Lettere å være journalist etter Beijing-OL

(16.03.09) I en rapport fra dr. Yao Xiaoling ved Universitetet i Oslo blir det slått fast at Beijing-OL bidro til å bedre arbeidsforholdene for utenlandske journalister i Kina. Selv om det fortsatt er lang veg å gå, mener Xiaoling at OL også har hatt flere positive effekter på utviklingen av frie medier i Kina.

av Kjetil Haanes

Både kinesiske myndigheter og den internasjonale olympiske komité IOC lovet full bevegelsesfrihet for utenlandske journalister under OL. Slik ble det ikke. Korrespondentklubben har fått innrapportert 67 tilfeller av innblanding i det journalistiske arbeidet under lekene. Journalistene opplevde å bli stoppet av lokale myndigheter, tibetanske områder var det forbudt å reise til, lokalt politi og lokale tjenestemenn ignorerte sentrale forordninger som skulle gjelde under lekene, og det var ikke fri tilgang til internett.

Selv om ikke Kina klarte å leve opp til lovnadene, mener Xiaoling at det har skjedd flere positive endringer. En av de viktigste skjedde 17. oktober, rett før Paralympics ble avsluttet. Da bekjentgjorde kinesisk UD nye regler på rapporteringsvirksomhet for utenlandske korrespondenter, basert på det olympiske regelverket. De nye forskriftene anerkjenner journalisters rett til å reise hvor de vil uten tillatelse og rett til å intervjue alle som er villige.

Men fortsatt må utenlandske journalister ha egen tillatelse for å reise til Tibet, eller til andre områder som er forbudt for utenlandske reportere.

Rapporten er utarbeidet av Senter for utvikling og miljø ved Universitetet, i samarbeid med den utenlandske korrespondentklubben i Beijing, og med støtte av Norsk Journalistlags Kina-utvalg.

 

Idium webpubliseringWEBPUBLISERING