Da Adressa-sjefene i romjula 2006 sendte ut en gladmelding om at alle ansatte skulle få 10 000 kroner i nyttårsgratiale etter tidenes rekordår, var det likevel ikke alle medarbeiderne som hadde grunn til å juble. Adresseavisen mente at ingen midlertidig ansatte skulle ha penger.

NJ-klubben i Adresseavisen, med støtte fra Norsk Journalistlag, fastslo at bedriften dermed la opp til ulovlig forskjellsbehandling. Det vil være i strid med både Journalistavtalen og arbeidsmiljøloven å frata midlertidig ansatte en slik bonus.

I Journalistavtalen § 2 nr. 3 (mellom NJ og MBL) er det avtalt at "midlertidig og fast ansatte skal likebehandles når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår". Også etter arbeidsmiljølovens kapittel 13 om diskriminering er det ulovlig å ha en slik forskjellsbehandling av fast og midlertidig ansatte, ettersom det i lovens § 13-1 (3) fastslås at de generelle reglene om diskrimineringsforbud "gjelder tilsvarende ved diskriminering av arbeidstaker som arbeider deltid eller er mildertidig ansatt".

I lovens § 13-2 (1) slås det utrykkelig fast at lønns- og arbeidsvilkår er omfattet av forbudet mot diskriminering. Etter norsk rett er det heller ingen tvil om at  nyttårsgratiale og andre bonuser er en del av lønns- og arbeidsvilkårene.

Nå har altså Adresseavisen etter 9 måneders tenketid kommet til samme konklusjon som NJ, og etterbetaler nær 210 000 kroner til de 24 midlertidig ansatte. Noen av dem får riktignok ikke full utbetaling, men et beløp som står i forhold til den tid de har vært ansatt. Det vil være lov, sålenge Adresseavisen foretok samme forholdsmessige utbetaling til fast ansatte som ikke hadde vært ansatt hele året.