Et arbeidslokale skal som hovedregel ha et gulvareal på minst 6 kvadratmeter per arbeidstaker hvis det skal utføres varige arbeidsoppgaver der. Arbeidstilsynet stiller også krav til takhøyde, luftvolum, lys, ventilasjon osv. Dette finnes i ”Veiledning om arbeidsplasser og arbeidslokaler”, som har nr. 529 av arbeidstilsynets veiledninger. Dette er en omfattende veiledning, og vi skal bare se på noen hovedpunkter.

Dagslys

Arbeidslokalet skal så vidt mulig har dagslys og utsyn. Dette er ikke noe absolutt krav. Hvis lokalene er romslige, det er god belysning og arbeidsmiljøet ellers er godt ivaretatt, kan det aksepteres hvis det ikke er praktisk mulig, eller forbundet med svært store kostnader å utbedre. Men det stilles mye strengere krav til nye virksomheter og nye lokaler enn til gamle. Arbeidstilsynet aksepterer ikke at det å sette inn vinduer i et lokale der dette er teknisk og praktisk mulig, er for kostnadskrevende.

Veiledningen fastslår at små rom uten dagslys ikke kan godtas som arbeidslokale da de gir en følelse av innestengthet, som det heter. For midlertidige og skiftende arbeidsplasser stilles det ikke krav om dagslys.

Det stilles også krav om at det skal være personalrom eller oppholdsrom og spiserom. Også spiserom skal ha dagslys og utsyn, dersom det er mulig, og arbeidstilsynet mener at det bør legges stor vekt på å finne løsninger, så arbeidstakerne kan ha spisepausen i dagslys. I veiledningen hevder arbeidstilsynet også at det må vurderes om ikke matpausen bør inkluderes i arbeidstiden hvis det ikke er mulig å skaffe spiserom med utsyn.

Kontorlandskap

Verken loven, forskriftene eller veiledningen sier noe om kontorlandskap. Når det gjelder synet på kontorlandskap, har dette skiftet i norsk arbeidsliv de siste årene. En periode var det ”moderne”, alle ville ha landskap. Senere kom det en periode hvor kontorveggene kom opp igjen, og nå ser det ut til at vi på nytt er i en fase hvor landskapene er på vei inn. Ikke minst på grunn av høye priser på kontorarealer. Det er plassbesparende. Men hvis et landskap skal være skikkelig utformet, spørs det om det er så veldig plassbesparende. Man kan selvfølgelig tilfredsstille kravene til dagslys i alle arbeidslokaler på den måten, men ellers kreves det ganske stort areale per arbeidstaker for at hensynet til støydemping, framkommelighet og tilstrekkelig trafikkareale skal ivaretas.

Vi reagerer ulikt på å sitte i landskap. Noen hevder at de ikke klarer å jobbe uten den hektiske aktiviteten det er i et landskap. Andre plages av bakgrunnsstøy, og klarer ikke å konsentrere seg. En løsning kan være å innrede små ”tenkebokser”, der medarbeidere som skal jobbe med noe som krever ro og konsentrasjon, kan sitte uforstyrret.

Klima

Klima, temperatur og ventilasjon er et tilbakevendende problem i norske redaksjoner. Det er ikke mange mediefolk som krysser av på ”meget tilfredsstillende” når de blir spurt om klimaforholdene på arbeidsplassen.

Slimhinneirritasjon i øyne, nese og hals; astma og høysnue, hyppige luftveisinfeksjoner, tørr hud, kløe, eksem, tretthet, hodepine og allmenn uopplagthet er symptomer mange journalister rapporterer om i arbeidsmiljøundersøkelser. Det er ikke tvil om at dårlig inneklima øker sykefraværet, og reduserer konsentrasjonsevne og effektivitet. Derfor er tiltak for å forbedre dette, lønnsomme investeringer for arbeidsgiveren i det lange løp.

Det er et sørgelig faktum at det finnes mange ”syke” hus som brukes som arbeidslokaler, og mange dårlige ventilasjonsanlegg eller klimaanlegg. Ofte strander utbedring på økonomi, til tross for lovens forutsetninger om at hensynet til økonomi ikke skal settes opp mot hensynet til arbeidstakernes helse og sikkerhet. Ofte skyldes dårlig effekt av ventilasjonsanlegg dårlig renhold eller manglende kunnskaper hos dem som bruker anleggene. Noen klimaproblemer kan åpenbart rettes ved enkle midler som bedre rengjøring og bedre opplæring av det personalet som har ansvaret for drift og vedlikehold av oppvarmings og kjølesystemer.

Arbeidstilsynets veiledning nr. 444 om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen er meget omfattende, og stiller krav til både luftkvalitet og temperatur, tilgang på friskluft osv. Økonomi eller ikke, veiledningen sier at lovens krav til forsvarlig inneklima ikke kan sies å være oppfylt hvis normverdiene fravikes, med mindre det er helt klart at avvikene ikke vil medføre en belastning på arbeidstakerne. Dette er et område hvor arbeidstilsynet er forholdsvis kjappe med å stille krav til arbeidsgiver (eller utleier) dersom ikke inneklimaet er tilfredsstillende.

Alle arbeidsplasser skal ha tilgang på ren uteluft. Noe så enkelt som vinduer til å åpne, er faktisk en god måte å sikre tilgang på frisk luft, med mindre vinduene vender ut mot sterkt forurenset luft, eller mye støy. Alle arbeidslokaler bør ha vinduer til å åpne, uansett hva leverandører av ventilasjonsanlegg sier.

Teppegulv i arbeidslokaler bør være tabu. Dette kan bli et dilemma, fordi mange ønsker teppegulv i landskap, for å dempe støy. Dette er imidlertid en dårlig løsning.

Uansett hva slags gulvbelegg eller innredning man velger, er rengjøring viktig. Dessverre ser vi ofte at dette er et område det spares på hvis man skal kutte budsjetter, og til tider gjør de ikke annet i en del mediebedrifter. Dette er i beste fall kortsiktige sparetiltak. Alle allergier og klimaproblemer forverres av dårlig renhold. Grunnen til at en del ventilasjonsanlegg fungerer dårlig er dårlig renhold i byggeperioden. Byggestøv kan plage arbeidstakerne i årevis etter at byggeperioden er slutt.

Arbeidstilsynets klimaveiledning advarer også mot feilaktig energisparing i form av såkalt ”omluft” – resirkulering av gammel luft (med mindre rensetiltakene er meget gode) og senking av temperatur i arbeidslokalet om natten og i helgen. Dette siste er ikke nødvendigvis energiøkonomisk heller. Når et lokale har vært nedkjølt vil det føles kaldere enn det er når oppvarmingen starter igjen, på grunn av kalde flater. Derfor vil vi ofte fryse selv etter at lokalene har nådd normaltemperatur ifølge gradestokken.

Temperatur

Kravene til temperatur i arbeidslokaler er relativt romslige. For lett arbeid bør temperaturen ligge mellom 19 og 26 grader. Grensene for laveste temperatur er i prinsippet absolutt. Lavere temperatur på kontorarbeidsplasser kan bare aksepteres over kortere tid som følge av driftsforstyrrelser.

Øvre temperatur er mer fleksibel. Arbeidstilsynet mener at høyere innetemperatur enn 26 grader må kunne aksepteres når utetemperaturen er høy, men ikke over lengre perioder (cirka to uker om sommeren).

Det er dokumentert at både for høy og for lav arbeidstemperatur øker faren for feilhandlinger og ulykker, og at for høy temperatur reduserer våkenhet og arbeidsevne. Ideelt sett mener ekspertene at temperaturen bør ligge under 22 grader, både av hensyn til energiforbruk og arbeidstakernes yteevne og konsentrasjon. Det er store individuelle forskjeller på hvor godt vi tåler kulde og varme, og veiledningen fastslår at det ideelle er oppvarmings/avkjølingssystemer som gir anledning til individuelle justeringer.

Utluftingen skal være slik at vi ikke utsettes for trekk. Luftbevegelse på mer enn 0,15 m per sekund defineres som trekk og skal unngås. Solavskjerming er stort sett en enkel og ikke så kostbar affære å gjøre noe med. Best er utvendige persienner, rullegardiner og markiser. De gir en varmereduserende effekt på 75 – 90 %, mens innvendige lyse gardiner og persienner gir 40 – 50 % reduksjon. Lys- og varmereflekterende vinduer finnes av svært ulik kvalitet, og varmereduksjonen kan variere fra 20 til 70%.

Støy

Støyforskriftene til arbeidsmiljøloven inneholder klare verdier for hva som er akseptabelt støynivå på arbeidsplasser. Men her er det viktig å skille mellom hørselsskadelig og helseskadelig støy. Lydnivået skal bli ganske høyt før det er hørselsskadelig, men selv støy på et forholdsvis lavt lydnivå kan være så enerverende og irriterende at det er helseskadelig. Og det er heller ikke nok å skille mellom ønsket eller uønsket lyd. Nivået på tenåringens musikkanlegg blir fort både helseskadelig og hørselsskadelig. Men det er bare foreldrene som opplever lyden som uønsket. Sånn er det i arbeidslivet også. Vi har ulike terskler for hva vi tolererer. Og det er et faktum at selv meget lav lyd kan gi helseskader.

Støy måles i decibel (dB), og måleenheten for den støyen øret oppfatter angis i dB(A). Forskriftene angir klare grenseverdier:

• I et arbeidslokale der det stilles store krav til vedvarende konsentrasjon eller er behov for å føre uanstrengt samtale skal lydnivået ikke overstige 55 dB (A). Dette er den verdien som normalt må kreves i redaksjonelle arbeidsmiljøer.
• For arbeid hvor det er viktig å føre samtaler, eller store krav til hurtighet eller oppmerksomhet er grensen 70 dB(A).
• For arbeidslokaler med støyende maskiner hvor det ikke stilles krav til konsentrasjon, oppmerksomhet eller samtale kan støy opp til 85 dB(A) godtas.
• Toppverdi for lydtrykk fra støykilder er på 130 dB(C).

Arbeidsgiver er pålagt å forsøke å holde støyen 10 dB(A) under disse toppverdiene. Hørselvern aksepteres normalt bare som et midlertidig hjelpemiddel, heter det i forskriften. Målsettingen skal altså være å holde støyen klart under de grenseverdier som finnes.

Arbeidsgiver plikter å stille hørselvern til disposisjon for arbeidstakere som oppholder seg i lokaler med over 85 dB(A) eller hvor lydtrykket kan komme over 130 dB(C).

Arbeidsgiver har også plikt til å skaffe hørselvern til arbeidstakere som oppfatter støyen som sjenerende, selv om den ikke overstiger grenseverdiene.

I moderne kontorbygg er det mange støykilder som til sammen kan gi helseplager. Selv meget lav, enerverende lyd kan gi hodepine og tretthetsfølelse, senke konsentrasjonsevnen og medvirke til stress. Støy fra pc’er, printere og ikke minst ventilasjonsanlegg er eksempler på stressfremkallende støy. Derfor bør kontormaskiner i størst mulig grad bygges inn, eller plasseres på underlag og i omgivelser hvor støyen får minst mulig anledning til å forplante seg. Støy fra ventilasjonsanlegg kan være vanskelig å gjøre noe med. Hensynet til støy må imidlertid være en viktig faktor i vurderingen av hva slags anlegg man skal velge. Riktig innstilling og finjusteringer kan også redusere støyplagen.

Lys

Lysforholdene er det det klages minst over i norske redaksjoner, men etter skjermenes inntog i redaksjonene er også lysforhold blitt vanskeligere. Lys krever mer omtanke og planlegging enn tidligere.

Det skal være god allmennbelysning i et arbeidslokale, og man skal om nødvendig ha plassbelysning på den enkelte arbeidsplass. Men like viktig som lysstyrken er plasseringen av belysningen.

Blending er det vanligste belysningsproblemet på norske arbeidsplasser. Vi kan snakke om fire typer blending:

1. Direkteblending fra armaturen.
2. Refleksblending, indirekte blending fra blanke flater som dataskjerm, skrivebord, vinduer, vegger, bilder og pyntegjenstander.
3. Kontrastblending når forskjellen mellom lyse og mørke flater er stor.
4. Overgangsblending når øyet utsettes for plutselige endringer i belysningen.

Eldre og de som fra før av har synsproblemer, er mest utsatt for de to siste typene blending.

Det som gjør det vanskelig å merke feil belysning, er at øyet er svært tilpasningsdyktig. Vi tilpasser oss lett dårlig lys, og merker det kanskje ikke før reaksjonen kommer i form av hodepine eller smerte og kløe i øynene.

De som er interessert i mer informasjon og litteratur om belysning henvises til Selskapet for lyskultur tlf. 67 10 28 40. Ellers kommer vi litt nærmere inn på temaet under avsnittet Arbeid ved dataskjerm.

Personalrom

Forskriftene til arbeidslokaler stiller også krav om at det skal finnes ulike typer personalrom. Alle arbeidsplasser skal ha et spiserom. Hvis det ikke er tilgang på kantine eller eget spiserom i arbeidslokalene, skal arbeidstakerne ha adgang til et sted utenfor arbeidsplassen hvor de kan spise.

Dersom arbeidet er av en slik art at det skal være pauser i arbeidet, må det også være tilgang på et egnet pauserom hvor de ansatte kan oppholde seg i pausene.

Det skal finnes garderober, atskilt for kvinner og menn, og atskilte toaletter for kvinner og menn. Kravet til separate dame- og herretoaletter kan fravikes på små arbeidsplasser. Det skal også finnes et sted hvor gravide eller ammende arbeidstakere har anledning til å legge seg nedpå og hvile.

Røykerom

Det er ikke noe krav om at det skal være røykerom, men arbeidslokalene skal være røykfrie. Hvis det er røykerom, stilles det krav til isolasjon og ventilasjon, slik at røyken ikke siger ut i arbeidslokalene.

Utstyr

§ 4-4 i arbeidsmiljøloven stiller krav til Tekniske innretninger og utstyr.

Kravene som stilles er at

• Tekniske innretninger og utstyr i virksomheten skal være konstruert og forsynt med verneinnretninger slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv og helse.
• Ved oppstilling og bruk av tekniske innretninger og utstyr skal det sørges for at arbeidstakerne ikke blir utsatt for uheldige belastninger ved støy, vibrasjon, ubekvem arbeidsstilling o.l.
• Tekniske innretninger og utstyr bør være konstruert og stilt opp slik at de kan betjenes av eller tilpasses arbeidstakere med ulike fysiske forutsetninger.
• Tekniske innretninger og utstyr skal til enhver tid være vedlikeholdt og passet.

Og det stilles krav både til arbeidsgiver som tar utstyret i bruk, importør/forhandler og produsent. Alle har et strafferettslig ansvar for at utstyret tilfredsstiller kravene som fastsettes i lov og forskrifter. På dette området finnes det en rekke forskrifter. Vi skal konsentrere oss om de tingene som er relevant for redaksjonelle arbeidsmiljøer, og det er først og fremst datateknologisk utstyr. Her finnes det både forskrifter og veiledning som gir retningslinjer og stiller krav.

Arbeid ved dataskjerm

Arbeid ved dataskjerm er dagligdags på de aller fleste arbeidsplasser i Norge i dag, og kravene som stilles til datautstyr er de samme som stilles til alt annet arbeidsutstyr vi bruker. Det skal være innrettet slik at vi ikke utsettes for uheldige fysiske og psykiske belastninger. Det finnes både forskrifter og ekstra utfyllende veiledning fra arbeidstilsynet om arbeid ved dataskjerm. Forskriften har nr. 1259, mens veiledningen har nr. 540

Arbeidsgiver skal under planlegging, ved innkjøp av utstyr og ved oppfølging av dataskjermarbeidsplasser vurdere hvilke påvirkninger som samlet kan føre til fysiske og/eller psykiske helseskader. Arbeidsgiver skal igangsette tiltak for å motvirke disse, heter det i forskriftens § 6.

Forskriften pålegger også arbeidsgiver å tilrettelegge arbeidet slik at det daglige arbeidet ved en dataskjerm regelmessig avbrytes av andre former for arbeidsoppgaver, eller hvor dette ikke er mulig, avbrytes av tid til nødvendig hvile og restituering slik at helseskadelige påvirkninger unngås. (§ 7).

Ved valg av utstyr og programvare stilles det en rekke krav (§ 8):

• a) programvaren skal være tilpasset oppgaven som skal utføres, og skal så langt som mulig være på norsk,
• b) programvaren skal være enkel å bruke og skal eventuelt kunne tilpasses brukerens kunnskaps- og erfaringsnivå, det kan ikke benyttes kvantitative eller kvalitative kontrollinnretninger uten at arbeidstakerne kjenner til dette,
• c) systemene skal gi arbeidstakerne opplysninger om arbeidets gang,
• d) systemene skal vise informasjon i et format og tempo som er tilpasset operatørene.

Det stilles krav til utstyret både til skjerm, tastatur, arbeidsbord eller –underlag, og arbeidsstol, (§ 9), og til fysisk miljø: Belysning, reflekser og blending, støy, varme, stråling, og fuktighet (§ 10).

Arbeidstakerne skal få tilbud om øyeundersøkelse og synsprøve både før de begynner arbeid ved dataskjermen, om nødvendig med jevne mellomrom, og selvfølgelig dersom de får synsproblemer som kan skyldes arbeidet ved skjermen.

Dersom undersøkelsen viser at det er nødvendig med briller eller synskorrigering, skal arbeidsgiveren dekke slike utgifter dersom vanlige synskorrigerende hjelpemidler ikke kan benyttes, heter det i forskriftens § 11.

I § 12 stilles det krav til opplæring og informasjon, og forskriftens siste paragraf, § 13, fastslår at arbeidstakerne har rett til å medvirke ved planlegging og vurdering av arbeidsmiljøet, og gjennomføring av nødvendige forebyggende tiltak.

Hva kan føre til helseskade?

Det var mange som var bekymret over alle de mulige skadevirkningene som kunne oppstå da datateknologien gjorde sitt inntog på norske arbeidsplasser. Naturligvis kan nytt utstyr gi nye helsebelastninger, men vi ser også at en rekke av de helseplagene vi hadde med gammeldags utstyr er blitt borte.

Forskning på helseplager på skjermarbeidsplasser gir en viss pekepinn om årsaker til enkelte vanlige plager. Dette bør tas med visse forbehold da det kan være flere mulige årsaker til plagene.

Symptom	Årsak
Øyetretthet	Feil avstand
Sviende øyne	Feil høyde på skjerm
Grus i øynene	Utydelig bilde
Rennende øyne	Flimrende bilde
Smerter - over øyne, -hodepine, -smerter i nakken	Reflekser/blending fra -taklys -plassbelysning -vindu -skjerm/tastatur -for lyst i rommet
Smerter i -rygg, -skuldre, -nakke -håndledd	-gal stol, -feilinnstilling på stol/bord, -feil vinkel på skjerm -ventetid, -press, -tidsfister
Alle plager	kan ha psykososiale årsaker

I følge arbeidstilsynets veiledning til arbeid ved dataskjerm er dette de viktigste helserisiki ved å arbeide på skjerm:

• Manglende mulighet for variasjon og individuell tilpasning av arbeidsoppgaver
• Kombinasjon av dataarbeid og tungt og ensidig arbeid
• Jobblæring gjennom håndbøker og manualer
• Utstyr plassert uten tanke på ergonomisk utforming og hensiktsmessighet
• Dårlig utformet utstyr
• Ikke-regulerbart utstyr
• Blending, reflekser og dårlig belysning
• Mangelfullt renhold, uryddige lokaler og arbeidsplasser
• Arbeidstaker har manglende kunnskap om kroppens behov for variasjon

Veiledningen forteller også hva som fremmer en god dataskjermarbeidsplass:

• Mulighet for individuell tilpasning av arbeidsoppgaver ut fra arbeidstakerens forutsetninger
• Riktig plassering av utstyret
• God utforming av utstyret
• Mulighet for individuelt tilpasset utstyr
• Opplysninger om utstyret er gitt på en oversiktlig og forståelig måte
• Riktig allmenn- og plassbelysning
• Tilfredsstillende klima og luftkvalitet
• Godt renhold, ryddige lokaler og arbeidsplasser
• Skjermer med lavest mulig feltstyrke
• Arbeidstaker har kunnskap om og muligheter til å variere arbeidsstillinger og bevegelser

Det er viktig å bruke mest mulig ressurser på forebyggende arbeid rettes. Målet må være å fjerne årsaken til problemene. Der dette ikke er mulig, må det iverksettes tiltak for å redusere de skadevirkningene, for eksempel ved endring av arbeidsoppgaver og arbeidsrutine eller ved bruk av hjelpemidler.

Arbeidsgiver har ansvar for å arbeide systematisk med virksomhetens helse, miljø og sikkerhet. I internkontrollsystemet skal bedriften beskrive hvordan man kartlegger og følger opp dataskjermarbeidsplasser.

Når systemer for planlegging og styring av aktiviteter innføres eller endres, skal arbeidstakerne og deres representanter trekkes med i arbeidet. Dersom bedriften har tilknyttet verne- og helsepersonale (VHP) – det vil si bedriftshelsetjeneste – skal også disse trekkes med i arbeidet, sier arbeidstilsynet i sin fortolkning av lov og forskrift.

Giftige- og helseskadelige stoffer

Tidligere utgjorde fotokjemikalier en ikke uvesentlig helserisiko for fotografer, fotolaboranter og andre som hadde sin daglige gange i mørkerommene. Nå er mørkerommene i ferd med å forsvinne fra norske mediebedrifter, og en viktig helserisiko er borte. NJs arbeidsmiljøutvalg lagde et lite hefte om arbeidsmiljø i mørkerom i 1991. Dette finnes fremdeles i kopiversjon i NJ, og kan fås ved henvendelse til sekretariatet.

Det foreligger strenge regler for håndtering og oppbevaring av helsefarlig stoffer, og § 4-5 regulerer dette. Her finnes også en rekke forskrifter, som kan fåes ved henvendelse til arbeidstilsynet.

I bedrifter som bruker helseskadelige stoffer stilles det strenge krav både til arbeidsprosessen og lagringen av stoffene. Igjen er kravene at arbeidet skal være fullt forsvarlig, og arbeidstakerne sikret mot ulykker, helseskader eller særlig ubehag.

Ellers er reglene at:

• Beholdere og emballasje for stoffene skal være tydelig merket med stoffenes navn og advarsel på norsk.
• Virksomheten skal føre register over slike stoffer med angivelse av stoffets navn, sammensetning, fysikalske og kjemiske egenskaper samt opplysninger om mulige giftvirkninger (toksikologiske data), risikomomenter, forebyggende tiltak og førstehjelpsbehandling.
• Virksomheten skal ha det nødvendige, utstyr for å hindre eller motvirke helseskader på grunn av stoffer.
• Farlige stoffer skal ikke brukes dersom de kan erstattes med stoffer som er mindre farlige for arbeidstakerne.

Det skal også foretas fortløpende kontroll med arbeidsmiljøet på slike arbeidsplasser.