Av Ina Lindahl, advokat i NJ
Hva er lovens formål?
Loven skal sikre redaksjonell frihet i media, slik at innholdet utelukkende skal være basert på en uavhengig journalistisk vurdering.
Dette er en kort og grei lov, og hvis man i tillegg lærer seg noen få avsnitt i forarbeidene, har man god oversikt over lovens innhold.
Hva sier hovedprinsippet i loven?
Hovedbestemmelsen i loven fastsetter uavhengighet i forhold til utgiver/eier. Det betyr at utgiver/eier ikke skal kunne blande seg inn i den daglige redaksjonelle driften og de løpende journalistiske beslutningene.
Innenfor mediets formålsparagraf og definerte grunnsyn skal det derfor være redaktøren som for eksempel tar avgjørelser om ansettelse av redaksjonelle medarbeidere, utvelgelse av materiale, presentasjon av vinklinger, bruk av journalistiske arbeidsmetoder mv.
Loven er ikke en ren lovfesting av hele Redaktørplakaten, men lovfester prinsippet om redaksjonell uavhengighet, som er ett av flere temaer i plakaten.
Hvem gjelder loven for?
Loven er medienøytral og omfatter redaksjonelle massemedier uansett plattform eller eier.
Her inkluderes dagsaviser og andre periodiske publikasjoner som driver produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt.
Kulturdepartementet tok i det første høringsutkastet ikke med fagblader, ukeblader og magasiner.
Dette møtte sterk motstand fra en samlet mediebransje, og resulterte i helomvending i andre høringsrunde.
Det står i loven at den ikke gjelder for medier som hovedsakelig er rettet mot medlemmer eller ansatte i organisasjoner. Men det er uttrykkelig presisert i forarbeidene at publikasjoner utgitt av fag- eller interesseorganisasjoner skal omfattes av loven, dersom de har betydelig nedslagsfelt ut over medlemsmassen og ambisjon om å være premissgiver i samfunnsdebatten på sitt felt.
I tillegg faller kringkastere og elektroniske massemedier som har tilsvarende funksjon som de tradisjonelle mediene innenfor loven.
Kan loven fravikes?
Redaktørplakaten er et avtaledokument som medieeiere frivillig binder seg til gjennom medlemskap i presseorganisasjonene.
For massemedier som er omfattet av mediefridomslova, er imidlertid lovens innhold ufravikelig.
Eiere i disse mediene kan derfor verken i arbeidskontrakt, vedtekter eller instrukser fastsette ordninger som strider mot
loven.
