Norsk Journalistlag skal i løpet av de neste ukene og månedene debattere hvordan den fremtidige mediestøtten bør se ut, for å komme med innspill til det departementsnedsatte mediestøtteutvalget. Rådgiver Trond Idås orienterte landsstyret om hva som skjedde på utvalgets høring om mediestøtte 4. februar.
 |
Et av de store spørsmålene har vært hvem som bør omfattes av nye ordninger. Mandatet til utvalget er at støtten skal plattformnøytral, altså at ikke bare papiraviser skal få produksjonsstøtte, og bare papir- avisene har momsfritak. Idås sa at det gjennomgående var enighet omkring dette ved høringen. Men hva er plattformnøytralitet? Betyr det like ordninger for alle, eller ulike ordninger for forskjellige medier?
Hvem er berettiget
Om støtten ikke bør være knyttet til papir i fremtiden, er det likevel ulike meninger om hvordan den bør utformes, og hvordan man skal definere hvem som skal få støtte. NJs forslag er å bruke en allerede omforent definisjon, som ligger i den nye mediefridomslova. Der heter det "dagsaviser og andre periodiske publikasjoner, kringkastere og elektroniske massemedier, som driver journalistisk produksjon og formidler nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt".
Idås sa seg enig med A-pressen som under høringen mente at det er medier som driver egenproduksjon av stoff som skal få mediestøtte, ikke f.eks. nettsteder som utelukkende klipper nyheter fra andre.
 |
| Landsstyrets Cecilie Klem |
 |
| Landsstyrets Audun Solberg |
Fagpressens forslag om at vesentlighet skal være et kriterium for å få støtte, har landsstyret liten tro på. Mange spurte hvordan vesentlig skal kunne defineres, og NJ-leder Elin Floberghagen sa at hun ikke har noen tro på at bransjen kan klare å bli enige om hva som er vesentlig journalistikk. - Jeg er sikker på at vi ikke en gang kommer til å bli enige rundt bordet her, sa hun til latter fra landsstyrets medlemmer. - Hva slags organ skal i tilfelle vurdere hvor vesentlig innholdet er?
Cecilie Klem og Audun Solberg fulgte opp senere i debatten med å diskutere hvorvidt det er stor forskjell på vesentligheten i journalistikken i Dagbladet på lørdag og Kvinner og Klær.
Økonomi
NJs leder Elin Floberghagen var opptatt av at vi ikke starter på år 0 i mediestøtten. - Vi må ta flere hensyn når vi skal utforme en ny mediestøtte, sa hun.
 |
Omkring 300 millioner kroner går i dag til produksjonsstøtte, mens momsfritaket representerer omkring 1,5 milliarder kroner om opplagene er på dagens nivå. NJ mener dagens ordninger har vært avgjørende for det mediemangfoldet vi har i dag. De har gitt insitament til nyetablering og bidrar til redaksjonell kvalitet. Aviser som får produksjonsstøtten har ikke lov å ta ut utbytte, og overskuddet kan dermed brukes til å lage avis.
 |
| Generalsekretær Jahn Arne Olsen |
Dessuten har støtten gitt mediebedriftene en sterkere økonomisk stilling, muligheter til å satse på nye plattformer, og videreføre de publisistiske prinsippene på nett. Seks av de ti største nettstedene er eid av de store mediekonsernene, og det er et særtrekk ved Norge at de etablerte mediebedrifter er ledende på nett. Samtidig har NJ også pekt på at dagens ordninger har negative sider ved seg, som at de er konkurransevridende til fordel for papir, og at de virker sementerende, uten å ha hindret nedleggelse av mange nr 2-aviser.
NJs generalsekretær Jahn Arne Olsen minnet om at momsfritaket er en subsidiering av leseren, som gjør journalistikken lettere tilgjengelig, mens produksjonsstøtten går direkte til mediebedriftene.
Mediestøtteutvalget skal komme med minst ett forslag som er innenfor den okonomiske rammen som eksisterer i dag. Imidlertid regner man med at uten momsfritaket ville opplagene være mindre og momsfritaket ville representere en mindre sum.
NJ mot moms på det frie ord
Dersom flere skal nyte godt av mediestøtte, er spørsmålet hvordan dette kan gjøres innenfor dagens rammer. En tanke er at man går for en lav moms og at den momsen som kommer inn finansierer utvidelsen av støtten. I Sverige er momsen for mediene 8 prosent. Trond Idås sa at selv en liten økning av prisen ut til leserne, kan bidra til ytterligere opplagsnedgang. NJ har derfor gått i mot også lav moms.
I høringen ble det argumentert sterkt, ikke minst fra mediekonsernene, for å videreføre fritaket for merverdiavgift (moms).
Jørn Wad pekte også på at innføring av moms kan gjøre likviditeten vanskeligere for særlig de små meningsbærende aviser, ettersom momsinnbetaling og inntekter ikke nødvendigvis kommer paralelt.
Lisensavgift på nettabonnement
NJ har kommet med forslag til å utrede en ny inntektskilde, en lisens på nettabonnement. MBL-har allerede regnet på dette og et anslag er at dette kan gi inntekter på 400 millioner i året. Tanken er at dette kan brukes til støtte til nettmedier. Trond Idås sammenliknet lisens på nett med TV2-finansieringen. Det betyr at de tekniske distributørene i praksis tar betaling på vegne av innholdsleverandørene. Idås pekte på at 6 av de 10 største nettstedene er redaksjonelle medier, og at de har en viktig samfunnsfunksjon som myndighetene er pålagt å tilrettelegge for disse gjennom Grunnloven.
 |
| NJs nestleder Thomas Spence |
Lars Løkkebø mente at lisens på nett og mobil er interessant. Han sa at noen tjener gode penger på vårt innhold, og tenkte på telefon- og bredbåndsleverandører. Også Carine Johansen mente lisens på nettabonnement er en spennende tanke som må diskuteres mer. Cecilie Klem var derimot mer skeptisk. - Nettet er alt, tv er ikke alt, sa hun, og spurte landsstyret hvordan kan NJ kan være for nettlisens. Jørn Wad så imidlertid ingen forskjell medllom NRK-lisens og lisens på nett.
Jahn Arne Olsen ba landsstyret huske at de redaksjonelle mediene ikke er alene på nett. - Musikk- og filmbransjen vil trolig stille seg i køen for å få av disse pengene, og hvordan skal man skille mellom lovlig og ulovlig bruk av nettet? Jeg vil ikke utelukke framtidige inntektsmuligheter på nett, men dette forslaget impliserer flere problemstillinger, sa han.
Thomas Spence mente de redaksjonelle nettavisene bidrar med et gode som alle nyter godt av, men som ingen betaler for. - Men det er jo ikke gratis å gå på nett. Du må dra kortet for å komme på nett, sa han, og mente at det må betales for kollektive goder, gjennom økt pressestøtte som må utvides til også elektroniske medier.
Støtte til enkeltjournalister
Mediekommentator og tidligere NJ-leder Sven Egil Omdal har foreslått at noe av mediestøtten bør gå til frittstående journalistgrupper og -miljøer. Han mener dette kan gi verdifulle graveprosjekter, og begrunner ønsket med at dagens og fremtidens medieeiere ikke vil bruke penger på kostbar journalistikk.
 |
| Landsstyremedlem Eva Stabell |
Eva Stabell var i likhet med mange i landsstyret svært skeptisk til det hun kaller statsfinansiert gravejournalistikk. Audun Solberg mente også at det vil være vanskelig og krevende å avgrense hvem skal få slik støtte. - Hva søker du på - ditt gode navn og rykte eller spesielle prosjekter, spurte han. - Skal det sitte en byråkrat i departementet og vurdere? Dette må bli tilfeldig.
Carine Johansen sa at hun deler Omdals bekymring for at det blir mindre gravejournalistikk i redaksjonene. Men hun mente kampen for at redaksjonene skal bruke penger på gravejournalistikk er det viktigste og at den må fortsette uten et signal om at vi resignerer. Åsne Haugli stilte spørsmål ved det prinsippielle i at "han derre staten" skal sitte og vurdere hvem som skal grave i hva. Hun lurte på om det eventuelt kan gis en ramme til pressens egne organisasjoner, slik at disse kan fordele midler.
NJs nestleder Thomas Spence mener at innfallsvinkelen til Omdal er feil. - Vi kan ikke isolere gravejournalistikk til små miljøer. Gravingen skal gjøres hver dag i alle redaksjoner. Dette handler om veier og barnehager og er ikke bare prestisjeprosjekter. Vi kan ikke frita mediebedriftene for dette ansvaret. Hver enkelt journalist og redaksjon skal ha gravingen i ryggmargen. Vi skal ikke avlaste eierne og oss selv for den viktigste oppgaven vi gjør som journalister. Vi har ikke råd til å spise opp støtten og spre den tynt utover, sa han.
Hurtig tempo
 |
| NJs leder Elin Floberghagen (foto: Terje Bendiksby, Scanpix) |
NJs leder Elin Floberghagen sitter i det regjeringsoppnevnte utvalget. Hun forklarte at det i bransjen nå jobbes med flere undersøkelser og kartlegginger. TNS Gallup skal gjøre en kanalvalgsundersøkelse, som finansieres av NJ sammen med Mediebedriftenes Landsforening og NRK. Den skal svare på hvilke medier publikum bruker, hvorfor de velger de mediene de gjør, og hva de bruker de ulike mediene til.
Høgskolen i Volda arbeider med et prosjekt der de ser på hvem som faktisk produserer nyhetene, og hvilke veier de tar i mediejungelen. Norsk Redaktørforening og NJ har tillatt Universitetet i Bergen å sende en undersøkelse til sine medlemmer om hvordan de opplever at undersøkende journalistikk finansieres. Og så skal det gjøres en analyse av hva slags mediestøtte som finnes i andre europeiske land. Bare i Norden er det store forskjeller. I Finland gis for eksempel mediestøtten til de politiske partier, som så bestemmer om de vil gi støtten videre til bestemte medier eller bruke pengene på egne informasjonsorganer.
Prosess i NJ
Landsstyret, lagsledere og lederne av de største NJ-klubbene skal diskutere mediestøtte på landsrådet 23. mars. Landsstyret vil så søke å konkludere hvordan NJs holdning skal være på sitt mediepolitisk plattform - bidrag inn i det videre arbeidet - .... møte i juni 2010. NJs interne mediestøtteutvalg jobber paralelt med dette for å kunne avgi sin høringsuttalelse til det regjeringsoppnevnte medieøkonomiutvalget.
NJs leder Elin Floberghagen spurte om hva NJ mener med landsmøtevedtaket om at NJ er for økt og utvidet mediestøtte? - Hvis vi må prioritere, hva velger vi da? Da kommer dilemmaene for fullt i organisasjonen. Alle vil sloss om de midlene som er. Det er den krevende øvelsen, avsluttet hun.
