NJ har tett program hos meklingsmannen i disse dager. NRK-meklingen har frist kl. 24:00 torsdag 8.juni, mens NAL-meklingen
starter onsdag 14. juni, med meklingsfrist 19. juni kl. 24:00. NJ har varslet plassfratredelse for drøye 3500 medlemmer i
trykt presse og 1425 medlemmer i NRK.
Etter bruddene i de to oppgjørene har NJ hatt de aller fleste klubbene inn til tariffkonferanser, med gjennomgang av forhandlingssituasjonen ved bruddet og mobilisering til konflikt.
I NRK dreier oppgjøret seg om å kneppe inn på lønnsgapet mellom NRK-journalistene og de 10 største avisene. Dette forpliktet NRK seg til i avtalen avsluttet streiken i 1990. I NAL er det ny opphavsrettsavtale og minstelønn over 200 000 kroner som er hovedkravene. I tillegg kommer blant annet en videreføring av ordningen med en ekstra ferieuke for medlemmer med mer enn 10 års ansiennitet.
Bruddet i de frivillige NRK-forhandlingene kom torsdag 18. mai etter forhandlingene hadde sneglet seg fram siden begynnelsen av april. Lønn på nivå med de 10 største redaksjonene har vært hovedkravet for journalistene i NRK de siste ti årene. I 1990 avtalte partene en opptrappingsplan med en målsetting om å komme opp på nivå med storavisene.
Utviklingen det siste året har imidlertid gått i motsatt retning: Avstanden har økt med 8200 kroner på ett år slik at gapet nå er drøye 66 000 kroner. Dette har skapt sterke reaksjoner blant journalistene.
NJ gikk til meklingen med en kravpakke som gir medlemmene en gjennomsnittlig lønnsøkning inneværende år på 4,24 prosent. Tilbudet fra bedriften var på beskjedne 2,02 prosent, 6251 kroner. Avstanden skyldes blant annet NJs krav om ny reiseavtale, bedre helgeskjermingsgodtgjørelse, nytt trinn på minstelønnsstigen og et generelt tillegg på 6000 kroner. I tillegg kommer at NRK-journalistene krever en ekstra friuke etter 10 års ansiennitet, noe de fleste andre norske journalister har hatt i flere tiår. I siste nummer av NRKjournalisten er det flere detaljer om NRK-oppgjøret.
NJ har utarbeidet forslag til ny opphavsrettsavtale, som vil regulere journalistenes andel av inntektene fra viderebruk av stoff. Dette gjelder både tradisjonell gjenbruk av stoff som stoffutveksling mellom aviser og videresalg av foto, og viderebruk av redaksjonelt stoff i nye medier og ved digital kopiering. NJ krever også å få styrket journalistenes ideelle rett til å nekte misbruk av tekst og bilder i reklame og lenking mellom redaksjonelt stoff og reklame.
Avtaleutkastet bygger på prinsippene i eksisterende avtaleverk, hvor NAL/UA aksepterer at det skal betales et særskilt vederlag dersom stoffet videreutnyttes i internettutgaver og databaser - selv om dette skjer i utgivers egen regi. NJ ønsker å sikre journalistene kontroll med viderebruken av stoff og andel av inntektene fra utgivernes nye digitale forretningsområder og utskilte nettselskaper som bygger mye av sin virksomhet på viderebruk på gjenbruk av opphavsrettsbeskyttet stoff.
Kjernen i striden er uenigheten om hvor store deler av opphavsretten journalistene har overført til bedriften gjennom ansettelsesforholdet. NJ mener at Åndsverkloven og eksisterende avtaleverk legger klare begrensninger på hvor mye som er overført, mens NAL/UA ønsker seg et mer amerikansk system - hvor arbeidstakerne gir slipp på det meste gjennom ansettelsesforholdet. NAL/UAs krav om at opphavsrettsparagrafen tas ut av tariffavtalen ville innebære at journalistene mister konfliktretten på opphavsrettsspørsmål. Et krav som i realiteten betyr en overføring av journalistenes opphavsrett til utgiver.
Også selve utgiver-begrepet er i fokus. NJ legger til grunn den tradisjonelle fortolkningen; at utgiver er virksomheten hvor journalisten oppfyller sin arbeidskontrakt. Arbeidsgiverne ønsker å utvide fortolkningen til også å omfatte selskaper som er eiet av utgiveren, muligens også selskaper innenfor samme konsern. Problemstillingen er svært aktuell ettersom flere avishus er i ferd med å skille ut virksomhetens satsing på nye medier i egne nett-selskaper, og å videreutvikle systemene for stoffutveksling mellom bedriftene innenfor samme konsern. De nye mediene baserer seg i stor grad på å formidle stoff som er produsert for avisutgaven i morselskapet. Arbeidsgivernes iver etter å endre forståelsen av utgiver-begrepet har sin rot i at det i eksisterende avtaleverk forutsettes en avtale om økonomisk kompensasjon med journalistene dersom utgiver skal selge/overføre stoffet til et annet selskap.
For NJ var det umulig å gå inn i forhandlinger på andre områder før man var i gang med reelle forhandlinger om opphavsretten.
NAL/UA varslet imidlertid at de anser det som umulig å videreføre ordningen med en ekstra ferieuke for journalister med mer enn 10 års ansiennitet - noe som har ligget i avtalen i drøye 50 år. Argumentet er at når LO nå har forhandlet fram en 5. ferieuke, kan ikke NJ regne med å få noe mer for noen av sine grupper. Det samme gjelder kravet om full lønn i hele perioden for fedre som tar ut pappapermisjon. På begge disse områdene har NAL bundet seg opp gjennom protokoller med LO-forbundene NGF, NTF og HK, hvor det slås fast at dersom NJ forhandler fram bedre ordninger enn hva LO har fått, skal LO-medlemmene ha rett på det samme. I praksis betyr dette at NJ også forhandler på vegne mange tusen LO-medlemmer på disse områdene.
I tillegg til opphavsrett, ferie og sosiale ordninger har NJ et høyt prioritert krav om å løfte minstelønnsnivået for journalister fra i underkant av 180 000 kroner til 200 000 kroner. Dette vil vi få til gjennom en såkalt teknisk overføring, som vil si at 20 000 kroner flyttes fra det personlige tillegget til minstelønnssatsen. I praksis betyr dette at de ca. 370 medlemmene som har mindre enn 20 000 kroner i personlig tillegg får differansen opp til 20 000 kroner pluss det generelle tillegget i lønnstillegg i år.
Arbeidsgiverne viser heller ingen stor vilje til å bruke mer penger på etter- og videreutdanning. NJ krever rett til START-kurs for journalister uten journalistfaglig utdanning, samt videreføring av STUP-ordningen til å gjelde lengre løp for videreutdanning, inkludert såkalt formelt kompetansegivende utdanning (universitets- eller høyskolekurs) og dermed permisjoner på inntil fire måneder.
Oppgjøret går nå til mekling. Meklingsfristen blir tidligst 19. juni i NAL-området, og 30. juni i UA-området. Nærmere informasjon følger.
De øvrige kravene finner du her:
Krav til NAL
Krav til UA
Norsk Journalistlags krav til NAL ved tariffoppgjøret 2000
Vi viser til vårt brev, datert 7. april 2000, og vil med dette fremme følgende økonomiske krav:
I. Generelt tillegg
Norsk Journalistlag krever et generelt tillegg på kr 3 750, tilsvarende 1,2% av fast årslønn. Tillegget gis på minstelønnssatsene med virkning fra 1. april.
II. Ekstraordinær heving av minstelønnssatsene
Minstelønnssatsene heves ekstraordinært med kr 20 000, med motregning i personlig tillegg.
III. Ulempesatser
§ 24.2 Ulempetillegg - morgen
Satsen økes med kr 30 til kr 70
§ 25.2 Ulempetillegg - kveld
Satsen økes med kr 10 til kr 225.
§ 26 Helgeskjermingstillegg
1. Satsen økes med kr 140 til kr 500.
2. Satsen økes med kr 440 til kr 1000.
Norsk Journalistlags krav til UA ved tariffoppgjøret 2000
Vi viser til vårt brev, datert 7. april 2000, og vil med dette fremme følgende økonomiske krav:
I. Generelt tillegg
Norsk Journalistlag krever et generelt tillegg på kr 4 075, tilsvarende 1,2% av fast årslønn. Tillegget gis på minstelønnssatsene med virkning fra 1. april.
II. Likelønnstillegg
NJ konstaterer at NJs og NALs felles lønnsstatistikk viser en uforklarlig forskjell i mannlige og kvinnelige medarbeideres personlige lønninger - i kvinnenes disfavør. NJ vil analysere tallmaterialet nærmere, og kommer tilbake med konkrete krav i løpet av forhandlingene.
III. Ekstraordinær heving av minstelønnssatsene
Minstelønnssatsene heves ekstraordinært med kr 20 000, med motregning i personlig tillegg.
IV. Ulempesatser
§ 24.2 Ulempetillegg - morgen
Satsen økes med kr 30 til kr 70
§ 25.2 Ulempetillegg - kveld
Satsen økes med kr 10 til kr 225.
§ 26 Helgeskjermingstillegg
1. Satsen økes med kr 170 til kr 750.
2. Satsen økes med kr 420 til kr 1200.
Etter bruddene i de to oppgjørene har NJ hatt de aller fleste klubbene inn til tariffkonferanser, med gjennomgang av forhandlingssituasjonen ved bruddet og mobilisering til konflikt.
I NRK dreier oppgjøret seg om å kneppe inn på lønnsgapet mellom NRK-journalistene og de 10 største avisene. Dette forpliktet NRK seg til i avtalen avsluttet streiken i 1990. I NAL er det ny opphavsrettsavtale og minstelønn over 200 000 kroner som er hovedkravene. I tillegg kommer blant annet en videreføring av ordningen med en ekstra ferieuke for medlemmer med mer enn 10 års ansiennitet.
Penger i NRK
Første meklingsdag førte ikke til nevneverdig bevegelse i NRK-oppgjøret. Partene møttes onsdag 7. juni kl. 13:00, og holdt på til nærmere midnatt. NRK viste fortsatt liten vilje til bevege seg på økonomien i oppgjøret. Det er her det må skje noe på meklingens siste dag dersom man skal unngå streik fra fredag 9. juni.Bruddet i de frivillige NRK-forhandlingene kom torsdag 18. mai etter forhandlingene hadde sneglet seg fram siden begynnelsen av april. Lønn på nivå med de 10 største redaksjonene har vært hovedkravet for journalistene i NRK de siste ti årene. I 1990 avtalte partene en opptrappingsplan med en målsetting om å komme opp på nivå med storavisene.
Utviklingen det siste året har imidlertid gått i motsatt retning: Avstanden har økt med 8200 kroner på ett år slik at gapet nå er drøye 66 000 kroner. Dette har skapt sterke reaksjoner blant journalistene.
NJ gikk til meklingen med en kravpakke som gir medlemmene en gjennomsnittlig lønnsøkning inneværende år på 4,24 prosent. Tilbudet fra bedriften var på beskjedne 2,02 prosent, 6251 kroner. Avstanden skyldes blant annet NJs krav om ny reiseavtale, bedre helgeskjermingsgodtgjørelse, nytt trinn på minstelønnsstigen og et generelt tillegg på 6000 kroner. I tillegg kommer at NRK-journalistene krever en ekstra friuke etter 10 års ansiennitet, noe de fleste andre norske journalister har hatt i flere tiår. I siste nummer av NRKjournalisten er det flere detaljer om NRK-oppgjøret.
Ingen vilje fra NAL
De frivillige forhandlingene i trykt presse brøt sammen ettersom NAL og Ukepressen ikke var villige til å redigere og oppdatere eksisterende opphavsrettsavtale. Avtalen har vesentlige mangler i forhold til videreutnyttelsen av stoff som nå skjer i nye digitale mediene.NJ har utarbeidet forslag til ny opphavsrettsavtale, som vil regulere journalistenes andel av inntektene fra viderebruk av stoff. Dette gjelder både tradisjonell gjenbruk av stoff som stoffutveksling mellom aviser og videresalg av foto, og viderebruk av redaksjonelt stoff i nye medier og ved digital kopiering. NJ krever også å få styrket journalistenes ideelle rett til å nekte misbruk av tekst og bilder i reklame og lenking mellom redaksjonelt stoff og reklame.
Avtaleutkastet bygger på prinsippene i eksisterende avtaleverk, hvor NAL/UA aksepterer at det skal betales et særskilt vederlag dersom stoffet videreutnyttes i internettutgaver og databaser - selv om dette skjer i utgivers egen regi. NJ ønsker å sikre journalistene kontroll med viderebruken av stoff og andel av inntektene fra utgivernes nye digitale forretningsområder og utskilte nettselskaper som bygger mye av sin virksomhet på viderebruk på gjenbruk av opphavsrettsbeskyttet stoff.
Kjernen i striden er uenigheten om hvor store deler av opphavsretten journalistene har overført til bedriften gjennom ansettelsesforholdet. NJ mener at Åndsverkloven og eksisterende avtaleverk legger klare begrensninger på hvor mye som er overført, mens NAL/UA ønsker seg et mer amerikansk system - hvor arbeidstakerne gir slipp på det meste gjennom ansettelsesforholdet. NAL/UAs krav om at opphavsrettsparagrafen tas ut av tariffavtalen ville innebære at journalistene mister konfliktretten på opphavsrettsspørsmål. Et krav som i realiteten betyr en overføring av journalistenes opphavsrett til utgiver.
Også selve utgiver-begrepet er i fokus. NJ legger til grunn den tradisjonelle fortolkningen; at utgiver er virksomheten hvor journalisten oppfyller sin arbeidskontrakt. Arbeidsgiverne ønsker å utvide fortolkningen til også å omfatte selskaper som er eiet av utgiveren, muligens også selskaper innenfor samme konsern. Problemstillingen er svært aktuell ettersom flere avishus er i ferd med å skille ut virksomhetens satsing på nye medier i egne nett-selskaper, og å videreutvikle systemene for stoffutveksling mellom bedriftene innenfor samme konsern. De nye mediene baserer seg i stor grad på å formidle stoff som er produsert for avisutgaven i morselskapet. Arbeidsgivernes iver etter å endre forståelsen av utgiver-begrepet har sin rot i at det i eksisterende avtaleverk forutsettes en avtale om økonomisk kompensasjon med journalistene dersom utgiver skal selge/overføre stoffet til et annet selskap.
For NJ var det umulig å gå inn i forhandlinger på andre områder før man var i gang med reelle forhandlinger om opphavsretten.
NAL/UA varslet imidlertid at de anser det som umulig å videreføre ordningen med en ekstra ferieuke for journalister med mer enn 10 års ansiennitet - noe som har ligget i avtalen i drøye 50 år. Argumentet er at når LO nå har forhandlet fram en 5. ferieuke, kan ikke NJ regne med å få noe mer for noen av sine grupper. Det samme gjelder kravet om full lønn i hele perioden for fedre som tar ut pappapermisjon. På begge disse områdene har NAL bundet seg opp gjennom protokoller med LO-forbundene NGF, NTF og HK, hvor det slås fast at dersom NJ forhandler fram bedre ordninger enn hva LO har fått, skal LO-medlemmene ha rett på det samme. I praksis betyr dette at NJ også forhandler på vegne mange tusen LO-medlemmer på disse områdene.
I tillegg til opphavsrett, ferie og sosiale ordninger har NJ et høyt prioritert krav om å løfte minstelønnsnivået for journalister fra i underkant av 180 000 kroner til 200 000 kroner. Dette vil vi få til gjennom en såkalt teknisk overføring, som vil si at 20 000 kroner flyttes fra det personlige tillegget til minstelønnssatsen. I praksis betyr dette at de ca. 370 medlemmene som har mindre enn 20 000 kroner i personlig tillegg får differansen opp til 20 000 kroner pluss det generelle tillegget i lønnstillegg i år.
Arbeidsgiverne viser heller ingen stor vilje til å bruke mer penger på etter- og videreutdanning. NJ krever rett til START-kurs for journalister uten journalistfaglig utdanning, samt videreføring av STUP-ordningen til å gjelde lengre løp for videreutdanning, inkludert såkalt formelt kompetansegivende utdanning (universitets- eller høyskolekurs) og dermed permisjoner på inntil fire måneder.
Oppgjøret går nå til mekling. Meklingsfristen blir tidligst 19. juni i NAL-området, og 30. juni i UA-området. Nærmere informasjon følger.
NJs krav til NAL og UA
NJ overleverte de økonomiske kravene for tariffoppgjøret 2000 til Norske avisers Landsforening og Ukepressens Arbeidsgiverforening torsdag 11. mai. Kravene er gjengitt nedenfor.De øvrige kravene finner du her:
Krav til NAL
Krav til UA
Norsk Journalistlags krav til NAL ved tariffoppgjøret 2000
Vi viser til vårt brev, datert 7. april 2000, og vil med dette fremme følgende økonomiske krav:
I. Generelt tillegg
Norsk Journalistlag krever et generelt tillegg på kr 3 750, tilsvarende 1,2% av fast årslønn. Tillegget gis på minstelønnssatsene med virkning fra 1. april.
II. Ekstraordinær heving av minstelønnssatsene
Minstelønnssatsene heves ekstraordinært med kr 20 000, med motregning i personlig tillegg.
III. Ulempesatser
§ 24.2 Ulempetillegg - morgen
Satsen økes med kr 30 til kr 70
§ 25.2 Ulempetillegg - kveld
Satsen økes med kr 10 til kr 225.
§ 26 Helgeskjermingstillegg
1. Satsen økes med kr 140 til kr 500.
2. Satsen økes med kr 440 til kr 1000.
Norsk Journalistlags krav til UA ved tariffoppgjøret 2000
Vi viser til vårt brev, datert 7. april 2000, og vil med dette fremme følgende økonomiske krav:
I. Generelt tillegg
Norsk Journalistlag krever et generelt tillegg på kr 4 075, tilsvarende 1,2% av fast årslønn. Tillegget gis på minstelønnssatsene med virkning fra 1. april.
II. Likelønnstillegg
NJ konstaterer at NJs og NALs felles lønnsstatistikk viser en uforklarlig forskjell i mannlige og kvinnelige medarbeideres personlige lønninger - i kvinnenes disfavør. NJ vil analysere tallmaterialet nærmere, og kommer tilbake med konkrete krav i løpet av forhandlingene.
III. Ekstraordinær heving av minstelønnssatsene
Minstelønnssatsene heves ekstraordinært med kr 20 000, med motregning i personlig tillegg.
IV. Ulempesatser
§ 24.2 Ulempetillegg - morgen
Satsen økes med kr 30 til kr 70
§ 25.2 Ulempetillegg - kveld
Satsen økes med kr 10 til kr 225.
§ 26 Helgeskjermingstillegg
1. Satsen økes med kr 170 til kr 750.
2. Satsen økes med kr 420 til kr 1200.
