Et veiledningshefte for tillitsvalgte.

Hva nå?

Forholdene for midlertidig ansatte i redaksjonene er blitt vanskeligere de siste årene. Kampen om de faste jobbene er blitt hardere. Arbeidsgiverne er blitt mer kyniske. Mange midlertidige ansatte er i en situasjon der de ikke vil eller ikke kan slåss for sine rettigheter. Kontakten både med ledelsen og klubben er ofte dårlig. De midlertidige har ikke noe nettverk i redaksjonen. 
Norsk Journalistlags ledelse, landsstyret, lokallagene og klubbledere er enige om at tiden er overmoden for å gjøre noe med dette. 

Regjeringen har i høst fremmet et lovforslag som åpner for økt bruk av midlertidig ansatte. NJs sterke motstand mot dette er en meget viktig politisk kamp. Om forslaget blir vedtatt får reglene om likebehandling av alle arbeidstakere enda større betydning. Det fordi antallet midlertidig ansatte mest sannsynlig vil øke dramatisk ? på bekostning av faste stillinger.

Uansett utfall av prosessen som foregår i Stortinget nå, vil reglene om likebehandling gjelde. Denne kampen må fortsette med uforminsket styrke.

Dette heftet er en utdypning av de problemstillinger vår brosjyre om midlertidig ansatte tar opp. Det handler om rettigheter for journalister uten fast jobb.

Lovforslaget

Gjennom mange år har det vært en politisk målsetting å sikre flest mulig fast arbeid. Derfor er hovedregelen at arbeidstakere skal ansettes i faste stillinger. I dag er det bare helt unntaksvis lov til å ansette midlertidig (se Arbeidsmiljølovens §58).
Regjeringens lovforslag bryter dramatisk med denne målsettingen. Forslaget har fire hovedelementer:

? Det åpnes for en generell adgang til å inngå midlertidige ansettelser for til sammen 12 måneder over en periode på 3 år for en og samme arbeidstaker.
? Adgangen til å inngå midlertidig ansettelse «når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i bedriften» (§ 58 A nr. 1 bokstav a) oppheves og erstattes med en adgang til midlertidig ansettelse «når arbeidstaker bare trengs for å utføre et bestemt oppdrag».
? Dagens adgang til å inngå tariffavtale om adgangen til midlertidig tilsetting for arbeidstakere som skal utføre kunstnerisk arbeid, forskningsarbeid eller arbeid i forbindelse med idrett, utvides til å gjelde innenfor alle deler av arbeidslivet.
? Arbeidstaker som har vært midlertidig ansatt i mer enn 4 år sammenhengende, får det samme oppsigelsesvernet som en fast ansatt. Dette gjelder likevel ikke for de som er midlertidig tilsatt etter § 58 A nr. 1 bokstav c) - e) (arbeidsmarkedstiltak, åremål og innenfor den organiserte idretten).

Som man ser vil bruk av midlertidig ansatte bli en hovedregel, dersom forslaget vedtas.  Arbeidsgiver kan av en hvilken som helst grunn ansette arbeidstaker midlertidig. Og arbeidsgiver kan benytte så mange midlertidig ansatte det er behov for. Det finnes ingen skranker, med unntak for regelen om at arbeidstaker ?bare? kan være midlertidig ansatt i inntil 12 måneder i løpet av en treårsperiode.  Det vil føre til kyniske tilstander på arbeidsmarkedet og i realiteten en 12 måneders prøvetidsperiode for den som ansettes. Om arbeidsgiver da overhodet ser annet behov enn en fast kjernestab supplert med løsmedarbeidere - som midlertidig ansatte og frilansere.

Vi frykter ytterligere bemanningskutt i bransjen.  Flere vil måtte vente i lang tid før fast jobb oppnås.  Forslaget representerer dermed også en lovfesting av et A- og B lag, hvor det kan være tilfeldig hvem som når opp.

Kampen om likebehandling av arbeidstakere er et stort og viktig arbeidsområde for alle NJs klubbledere. Vi oppfordrer til at det gjøres et godt stykke arbeid på området nå.

Regjeringens forslag i Ot. prp. Nr. 12 (2003-2004) kan studeres nærmere på
www.odin.no under publikasjoner.

Hvem?

Dagens lovgivning:
Midlertidig ansatte er ulike grupper vikarer (ferie, sykdom, permisjon), men også løsmedarbeidere og ekstrahjelp. Men tilkallingsvikarer og ekstrahjelp kan likevel ha så fast tilknytning til bedriften at de har krav på fast ansettelse ? for eksempel i deltidsstilling.

Midlertidig ansatte er rettslig sett arbeidstakere. Arbeidsgiver har på samme måte som overfor fast ansatte rett til å styre og disponere den ansattes tidsbruk og gjøremål i den avtalte arbeidstid - selv om det bare skulle være en enkelt vakt. Den midlertidig ansatte har på sin side plikt til å stå til arbeidsgivers disposisjon i det avtalte tidsrom.

Reelle frilansere er ikke (midlertidig) ansatte. Frilanseren har - i motsetning til arbeidstakeren - ingen annen plikt enn å levere et avtalt produkt til avtalt tid. Oppdragsgiveren har ut over dette ingen myndighet til å styre frilanserens tidsbruk, og kan heller ikke uten videre omprioritere hva frilanseren skal levere av stoff.

Vi vet at mange av klubbene allerede jobber aktivt for de midlertidig ansatte og deres arbeidsforhold. Vi håper at de som ennå ikke har lagt bredsiden til for denne gruppen, nå vil føle seg bedre rustet til en offensiv.

Skrivet er laget for at dere som tillitsvalgte i redaksjonene skal bli bedre i stand til å hjelpe og støtte de midlertidig ansatte: Kort- og langtidsvikarer, frilansere som jobber i redaksjonen og de kanskje dårligst stilte ? tilkallingsvikarene. NJs vedtekter slår fast at alle i denne gruppen skal tilhøre redaksjonsklubben der de jobber. Ta dem inn!

Hvorfor?

Godt arbeidsmiljø er en god økonomisk investering. Medarbeidere som blir godt behandlet, gjør den beste jobben. Og man får beholde dem?

De midlertidig ansatte er våre kolleger. Vi skal ikke finne oss i at de blir snytt for rettigheter og goder de har krav på, og som vi selv nyter godt av.

Ikke minst kan det være verdt å tenke på at underbetalte kolleger setter våre egne arbeidsplasser i fare. En ledelse som uten motstand får dumpe prisene på arbeidet til denne gruppen, finner fort ut at det lønner seg å hyre inn midlertidige i stedet for å ansette journalister fast. Lar vi ledelsen gi dårligere vilkår til de midlertidige, undergraver vi våre egne arbeidsplasser.

Midlertidig ansatte har et rettslig krav på likebehandling med fast ansatte i samme stillingskategori. Prinsippet om likebehandling av midlertidig ansatte er nedfelt i et eget EU-direktiv, der den sentrale bestemmelsen lyder slik:

?Med hensyn til ansettelsesvilkår skal midlertidig ansatte ikke behandles på mindre gunstig måte enn tilsvarende fast ansatte utelukkende fordi de er midlertidig ansatte, med mindre forskjellsbehandlingen er berettiget av objektive grunner.?

Likebehandlingen gjelder både mht. lønn og andre ansettelsesvilkår. Det faktum at en ansettelse er midlertidig, kan altså som den store hovedregel aldri i seg selv brukes som begrunnelse for forskjellsbehandling.

Ofte må det for midlertidig ansatte utregnes en forholdsmessig andel av ulike former for lønn og tillegg som gis fast ansatte. Eksempel: Hvis journalistene i en avis har 10.000 hver i fast årlig fototillegg, gir et seks måneders vikariat krav på halvparten av dette.

Hvordan?

Vi ønsker ikke å sende vikarene på barrikadene. Derfor: Få med deg klubbstyret og de midlertidig ansatte og start arbeidet med en gang. Det er de fast ansatte som må gå i fronten ? men ta de midlertidig ansatte med på råd. De kjenner problemområdene best.

NJ har også laget en brosjyre for de midlertidig ansatte som informerer dem om deres rettigheter og hva de og klubben kan gjøre for å få gjennomslag for disse.

Det første vi som tillitsvalgte bør gjøre, er å invitere alle journalister som er tilknyttet redaksjonen, men ikke fast ansatt, til et møte. Viser det seg at forholden bør bli bedre, er det på tide å be om et møte med ledelsen for å diskutere saken. Kanskje har noen av de midlertidige krav på fast ansettelse, kanskje er de for dårlig betalt, eller går glipp av ulempetillegg, arbeidsredskaper eller andre goder som er avtalefestet for alle ansatte, ?løse? eller faste? Sjekk den lokale avtalen.

Blir de midlertidige ansatte rett og slett dårlig behandlet, uten at noen avtaler direkte blir brutt, bør dette også tas opp med ledelsen.

Går folk i redaksjonen fra vikariat til vikariat mens de jevnlig blir oversett ved faste ansettelser? Det er dårlig personalpolitikk ? og dårlig folkeskikk - å mene at kolleger ikke er gode nok til å få fast jobb, mens de utnyttes rått hver gang det oppstår en krise. Hvis noen ikke blir ansett som dyktige nok, bør de få høflig beskjed om det etter kort tid ? så slipper de å kaste bort år i en redaksjon hvor de egentlig ikke har noen framtid.

Ta med deg en eller flere fra klubbstyret, kanskje også en representant for vikarene, og legg fram problemene for ledelsen. Det er ikke sikkert de har tenkt noe særlig gjennom de midlertidig ansattes situasjon ? det er heller ikke uvanlig at de ikke kjenner til de lovene og bestemmelsene som gjelder. Ta med arbeidsmiljøloven og sentrale og lokale avtaler. Foreslå løsninger, tilby samarbeid, og avtal tidsplan og nye møter.

Loven gir midlertidig ansatte rett til:
? Overtidsbetaling
? Feriepenger
? Sykepenger fra arbeidsgiver etter to uker i arbeid. Rett til å skrive egenmelding etter to måneder
? Yrkesskadeforsikring og yrkesskadedekning ved arbeidsulykker
? Innmelding i det offentlige arbeidstakerregistret hvis arbeidsforholdet samlet varer mer enn sju dager (gir rett til trygdeytelser m.m.)
? Beskyttelse mot usaklig oppsigelse

Tariffavtalene gir midlertidig ansatte rett til:
? Grunnlønn på lønnsstigen og et personlig tillegg
? Ulempetillegg kveld, morgen og natt
? Skjermingstillegg i helgene
? Redusert arbeidstid (uketimetall) ved turnusarbeid
? Forhøyet sats for overtid
? Minst 12 prosent feriepenger (bedre enn ferieloven)
? Lengre ferie enn i ferieloven
? Kortere velferdspermisjoner med lønn
? Betaling ved videreutnyttelse av stoff
? Automatiske lønnsopprykk på lønnsstigen
? Generelle lønnstillegg etter lønnsoppgjørene
NJ har tariffavtaler for avisene, nettmediene, ukepressen, NRK, TV 2, lokal-TV, P4, Radio 1 og TV Norge.

Eksempel på arbeidsredskaper som blir betalt av bedriften:
Avisabonnement(er), tidsskriftabonnement, telefon, NRK-lisens, drosjebruk i jobb og til og fra sene og tidligere vakter etc.
Eksempel på andre ytelser: Mat ved overtidsjobbing, forsikring, pensjon, treningsutgifter, barnehage, bilbruk, PC-ordning etc.

Hvor?

NJs landsmøte i mai 2003 slo fast at dette er et stort ? og voksende ? problem. På alle nivåer i NJ skal dette temaet være synlig i tiden framover. NJ arbeider for å etablere et nettverk for ?løshundene?, som de i tyngre stunder kaller seg. Norsk Journalistlag har et eget utvalg som skal lede an i denne prosessen, og som blant annet har laget denne brosjyren. Forholdene for midlertidige ansatte blir et krav i lønnsoppgjørene. NJs jurister har finslipt sine kunnskaper på området, og kan svare på spørsmål om hvilke rettigheter lovene og avtalene gir.

Men det er på det lokale planet slaget først og fremst må stå. Klubbene må starte den aller viktigste jobben: Å forbedre de lokale forholdene. Det er de lokale tillitsvalgte som har muligheten til virkelig å oppnå resultater. Dette blir den viktigste oppgaven i redaksjonsklubbene framover.

Kravet til ansettelseskontrakter er det samme for midlertidig ansatte som for fast ansatte. I tillegg skal det angis forventet varighet på ansettelsen.

Arbeidsmiljølovens § 55B slår fast følgende:
      ?Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Arbeidsgiver skal utforme et utkast til arbeidsavtale i samsvar med § 55 C.
       I arbeidsforhold med en samlet varighet av mer enn en måned skal skriftlig arbeidsavtale foreligge snarest mulig og senest en måned etter at arbeidsforholdet begynte.
       I arbeidsforhold som gjelder tilsetting av kortere varighet enn en måned eller utleie av arbeidskraft, skal det umiddelbart inngås skriftlig arbeidsavtale.?

Lovens § 55 C klargjør hva kontrakten minimum skal inneholde:
partenes identitet, hvor arbeidsplassen er, en beskrivelse av arbeidet eller arbeidstakerens tittel/stilling/arbeidskategori, starttidspunktet for arbeidsforholdet, forventet varighet, opplysninger om rett til ferie og feriepenger, og reglene for fastsettelse av ferietidspunktet, hvilke oppsigelsesfrister som skal gjelde, hvilken lønn som er avtalt (medregnet evt. tillegg, pensjoner etc.), daglig eller ukentlig arbeidstid, eventuell prøvetid samt henvisning til de tariffavtaler som gjelder.

Vi ønsker alle å ha mulighet for å bruke vikarer i redaksjonen. For vikarene er det en vei til fast ansettelse, eller en mulighet for deltidsjobbing og kanskje studiefinansiering. For de andre i redaksjonen betyr det selvsagt mulighet for ferie, permisjoner, sykefravær og fagforeningsarbeid. Ingen ønsker at alle som er innom redaksjonen, skal ha krav på fast jobb. Men de har krav på rettferdig og god behandling, informasjon og mulighet for deltakelse, og det skal være selvsagt at norsk lov og inngåtte avtaler skal gjelde. Vi kan også minne hverandre og ledelsen på at vi ikke klarer oss uten dem.

Lange vikariater skal ikke deles opp hvis det ikke er helt spesielle ? og saklige ? grunner til det. Hvis en medarbeider har søkt og fått permisjon for ett år, skal vikaren også ansettes for hele året.

I noen av de store tariffavtalene ? for aviser, ukepresse, lokalfjernsyn, nettmedier, P4 og TV 2, er det avtalt at vikarer etter minst ett års sammenhengende arbeid skal ha en viss fortrinnsrett til ledige stillinger. For å unngå dette, har noen arbeidsgivere konstruert noe de kaller 11-månedersregelen ? etter 11 måneder blir vikarene ?sendt ut på lufting?. For å få til dette, konstrueres det vikariater som ikke alltid er lovlige. Sjekk med NJ hvis du er i tvil.

Enkelte lokale avtaler har bestemmelser som gir vikarene dårligere betingelser enn de fast ansatte. Slik forskjellsbehandling er ikke lov. Arbeidsgiverne og klubbene må sammen rydde opp i dette.

I mai 2003 sendte landsmøtet denne uttalelsen til arbeidsgivere og redaktører: 

Landsmøtet i Norsk Journalistlag oppfordrer alle arbeidsgivere i mediene til å ta arbeidsforholdene for frilansere, midlertidig ansatte og vikarer alvorlig.

Landsmøtet krever:

? At eiere og redaktører følger norsk arbeidsmiljølov og EU-direktiv som slår fast likebehandling av faste og midlertidige ansatte ? både når det gjelder lønn og andre forhold
? At tilkallingsvikarer og andre journalister som blir tilkalt på kort varsel, får ekstra kompensert for dette
? At vikarer blir ansatt for hele den reelle vikarperioden
? At kontraktene respekterer journalisters opphavsrett
? At alle redaksjonene gjennomgår egen bruk av midlertidig ansatte med tanke på om de har krav på fast ansettelse. Permanent behov for arbeidskraft skal dekkes av fast ansatte.

Det er vesentlig for journalistisk kvalitet, arbeidsmiljø, produksjon og for framtidig rekruttering at midlertidig ansatte og frilansere får gode arbeidsforhold.

Landsmøtet i Norsk Journalistlag gjør arbeidsgiverne oppmerksom på at organisasjonen vil følge forholdene til frilansere og vikarer i redaksjonene nøye.