Einar Førde var høvdingen som loste NRK vellykket gjennom et jordskjelv av forandringer. Det har vært et mesterverk å omforme monopolisten til å bli det mest betydningsfulle mediehuset her i landet i skarp konkurranse med reklamefinansierte bedrifter. Heller ingen andre land kan vise til en allmennkringkaster med en slik enestående posisjon. Selvfølgelig skyldes det dyktige medarbeidere – og like selvfølgelig viser det klokt lederskap .
Ved denne anledningen hadde jeg tenkt å mane fram bildet av høvdingen – det idealiserte bildet av en høvding som vokste fram hos en guttepjokk som hadde forlest seg på spennende tegneseriehefter – det eneste fjernsynstilbudet som fantes en gang i verden. Det ble til et vakkert bilde av en høvding som ledet an – viste vei – som hadde omtanke for flokken og som ut fra nøktern tankekraft innså at det mest sannsynlig var lønnsomt å begi seg ut på vandring i tett følge med stammen.
Det er et slikt bilde jeg innbiller meg at de fleste ansatte og tillitsvalgte kan signere når vi skal fange inn personligheten Einar Førde - slik vi opplevde han - i et samlebegrep.
Det er selvfølgelig lett å raljere over store ord og floskler når minneord skal snekres, og det er høyst tenkelig at Einar Førde selv ville vært den første til å plukke fra hverandre ethvert velment forsøk på idealisering. Ja, jeg kan godt tenke meg at all omtalen han har fått i ettertid ville ha blitt kontant avvist med hans eget postulat om kirkegården som er full av uerstattelige - om han hadde fått sjansen.
For han er også i ettertid blitt karakterisert som en glitrende analytiker, en stor strateg, en meningsdanner og meningsbærer – en slu rev – en dyktig los som manøvrerte trykt og innsiktsfullt, en framsynt leder, men også en uhøytidelig, ujålete, liketil og sjenerøs mann.
Sant nok var han en sleivkjeft som dyrket ironien - han kunne slenge ut drepende karakteristikker og dette hadde selvfølgelig vært helt utålelig om han hadde vært ensidig slik. Men han framsto også med så stor spennvidde og var så mangefassettert at det også var plass til varme og engasjement – hadde evne til innlevelse og omtanke. Det var derfor lett å bli glad i og begeistra for Einar Førde.
Ansatte og korpset av tillitsvalgte i NRK opplevde Førde som en god sjef - bla fordi han hadde en grunnleggende respekt for at den institusjonen han ledet var en levende organisme. Med sine analytiske evner tror jeg han så på det som et konkurransefortrinn å slippe til galskapen og kreativiteten blant medarbeiderne - jeg tror også han så på det som bedriftsøkonomisk lønnsomt for en kunnskapsbedrift som NRK å ta med ansatte og tillitsvalgte på råd for å sikre de beste løsningene i en tøff konkurransetid.
Det sies at Førde hadde den grunnholdningen at han ville stimulere til debatt og at det skulle være høyt under taket i hans hus. Sikkert riktig, men jeg tror ikke det var et uttrykk for pliktfølelse overfor de idealene og tradisjonene som fantes i den kulturen han vokste inn i – jeg tror han helt nøkternt og kjølig analyserende så på nytteverdien i medbestemmelse. Bare slik kunne NRK komme helskinnet gjennom det jordskjelvet av reformer som måtte til for å lede monopolisten inn i en ny konkurranseutsatt mediehverdag .
For det er ubegripelige endringer som har skjedd i den perioden Førde satt som kringkastingssjef – Fra 2 radio- og 1 tv-kanal uten konkurranse, via utbygginga av distriktskontor, einar i 3 radiokanaler og to tv-stasjoner til internett og alle de andre plattformene NRK etter hvert har inntatt. Å lede en slik total forvandling og samtidig komme ut i den andre enden som den mest betydningsfulle mediebedriften her i landet er ikke mindre enn et mesterstykke. Det er i hvert fall langt fra noen selvfølge at det skulle bli slik: Allmennkringkasteren NRK har nemlig en helt enestående posisjon i forhold til andre mediebedrifter med utspring i et statlig monopol ute i den store verden også. Selvfølgelig skyldes det dyktige medarbeidere – og selvfølgelig viser det klokt lederskap.
Denne forvandlingen har nok vært smertefull mange ganger og ikke bestandig har ansatte og tillitsvalgte vært enige med Førde om retningen. Men takhøyden førte til at kursen kunne justeres underveis. Derfor visste han at han hadde ansatte bak seg da han gikk inn i et nytt åremål. Derfor opplevde han en storslått markering da han sluttet. Derfor gjør han et verdig sorti nå.
Tillitsvalgte og ansatte i NRK vil savne sleivkjeften og Sjefen Einar Førde selv om NRK-kulturen med den største selvfølgelighet og beste samvittighet vil snylte på hans tankegods og hans personlighet i tida framover. Vi lyser fred over høvdingens minne!
Sigmund Raanes
Leder, NRKJ
