Av NJ-leder Olav Njaastad
Norsk Journalistlag støtter Dagspresseutvalgets standpunkt om at pressestøtten må styrkes for å hindre omfattende avisdød. Utvalgets forslag om å heve pressestøtten til nivået fra tidlig på nittitallet er helt nødvendig. Vi støtter også utvalgets prinsippielle og enstemmige betraktning om moms på aviser:
Utvalget mener prinsipielt at den ideelle begrunnelsen som i sin tid ble gitt for å frita avisene for moms, nemlig avisenes funksjon som den å gi enkeltmenneskets tilgang til og mulighet for fri meningsdannelse og demokratisk deltakelse, ikke er svekket.
Vi er likevel svært bekymret over konklusjonen i utvalgslederens særmerknad når det gjelder moms på aviser:
Utvalget tilrår enstemmig at momsfritaket for aviser beholdes som i dag og at produksjonstilskuddet økes til 240 millioner kroner. Hvis det er nødvendig for å skaffe inndekning for økningen i produksjonstilskuddet, går lederen subsidiært inn for at det innføres en moms på aviser med 5 prosent.
Hallvard Bakkes merknad er pragamtisk og ikke prinsippiell og vi frykter at den kan bli tillagt tyngde i den videre politiske behandingen av Dagspresseutvalgets innstilling. Ved sin argumentasjon åpner utvalgslederen i praksis for innføring av en lav sats moms på avisene.
Debatten om å kreve inn moms fra salg av aviser har fått fotfeste blant sentrale politikere gjennom det siste året. Debatten har i liten grad blitt møtt av pressen selv. Heller ikke Dagspresseutvalget fører fram den prinsipielle argumentasjonen mot moms på avisene.
Utviklingen av TV, radio og internett øker tilgangen til nyheter og annen informasjon, men dette har ikke endret det fatkum at fundamentet for den offentlige debatt er trykt presse.
Grunnlovens intensjon er nettopp å sikre avisenes funksjon som kanaler ut i offentligheten både når det gjelder redaksjonelt stoff og som debattorganer.
Dersom Stortinget beslutter å innføre moms på aviser må sannsynligvis en rekke aviser legge ned virksomheten. Det vil ikke oppveies av økte overføringer gjennom f eks produksjonstilskudd. Dette er ordninger som må komme i tillegg til avgiftsfritak.
Pressestøtten og avgiftsfritaket er viktige forutsetninger for å kunne opprettholde den funksjon norsk presse har. Det offentlige må legge de økonomiske forholdene til rette slik at vi kan bevare en sterk lokal, regional og nasjonal avisstruktur i Norge. Forslagene fra Dagspresseutvalget om å øke tilskuddene til norsk presse er gode og nødvendige. NJ mener at regjeringen allerede i det pågående budsjettarbeidet må gjennomføre de forslagene som Dagspresseutvalget kommer med.
I forbindelse med Dagspresseutvalgets arbeide har Norsk Journalistlag fått utarbeidet to rapporter der hensikten er å belyse momsfritaket på salg av aviser ut fra prinsippielle argumenter knyttet til ytringsfriheten.
Den første rapporten er utført av Senter for Medieøkonomi ved Handelshøyskolen BI og den andre av prof., dr.juris. Carl August Fleischer. Spesielt interessant er at begge konkluderer med å trekke i tvil grunnlovsmessigheten av et stortingsvedtak om momsbelegging av avisene.
Senter for Medieøkonomi: ?..
straks beskatningen økes til et punkt hvor den i nevneverdig grad påvirker etterspørselen etter aviser, kan det hevdes at det reduserer ytringsfriheten i en slik grad at beskatningen er grunnlovsstridig. ?.. Hvis det kan påvises at en innført beskatning har selv en relativt beskjeden påvirkning av etterspørselen, kan dette sies å være grunnlovsstridig.
Prof., dr.juris. Carl August Fleischer.
??.alle tre deler av Grl. § 100 taler sterkt i den retning at det i utgangspunktet ikke skal gripes inn med statlige tiltak som hindrer formidling av meninger og informasjon gjennom dagspressen. Dette gjelder ikke bare straff og forhåndssensur, men byrder generelt - når disse er egnet til å forhindre eller begrense formidlingen av det frie ord. Dette gjelder således prinsipielt også avgiftspålegg, og også da pålegg spesielt i den form at det legges merverdiavgift på dagspressen.
Disse rapportene fra NJ er i hovedsak et innspill overfor Storting og styringsverk. Hensikten er å styrke avgiftsfritakets legitimitet i den debatten som må komme i nær fremtid. Årsaken til at det ikke har vært avgift på salget av aviser i Norge er hensynet til ytringsfriheten. En avgift begrenser ytringsfriheten fordi mange avisers økonomi ikke er istand til å bære dette.
Innføring av moms på avisene vil i realiteten være en avkorting av ytringsfriheten og bryter med de grunnleggende mediepolitiske målsetningene. I dagens mediesituasjon med en usikker fremtid for avisene er det umulig å forutse hvor omfattende virkningen av innføring av moms vil være.
Norsk Journalistlag støtter Dagspresseutvalgets standpunkt om at pressestøtten må styrkes for å hindre omfattende avisdød. Utvalgets forslag om å heve pressestøtten til nivået fra tidlig på nittitallet er helt nødvendig. Vi støtter også utvalgets prinsippielle og enstemmige betraktning om moms på aviser:
Utvalget mener prinsipielt at den ideelle begrunnelsen som i sin tid ble gitt for å frita avisene for moms, nemlig avisenes funksjon som den å gi enkeltmenneskets tilgang til og mulighet for fri meningsdannelse og demokratisk deltakelse, ikke er svekket.
Vi er likevel svært bekymret over konklusjonen i utvalgslederens særmerknad når det gjelder moms på aviser:
Utvalget tilrår enstemmig at momsfritaket for aviser beholdes som i dag og at produksjonstilskuddet økes til 240 millioner kroner. Hvis det er nødvendig for å skaffe inndekning for økningen i produksjonstilskuddet, går lederen subsidiært inn for at det innføres en moms på aviser med 5 prosent.
Hallvard Bakkes merknad er pragamtisk og ikke prinsippiell og vi frykter at den kan bli tillagt tyngde i den videre politiske behandingen av Dagspresseutvalgets innstilling. Ved sin argumentasjon åpner utvalgslederen i praksis for innføring av en lav sats moms på avisene.
Debatten om å kreve inn moms fra salg av aviser har fått fotfeste blant sentrale politikere gjennom det siste året. Debatten har i liten grad blitt møtt av pressen selv. Heller ikke Dagspresseutvalget fører fram den prinsipielle argumentasjonen mot moms på avisene.
Utviklingen av TV, radio og internett øker tilgangen til nyheter og annen informasjon, men dette har ikke endret det fatkum at fundamentet for den offentlige debatt er trykt presse.
Grunnlovens intensjon er nettopp å sikre avisenes funksjon som kanaler ut i offentligheten både når det gjelder redaksjonelt stoff og som debattorganer.
Dersom Stortinget beslutter å innføre moms på aviser må sannsynligvis en rekke aviser legge ned virksomheten. Det vil ikke oppveies av økte overføringer gjennom f eks produksjonstilskudd. Dette er ordninger som må komme i tillegg til avgiftsfritak.
Pressestøtten og avgiftsfritaket er viktige forutsetninger for å kunne opprettholde den funksjon norsk presse har. Det offentlige må legge de økonomiske forholdene til rette slik at vi kan bevare en sterk lokal, regional og nasjonal avisstruktur i Norge. Forslagene fra Dagspresseutvalget om å øke tilskuddene til norsk presse er gode og nødvendige. NJ mener at regjeringen allerede i det pågående budsjettarbeidet må gjennomføre de forslagene som Dagspresseutvalget kommer med.
I forbindelse med Dagspresseutvalgets arbeide har Norsk Journalistlag fått utarbeidet to rapporter der hensikten er å belyse momsfritaket på salg av aviser ut fra prinsippielle argumenter knyttet til ytringsfriheten.
Den første rapporten er utført av Senter for Medieøkonomi ved Handelshøyskolen BI og den andre av prof., dr.juris. Carl August Fleischer. Spesielt interessant er at begge konkluderer med å trekke i tvil grunnlovsmessigheten av et stortingsvedtak om momsbelegging av avisene.
Senter for Medieøkonomi: ?..
straks beskatningen økes til et punkt hvor den i nevneverdig grad påvirker etterspørselen etter aviser, kan det hevdes at det reduserer ytringsfriheten i en slik grad at beskatningen er grunnlovsstridig. ?.. Hvis det kan påvises at en innført beskatning har selv en relativt beskjeden påvirkning av etterspørselen, kan dette sies å være grunnlovsstridig.
Prof., dr.juris. Carl August Fleischer.
??.alle tre deler av Grl. § 100 taler sterkt i den retning at det i utgangspunktet ikke skal gripes inn med statlige tiltak som hindrer formidling av meninger og informasjon gjennom dagspressen. Dette gjelder ikke bare straff og forhåndssensur, men byrder generelt - når disse er egnet til å forhindre eller begrense formidlingen av det frie ord. Dette gjelder således prinsipielt også avgiftspålegg, og også da pålegg spesielt i den form at det legges merverdiavgift på dagspressen.
Disse rapportene fra NJ er i hovedsak et innspill overfor Storting og styringsverk. Hensikten er å styrke avgiftsfritakets legitimitet i den debatten som må komme i nær fremtid. Årsaken til at det ikke har vært avgift på salget av aviser i Norge er hensynet til ytringsfriheten. En avgift begrenser ytringsfriheten fordi mange avisers økonomi ikke er istand til å bære dette.
Innføring av moms på avisene vil i realiteten være en avkorting av ytringsfriheten og bryter med de grunnleggende mediepolitiske målsetningene. I dagens mediesituasjon med en usikker fremtid for avisene er det umulig å forutse hvor omfattende virkningen av innføring av moms vil være.
