På EVU-siden fikk vi i hovedsak gjennomslag for kravene som ble stilt. Kravene bygger på dagens bransjeordning som vi i en
årrekke har hatt på plass i vårt område. LO har satset på å bygge opp en ordning som ligner på vår, med innbetaling til en
sentral finansieringsordning (fond) som bransjen skulle ha hånd om etter nærmere retningslinjer. Her nådde ikke LO fram. I
dette oppgjøret har vi styrket vår ordning gjennom å utvide den fra en mulighet til 4 ukers permisjon med lønn til 4 måneder.
STUP-permisjon for lengre løp avgjøres av STUP-styret som før, men forutsetter at redaksjonell leder gjøres kjent med og uttaler seg til STUP-styret om søknaden. Fremdeles er det slik at STUP-styret (bransjestyret) avgjør søknaden og på den måten forplikter bedriften til å betale lønn til den som får støtte til studiekostnadene gjennom STUP. Det er også lagt inn sterkere føringer overfor bedriftene på lokal kompetanseplanlegging.
Tariffavtalen styrker START-ordningen. Denne er etablert for journalister uten fagutdanning eller journalistisk praksis. Ønsket å minst doble antallet nyansatte journalister som tar START-opplæring, og å gjøre dette tilbudet billigere for de enkelte bedriftene gjennom bransjefinansiering. NAL og ukepressen har inngått en avtalt å bygge opp differensierte START-tilbud slik at alle nyansatte uten bakgrunn etter hvert skal få tilbud om START.
Ukepressen kommer fra nå av med i START-ordningen. Det ble også avtalt å samordne STUP-fondene. Intensjonen og ambisjonen er å gjøre dette til en sterkere "EVU-muskel" som etter hvert kan vokse til å omfatte hele bransjen. Samordningen vil frigjøre ressurser som kan brukes til formålet og vil gjøre det lettere å få mediebedrifter som står utenfor å knyttet seg til ordningen.
Vi har også fått gjennomslag på en grundig gjennomgang av lønnsystemet med spesiell vekt på å synliggjøre og verdsette utdanning. Sammen med arbeidsgiverne kommer vi til å dra i gang et arbeid for å skaffe til veie mer kunnskap om hvordan minstelønnssystemet faktisk fungerer. Dette er også nødvendig i lys at likelønnsproblematikken i vårt yrke.
Når det gjelder journalistikkstudentenes praksisordning så nådde vi ikke fram til en forpliktende avtale om hvordan og hvor mye veiledning som skal gis. Det vi har fått til er en avtale som forplikter bedriftene til å sette opp en plan for veiledningen i samarbeid med studiestedene.
EVU-kravene var dimensjonert slik at det skulle passe med at opphavsrett hadde førsteprioritet ved dette oppgjøret. Bak denne rangering lå også følgende vurdering: - Opphavsretten hadde prioritet ved tariffopgjøret i trykt presse år 2000. - Reformer på videreutdanningsområdet vil måtte ta lenger tid fordi utfordringen ikke bare er å skape rammer for videreutdanning gjennom avtalebestemmelser. NJ og bransjen må samtidig påvirke "tilbydere" (IJ, journalistutdanningene, universitetene m.fl.) til å etablere relevante kurs o.a. tilbud med god kvalitet. Dette vil ta tid. Derfor er det nødvendig å utvikle avtalebestemmelsene på området over tid.
Utdanningskravene var derfor utformet slik at verken prinsipper eller kostnader skulle kunne skygge for at opphavsrett hadde førsteprioritet.
Vi valgte altså å satse på å utvikle en allerede velkjent ordning, studiepermisjonsordningen (STUP), ved å utvide muligheten til å ta permisjon med lønn til fire måneder. STUP-ordningen benyttes ikke i dag fullt ut og ved en beskjeden tilførsel av midler (STUP-avgiften) regner vi med å kunne dekke de første som får tilskudd til lengre EVU-prosjekter.
Fordi vi i denne omgang satset på å utvikle eksisterende ordninger ble det ikke gjort forsøk på å kreve en prinsippiell ny rettighet i form av en kvantifisert rett til utdanningspermisjon.
STUP-permisjon for lengre løp avgjøres av STUP-styret som før, men forutsetter at redaksjonell leder gjøres kjent med og uttaler seg til STUP-styret om søknaden. Fremdeles er det slik at STUP-styret (bransjestyret) avgjør søknaden og på den måten forplikter bedriften til å betale lønn til den som får støtte til studiekostnadene gjennom STUP. Det er også lagt inn sterkere føringer overfor bedriftene på lokal kompetanseplanlegging.
Tariffavtalen styrker START-ordningen. Denne er etablert for journalister uten fagutdanning eller journalistisk praksis. Ønsket å minst doble antallet nyansatte journalister som tar START-opplæring, og å gjøre dette tilbudet billigere for de enkelte bedriftene gjennom bransjefinansiering. NAL og ukepressen har inngått en avtalt å bygge opp differensierte START-tilbud slik at alle nyansatte uten bakgrunn etter hvert skal få tilbud om START.
Ukepressen kommer fra nå av med i START-ordningen. Det ble også avtalt å samordne STUP-fondene. Intensjonen og ambisjonen er å gjøre dette til en sterkere "EVU-muskel" som etter hvert kan vokse til å omfatte hele bransjen. Samordningen vil frigjøre ressurser som kan brukes til formålet og vil gjøre det lettere å få mediebedrifter som står utenfor å knyttet seg til ordningen.
Vi har også fått gjennomslag på en grundig gjennomgang av lønnsystemet med spesiell vekt på å synliggjøre og verdsette utdanning. Sammen med arbeidsgiverne kommer vi til å dra i gang et arbeid for å skaffe til veie mer kunnskap om hvordan minstelønnssystemet faktisk fungerer. Dette er også nødvendig i lys at likelønnsproblematikken i vårt yrke.
Når det gjelder journalistikkstudentenes praksisordning så nådde vi ikke fram til en forpliktende avtale om hvordan og hvor mye veiledning som skal gis. Det vi har fått til er en avtale som forplikter bedriftene til å sette opp en plan for veiledningen i samarbeid med studiestedene.
EVU-kravene var dimensjonert slik at det skulle passe med at opphavsrett hadde førsteprioritet ved dette oppgjøret. Bak denne rangering lå også følgende vurdering: - Opphavsretten hadde prioritet ved tariffopgjøret i trykt presse år 2000. - Reformer på videreutdanningsområdet vil måtte ta lenger tid fordi utfordringen ikke bare er å skape rammer for videreutdanning gjennom avtalebestemmelser. NJ og bransjen må samtidig påvirke "tilbydere" (IJ, journalistutdanningene, universitetene m.fl.) til å etablere relevante kurs o.a. tilbud med god kvalitet. Dette vil ta tid. Derfor er det nødvendig å utvikle avtalebestemmelsene på området over tid.
Utdanningskravene var derfor utformet slik at verken prinsipper eller kostnader skulle kunne skygge for at opphavsrett hadde førsteprioritet.
Vi valgte altså å satse på å utvikle en allerede velkjent ordning, studiepermisjonsordningen (STUP), ved å utvide muligheten til å ta permisjon med lønn til fire måneder. STUP-ordningen benyttes ikke i dag fullt ut og ved en beskjeden tilførsel av midler (STUP-avgiften) regner vi med å kunne dekke de første som får tilskudd til lengre EVU-prosjekter.
Fordi vi i denne omgang satset på å utvikle eksisterende ordninger ble det ikke gjort forsøk på å kreve en prinsippiell ny rettighet i form av en kvantifisert rett til utdanningspermisjon.
