Ferieordningen
Forhandlingsresultatet ble at ferieordningen for journalister fortsetter slik den har vært til nå. Det innebærer som kjent 4 uker ferie med feriepenger og 1 uke ekstra fri med full lønn etter 10 års tjeneste som redaksjonell medarbeider. Det innebærer med andre ord at journalister ikke får "LO-uka".
Aldersspredningen blant journalister er slik at over 80 prosent gjennom vår ordning i praksis har fem ukers ferie allerede, mens 20 prosent ikke har opparbeidet seg rett til ekstra ferie gjennom 10 år i yrket. Det eksisterer også en del lokale avtaler som utover dette gir ferie for journalister.
Denne ekstra friuken med full lønn som journalistene har hatt "siden krigen" stod altså på spill ved disse forhandlingene, i tillegg til at innføring av LO-uka også hadde en bakside. For det første hadde LO og NHO med Hågensen i spissen festet en "reforhandlingsklausul" til sin tariffavtale. Det innebærer at NJ ikke bare forhandlet for journalistene i dette oppgjøret, men også for LOs medlemmer. Det vi hadde oppnådd ville LO kreve til sine medlemmer. Slike reforhandligsklausuler gjør motstanden på arbeidsgiversiden formidabel.
Ved å feste en slik reforhandlingsklausul til tariffavtalen så blokkerte LO effektivt utviklingen av velferdsreformer i andre områder enn innenfor LOs eget. Dette er en strategi LO har vektlagt sterkt gjennom `90 årene. Det forsvares politisk gjennom plattformen for den "solidariske lønnspolitikken". For oss innebar det altså i år at vi hadde måttet avstå fra en ferieordning som har eksistert "siden krigen". Deretter var det en forutseting for å få den femte ferieuka at NJ ga fra seg retten til å føre tarifforhandlinger i år 2001 samt at vi måtte akseptere at det allerede nå er bestemt at det bare skal betales 1 krone per time fra 1.4.01. Endelig var det atlså en forutsetning at vi ga fra oss den ekstrauka som vi mer eller mindre har hatt siden NJs første tariffavtale ble etablert like etter 2. verdenskrig.
Valget vårt stod altså mellom "pest eller kolera", det fantes ingen god løsning på dette problemet. Vi mener at den løsningen vi valgte er den minst dårlige fordi den opprettholder muligheten til å bevare den ekstra friuken for journalister. Målsetningen er selvsagt å få på plass en femte ferieuke uten å at vi må gi fra oss en ordning vi har betalt for tidligere. Det er flere muligheter for dette.
- Fem ferieuker for de med kortere yrkeserfaring enn 10 år løses gjennom lokale avtaler i noen bedrifter.
- Den femte ferieuka kommer på plass etterhvert i vårt område fordi den forhandles fram seinere.
Paradoksalt nok er dermed konklusjonen at den beste måten å få til ekstra ferie for journalister på er å avstå fra LO-uka. I tillegg har NJ, antakelig som det eneste norske tarifforganisasjon, sentral forhandlingsrett i lønnsoppgjøret 2001. Årsaken til det er som nevt at innføring av den femte ferieuka ble knyttet til tap av forhandlingsretten, såkalt fredsplikt, i mellomårsoppgjøret.
