De siste årene har det foregått en nedbemanning av den faste staben i svært mange norske mediebedrifter. I samme periode har antallet midlertidige og løst tilknyttede medarbeidere økt kraftig. De færreste av de midlertidige er det av eget valg. For det store flertallet er drømmen en fast jobb. Uten fast jobb tvinges mange til å utsette både barn og bolig. I håp om å etter hvert bli funnet god nok for fast ansettelse, ønsker de færreste av de midlertidige å stå på sin rett til lik lønn og like arbeidsbetingelser som de fast ansatte. I stedet bruker de alle krefter på å til enhver tid være tilgjengelige, dyktige og medgjørlige.
NJ har i dag medlemmer som har gått både fire og fem år uten å få fast jobb. Med dagens lovverk har NJ kunnet rydde opp i noen av de mange lovstridige tilknytningsforhold mediebedriftene praktiserer. Med regjeringens lovforslag vil det ikke bli mulig.
Regjeringens lovforslag vil ikke føre til økt behov for arbeidskraft. I stedet bryter forslaget radikalt med målsettingen om å få flest mulig i fast arbeid. Forslaget lar det være fullstendig opp til bedriftene selv å definere hvor mange midlertidige en bedrift til en hver tid ønsker å ha ansatt. Eneste avgrensning er at en midlertidig må skiftes ut med en annen etter 12 måneder. Dette vil ikke føre til at flere får fast jobb. Resultatet blir bare at flere av dem som er ansatt, sirkulerer mellom bedriftene i ulike korttidsengasjementer.
I en bransje som utnytter mulighetene til bruk av midlertidig ansettelser i dagens lovverk til fulle, frykter NJ ytterligere kutt i faste stillinger og at de som fra før går i midlertidige ansettelsesforhold vil bli gående enda lenger.
Regjeringens kuppforsøk
Arbeidslivslovutvalget, som ble opprettet av regjeringen Stoltenberg, skulle blant annet utrede behovet for - og konsekvenser av - endringer i arbeidsmiljøloven knyttet til bruk av midlertidig ansatte. Utvalget skulle levere sin innstilling 1. desember i år.
Arbeidsminister Victor Norman valgte å ignorere lovutredningsprosessen i utvalget, hvor representanter for begge parter i arbeidslivet var representert. Når han tar spørsmålet om midlertidige ut av utvalgsarbeidet og fremmer forslag om økt bruk av midlertidige som et premiss i regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2004, kan det bare ses som et forsøk på politisk kupp. Her legger regjeringen opp til at en dramatisk nedbygging av arbeidstakeres rettigheter skal kostes igjennom Stortinget, uten hemmende utredningsarbeid og forsvarlig høring av arbeidstakersynspunkter.
Denne formen for kuppforsøk av Stortingets lovarbeid kan NJ ikke akseptere.
Hva gjør NJ?
Landsmøtet i Norsk Journalistlag understreket at organisasjonen i den kommende toårsperioden skulle prioritere kampen mot økt bruk av midlertidige ansettelser og arbeid for å sikre likebehandling av midlertidig og fast ansatte.
Videre ble NJs ledelse sterkt oppfordret til å samarbeide med andre arbeidstakerorganisasjoner i kampen for stillingsvern og mot økt bruk av midlertidig ansatte.
Dette har NJ fulgt opp gjennom utarbeiding av informasjon - både til midlertidige og til tillitsvalgte, gjennom deltakelse i offentlig debatt, uttalelser, innlegg og i møter med andre arbeidstakerorganisasjoner og politikere på Stortinget.
NJ opplever imidlertid at offentlig debatt fortsatt domineres av en virkelighetsbeskrivelse fra både næringslivsledere, arbeidsgiverorganisasjoner og politikere om at det i dag er vanskelig å ansette folk midlertidig, og at i de tilfeller der det er snakk om varig behov for arbeidskraft, blir arbeidstakerne fast ansatt.
NJ opplever derfor et behov for at arbeidstakerorganisasjonene står sammen og samlet markerer sin begrunnede motstand mot regjeringens forslag og framgangsmåte i denne saken.
Hva er politisk streik?
Politisk streik - eller politisk demonstrasjonsaksjon - er en del av ytringsfriheten.
Politisk streik er en tidsmessig avgrenset (som regel maksimalt et par timer) politisk markering mot politiske forslag eller vedtak.
Politisk streik skiller seg fra arbeidskonflikt ved at det ikke er en konflikt knyttet til arbeidstakeres tariffmessige forhold. Det er IKKE en markering mot arbeidsgiver og kan ikke benyttes ved tariffmessig konflikt.
Politisk streik er en fullt ut lovlig bruk av ytringsfrihet og en måte mange enkeltpersoner og/eller organisasjoner kan markere sitt syn i et politisk spørsmål. Retten til å delta i politisk demonstrasjonsaksjon er anerkjent i alle NJs hovedavtaler.
Hvorfor politisk streik mot regjeringens forslag om økt bruk av midlertidig ansatte?
Landsmøtet i NJ definerte i mai i år kampen mot økt bruk av midleritidig ansettelser og kampen mot nedbemanning av redaksjonene som NJs hovedområder i toårsperioden 03 - 05.
Med en andel midlertidig ansatte som allerede er oppe i 20 prosent blant våre medlemmer, frykter NJ at journalistene er blant de arbeidstakergruppene som kommer til å bli rammet hardt, dersom regjeringens forslag blir vedtatt.
Blant organisasjonene som var representert i Arbeidslivslovutvalget, diskuteres det i disse dager hvilke markeringsformer organisasjonene skal bruke i den videre kampen mot lovforslaget om økt bruk av midlertidig ansatte. Ett sentralt spørsmål er bruk av politisk streik.
NJs Landsstyre mener det skal svært mye til for at NJs medlemmer skal delta i politisk streik. Samtidig mener Landsstyret at regjeringens lovforslag, sett i forhold til at det allerede er 20 prosent av NJs medlemmer som ikke er fast ansatt, nettopp er en slik situasjon hvor NJ kan delta i politisk streik.
Gitt mediebransjens utstrakte bruk av midlertidig ansatte journalister og Landsmøtets klare oppfordring til å stå sammen med andre arbeidstakerorganisasjoner i kampen mot økt bruk av midlertidig ansatte, mener NJs Landsstyre det vil være usolidarisk av NJ å stå på sidelinjen, dersom de andre, store arbeidstakerorganisasjonene nå inviterer til politisk streik.
Pressens samfunnsrolle
I Hovedavtalene mellom NJ og TV2 og P4 har TV2 og P4 ensidig fått inn likelydende merknader knyttet til hovedavtalenes paragrafer om politiske demonstrasjonsaksjoner. I merknadene vises det til at "Pressens samfunnsrolle og medienes ansvar for egen integritet" slik det blant annet er nedfelt i Vær Varsom-plakaten - tilsier at mediebedrifter, redaksjoner og enkeltjournalister viser stor varsomhet med hensyn til å gi uttrykk for stillingstagen eller delta aktivt i slike konflikter eller stridsspørsmål.
NJ er helt enig i at journalister skal vise stor varsomhet med bruk av politisk demonstrasjonsaksjoner. Derfor har NJ heller aldri tidligere gått inn for at organisasjonens medlemmer skal delta i politisk streik.
Men NJ har ingen prinsipiell holdning om at organisasjonen aldri skal delta i politiske demonstrasjonsaksjoner.
Det er ikke NJs oppgave å delta i den løpende partipolitiske debatt. Det er våre medlemmers rolle å dekke og å analysere denne debatten. Men som alle andre grupper av arbeidstakere, har NJ og NJs medlemmer rett til å bruke sin ytringsfrihet til å ytre oss om viktige og prinsipielle spørsmål for våre medlemmer - som i dette tilfellet: kamp for stillingsvern og krav om en forsvarlig, demokratisk lovprosess.
NJs program fastslår at NJ skal arbeide for å styrke ytringsfriheten, både nasjonalt og internasjonalt. Videre står det i programpunkt 9:
"NJ vil arbeide for å hevde journalisters integritet og skal sikre at de står fritt og uavhengig av interesseorganisasjoner, politiske partier og pressgrupper i sin yrkesutøvelse. Dette forhindrer likevel ikke at journalister for øvrig kan gjøre bruk av sine demokratiske rettigheter ved å delta i samfunnsaktiviteter."
Alle NJ-medlemmer må delta
Når NJs Landsstyre har gjort vedtak om at NJ skal delta i politisk streik, er det en beslutning alle NJs medlemmer i følge vedtektene er pålagt å følge.
§ 15 i NJs vedtekter: "Medlemmene plikter å rette seg etter de vedtektsfestede organisasjonsledds lovlig fattede vedtak."
Dispensasjoner
NJ ønsker ikke å forhindre journalister og redaksjoner i å skjøtte sin samfunnsrolle i forhold til dekning av denne politiske demonstrasjonsaksjonen.
Landsstyret har derfor åpnet for at NJs lokale redaksjonsklubber skal kunne gi tilstrekkelig dispensasjon for at redaksjonen skal kunne gjennomføre en forsvarlig dekning av markeringen.
Et betinget vedtak om politisk streik
Vedtaket i NJs Landsstyre om NJs deltakelse i politisk streik er betinget av to forhold:
-
For det første er NJs deltakelse betinget av at andre, store arbeidstakerorganisasjoner, som var representert i Arbeidslivslovutvalget, går inn for å bruke politisk streik i den videre kampen mot regjeringens forslag. Landsstyrevedtaket er derfor ikke noe vedtak om at NJ skal ta initiativ til en slik politisk markering, eller at NJ alene skal gjennomføre en politisk demonstrasjonsaksjon.
-
For det andre er vedtaket om deltakelse i en politisk demonstrasjonsaksjon betinget av at aksjonen kun retter seg mot regjeringens forslag om økt bruk av midlertidig ansatte. NJ vil ikke delta i noen form for generell politisk markering mot regjeringen eller statsbudsjettet.
