Voldgiftsnemnda slår fast at det ikke ligger innenfor deres mandat å fastsette hvilke generelle prinsipper som skal gjelde ved fordeling av vederlag i Norwaco, dette må avgjøres av Norwacos organer. Nemndas mener derimot at den kan vurdere om disse prinsippene bygger på riktige juridiske betraktninger og om skjønnet som er utvist, er rimelig. Og den konkluderer med at prinsippene som er lagt til grunn, ikke bryter med riktige juridiske betraktninger og at skjønnet som er utvist i fordelingsvedtaket, samlet sett ikke framstår som urimelig.

Defensivt mål

Norske filmregissører og Norsk filmforbund, som anket fordelingsvedtaket inn for voldgiftsnemnda, nådde altså ikke fram med sine krav. De krevde blant annet at radioandelen på 20 prosent måtte settes ned og at nemnda måtte avgjøre hvilke fordelingskriterier som skal gjelde, herunder seer- og lytteroppslutning. Filmforbundet krevde i tillegg at andelen til filmarbeiderne, blant annet lys- og lydfolk, måtte økes.

- NJ hadde ikke noe ønske om en voldgiftsbehandling, og vi hadde heller ikke noe ønske om å slutte oss til de to filmorganisasjonene selv om vi på noen områder har sammenfallende synspunkt. Men da sju andre organisasjoner, blant annet Ifpi og Tono, meldte seg som part på et grunnlag vi ikke kunne slutte oss til, valgte vi å tre inn som part på eget grunnlag sammen med Skuespillerforbundet og Produsentforeningen. Vi hadde først og fremst et defensivt mål, å unngå at nemnda fattet en avgjørelse om fordelingskriteriene som begrenset vår framtidige forhandlingsposisjon i Norwaco. Under voldgiftsbehandlingen argumenterte vi riktig nok sterkt for at seer- og lytteroppslutning bør være et sentralt fordelingskriterium, men tar til etterretning at nemnda mener at disse spørsmål ligger utenfor deres mandat og hører hjemme i Norwacos organer. Og så lenge nemnda ikke avviser våre synspunkt, er vi godt fornøyd med utfallet, sier Jahn-Arne Olsen.

Dette er saken:

• Det har i flere år vært stridigheter mellom rettighetsorganisasjonene i Norwaco om fordelingen av vederlaget for videresending av fjernsynssendinger i kabelnett. Uenighetene kom for alvor til overflaten da Svisj-sendingene i NRK 2 førte til en betydelig omfordeling av vederlaget i favør av organisasjonene innenfor musikk.
• NJ mente det var urimelig at disse sendingene ga så stor uttelling, blant annet fordi de i stor grad går om natta med minimal seeroppslutning. NJ har derfor tatt til orde for en fordeling som i større grad tar hensyn til lytter- og seeroppslutning.
• NJ sluttet seg til fordelingsvedtaket for 2005 ut fra en vurdering om at det var et skritt i riktig retning blant annet fordi vektingen av Svisj-sendingene ble redusert og det ble bestemt at pengene skal følge hver kanal, ikke flyte fritt mellom kanalene.
• Norske filmregissører og Norsk Filmforbund anket vedtaket til voldgiftsnemnda med krav om at radioandelen, som er på 20 prosent, skulle reduseres. De krevde også at nemnda skulle fastsettes de overordnede kriteriene for fordeling: Radioandelen skal for 2005 blant annet fastsettes ut fra kriteriene faktisk bruk, brukens intensitet og potensiell bruk. Filmforbundet krevde i tillegg økt vederlag til filmarbeiderne.
• Norsk Journalistlag, Norsk Skuespillerforbund og Norske film- og tv-produsenters forening gikk sammen som part i voldgiftssaken. Disse organisasjonene er generelt for at seer- og lytteroppslutning må tillegges stor vekt ved fordelingen mellom rettighetshaverne. Hovedhensikten ved å delta som part, var å unngå at voldgiftsnemnda satte foten ned for dette standpunktet.
• Den tredje parten besto av sju organisasjoner: IFPI Norge, TONO, Grammofonartistenes forening, Norsk audiovisuell oversetterforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Musikernes Fellesorganisasjon og FONO. De krevde at nemnda måtte avvise kravet om å fastsette fordelingskriteriene, at fordelingsvedtaket måtte stadfestes og at de to filmorganisasjonene måtte idømmes saksomkostninger på 210.000 kroner. De fikk gjennomslag for de to første kravene, men ikke for kravet om saksomkostninger. NJ kunne ikke slutte seg til denne gruppen fordi deres argumentasjon i stor grad polemiserte mot økt vekt på seer- og lytteroppslutning som fordelingskriterium.

Her er voldgiftsnemndas avgjørelse

Fakta:

• På vegne av rettighetshavernes organisasjoner krever kabelsektoren i Norwaco inn vederlag fra kabelselskapene for videresending av fjernsyns- og radiosendinger i kabelnett. 31 rettighetsorganisasjoner er tilknyttet kabelsektoren.
• I 2005 ble det innkrevd til sammen 81 millioner i vederlag for videresending i kabel. Av dette ble 29 millioner fordelt til norske rettighetshavere. NJ mottok i 2005 knapt 1,4 millioner kroner for frilansernes andel av videresending i norske og utenlandske kabelnett.
• I tillegg mottok NRK og TV 2 egne utbetaling. De ansattes rettigheter for videresending anses ervervet av kringkastingsselskapene gjennom tariffavtaler.
• TONO og IFPI Norge er de største norske rettighetshaverne, de mottok henholdsvis 10,5 og 6,9 millioner kroner.