Dette notatet er skrevet til møte i EFJs Labour Rights Expert Group i november 2003. Det tar for seg Norsk Journalistlags (NJ) arbeid og erfaringer med to problemstillinger som henger nært sammen:

• Etableringen av europeiske samarbeidsutvalg (ESU) i de norske mediekonsernene Orkla og Schibsted.
• Organisasjonsbygging i Orklas og Schibsteds bedrifter i henholdsvis Polen og Estland. Målet er å bidra til at det blir etablert lokale klubber, og knytte de tillitsvalgte til det eksisterende tillitsmannssystemet i konsernene. Blant annet gjennom deltagelse i konsernenes europeiske samarbeidsutvalg.

Før LAREG-møtet i november vil jeg utarbeide et forslag til handlingspunkter til EFJs tiltaksplan for 2004-2006. Disse oversendes senere.

I løpet av de tre-fire siste årene har NJ arbeidet med å bygge opp ESU i Orkla og Schibsted. I Orkla er ordningen etablert, selv om det gjenstår enkelte tilpasninger. I Schibsted pågår det fortsatt diskusjoner om blant annet valgsystemet, men hovedelementene er på plass.
Arbeidet er delvis fundamentert på norske fagforeningstradisjoner, delvis på norsk avtaleverk og lovverk, og ikke minst på EU-direktivene som regulerer disse forholdene.

I Norge har de ansatte to plattformer for innflytelse i konsernenes og den enkelte datterbedriftens virksomhet. Den ene bygger på avtaleverket og sikrer innflytelse gjennom tillitsvalgte på ulike nivåer. Den andre bygger på aksjeloven og sikrer de ansatte representasjon i bedrifts- og konsernstyrene.
Denne gjennomgangen er avgrenset til å ta for seg tillitsmannssystemene.   

1.1. Organisasjonsbygging i Polen og Estland

NJs Polen-prosjekt ble avsluttet med et møte i Warszawa i september i år. På møtet valte representanter fra Orklas polske aviser sitt eget konsernutvalg, som skal viderefører arbeidet med organisasjonsbygging og gjennomføre forhandlinger knyttet til disse spørsmålene med den polske ledelsen.

I Estland er vi fortsatt i startgropa. Utgangspunktet er på mange måter det samme som i Polen:

• Liten oppslutning om fagforeningene - stor skepsis grunnet i erfaringer fra nær fortid.
• Konflikt mellom fagforeningene - ideologiske og historiske konflikter.
• Frykt for at fagforeningsmedlemskap skal få konsekvenser for arbeidssituasjonen.
• Mangel på kollektive avtaler.
• Fagforeningsfiendtlige arbeidsgivere.
• Høy arbeidsledighet.
• Skal inn i EU i 2004.

Polen-prosjektet har gitt oss verdifulle erfaringer, som NJ tar med inn i arbeidet i Estland. Dette er nærmere beskrevet lengre ned i notatet. Men her følger en kort oppsummering:

1.1.2 Erfaringer fra Orkla-Polen-prosjektet

• Organisasjonsbyggingen må starte på bedriftsnivå, gjennom kontakt mellom de tillitsvalgte fra de etablerte klubbene i konsernet og kolleger i de estiske avisene. Det bør vises romslighet i forhold til at disse kan være tilsluttet ulike fagforeninger i dag.
  Målsettingen er å etablere bedriftsvise og konsernvise tillitsmannssystemer.
• Prosjektet må skje i samforståelse med konsernledelsen, som må informere den estiske konsernledelsen og bedriftsledelsen om prosjektet.
• Samforståelsen går ut på at den norske konsernledelsen og tillitsvalgte bekrefter enigheten om at ordningene med tillitsvalgte og kollektive avtaler inngår i konsernets personalpolitikk og demokratiske grunnsyn. Og at forholdene blant annet er regulert gjennom avtaleverk, lovverk og EU-direktiver.
• Polen-prosjektet ble finansiert gjennom midler fra Utenriksdepartementet. Både nasjonalt og i EU-systemet finnes det midler til å finansiere denne typen prosjekter i de nye EU-landene. Støtten er av stor betydning økonomisk, men gir også prosjektet betydelig legitimitet i forhold til konsernledelsen og lokal ledelse.

2.0 Relevante avtaler og direktiver

Arbeidet med å få på plass avtaler om samarbeidsutvalg i de norskeide selskapene er basert på 2 EU-direktiver, Hovedavtalen og norske fagforeningstradisjoner. Her følger en kort gjennomgang av de ulike elementene:

2.1. Norske fagforeningstradisjoner

Spillereglene i norsk arbeidsliv er formet i en etterkrigstid preget av sterke fagforeninger, som har vært relativt enerådende innenfor sine overenskomstområder. Norsk Journalistlag organiserer nær 100 prosent av landets journalister. Også på arbeidsgiversiden er det få, men sterke organisasjoner.
Samtidig har landet vært ledet av Arbeiderpartiregjeringer i det meste av etterkrigstiden. 
Dette har gitt grobunn for en tradisjon hvor reguleringer av arbeidslivet i stor grad er overlatt til partene i arbeidslivet gjennom forhandlinger.

De norske tradisjonene har vært av stor betydning i arbeidet for å knytte polske og estiske kolleger til nettverkene som er etablert i Norge: Arbeidsgiversiden ser fordelene i å ha organiserte arbeidstakere å forholde seg til i de ulike bedriftene.

Norske eierskapstradisjoner er basert på at dialogen mellom arbeidsgivere og arbeidstakere skjer gjennom tillitsvalgte, og at arbeidstakernes betingelser er regulert gjennom kollektive avtaler. Dette har klare fordeler for begge parter.

NJ og de norske konsernene har derfor stått overfor felles utfordringer når det gjelder å bygge lignende strukturer i Polen og Estland, hvor fagforeninger har liten oppslutning blant de ansatte og er blitt motarbeidet både av ansatte og bedriftsledelse.

2.2. Hovedavtalen

Hovedavtalen er en sentral kollektiv avtale mellom arbeidsgiverforeningen, MBL, og Norsk Journalistlag. Den regulerer spillereglene mellom partene i arbeidslivet. For eksempel tillitsvalgtes rett til informasjon og konsultasjon før beslutninger fattes, rammebetingelsene for tillitsvalgt-arbeid, regler for forhandlinger, ansettelsesprosesser og en rekke andre forhold.

I tillegg til Hovedavtalen finnes det en sentral tariffavtale som blant annet regulerer arbeidstid, oppsigelsesfrister, minstelønnssatser og permisjonsordninger.

Lignende avtalesystemer finnes innenfor de fleste overenskomstområder i norsk arbeidsliv.

2.3. EU-direktiv 2002/14/EU - Om informasjon og konsultasjon

EU vedtok 11. mars 2002 et direktiv som skal sikre ansatte i EU-bedrifter rett til informasjon og til å bli konsultert av arbeidsgiver før det fattes beslutninger i saker som angår arbeidsplassen.
For norske arbeidstakere som er omfattet av avtaleverket, er innholdet i EU-direktivet ivaretatt i Hovedavtalen.

EU-direktivet er imidlertid av stor betydning for ansatte i norskeide konserner i blant annet Polen og Estland, hvor lovverket og avtaleverket er mangelfullt på dette området. 
EU-direktivet gir EU/EØS-medlemslandene frist til 23. mars 2005 med å innarbeide direktivets bestemmelser i lov eller avtales form.

2.4. EU-direktiv 94/45/EU - Om etableringen av ESU

EU vedtok 22. september 1994 et direktiv som sikrer ansatte i flernasjonale konserner rett til informasjon og konsultasjon om konsernets virksomhet gjennom halvårlige Europeiske samarbeidsutvalgsmøter.

EU-direktivet ga EU/EØS-landene frist til 22. september 1996 med å innarbeide direktivet i lovgivning eller avtaleverket.

2.4.1. Implementeringen av EU-direktivet om ESU i Norge

EU-direktivet overlater til hvert enkelt land å ta stilling til om direktivet skal implementeres gjennom avtaleverk eller lovverk. I Norge er det som nevnt sterke tradisjoner for at arbeidslivet reguleres gjennom kollektive avtaler mellom partene i arbeidslivet.

Etter at Europarådet vedtok direktivet i september 1994, forhandlet LO og NHO seg fram til en avtale. I november 1995 var den på plass, som et tillegg til Hovedavtalen.

Direktivets målsetninger om å styrke de ansattes rett til representasjon, informasjon, konsultasjon og deltagelse i selskapenes beslutningsprosess på nasjonalt nivå var allerede forankret i Hovedavtalen. I §1 i tilleggsavtalen slås det fast at avtalen om ESU skal videreføre "de gode samarbeidsrelasjoner som er utviklet i avtaleverk og praksis i norsk arbeidsliv."

Avtalen ble forhandlet fram i samforståelse med myndighetene. Etter at avtalen var på plass, ble avtalen allmenngjort gjennom lovgivning 23. august 1996 nr. 63, og Forskrift av 18. oktober 1996 nr. 991 og 28. juli 2000 nr. 797.

Etter dette er situasjonen den at endringer av avtalen ikke får legal status før det er vedtatt nye forskrifter. Forskriftene fra 1996 gir avtalen fra 1995 status som lov. Forskriften fra 2000 gjør det samme etter revisjonen av avtalen som trådte i kraft 19.12.99.

Tvistedomstol
Det er Bedriftsdemokratinemnda som behandler tvister knyttet ESU-avtalen. Nemnda sorterer under Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Den har ikke formell status som domstol, men i praksis fungerer den slik. Nemndas avgjørelser kan ikke påklages. Siden 1996 er bare én ESU-sak brakt inn for nemnda.

Nemnda består av syv personer: 3 nøytrale, 2 utpekt av arbeidsgiverne og 2 utpekt av arbeidstakersiden.

3.0. ESU i Norge 2003

I følge undersøkelsen "European Works Councils facts and figures", som ETUI og ETUC publiserte i november 2002, var det i 2002 19 norske selskaper som falt innenfor EU-direktivet. Av disse hadde 14 etablert ESU.

Norske selskaper kommer dermed godt ut av undersøkelsen, ettersom 74 prosent av selskapene har etablert ESU, mens tallet for hele EU/EØS-området er 34 prosent.

Én viktig forklaring på dette er naturligvis at det er et lite antall multinasjonale selskaper i Norge. En annen ligger i at ordningene som følger av EU-direktivet allerede er innarbeidet i avtaleverket på nasjonalt nivå.

Arbeidet med å etablere ESU i Orkla Media og Schibsted har pågått i 3-4 år. Det er en grunnleggende forskjell på systemene som er valgt:

• I Orkla bygger ordningen på tillitsvalgt-systemet, slik at det er representanter for de ulike fagforbundene som møtes i ESU.
• I Schibsted skal ESU-representantene velges gjennom flertallsvalg blant de ansatte. Det redegjøres nærmere for dette nedenfor.

3.1. Etableringen av ESU i Orkla

Orkla Media er et datterselskap av Orkla ASA, som er et norsk industrikonglomerat med virksomheter innenfor kjerneområdene Merkevarer (særlig dagligvarer), Kjemi og Finans.
Orkla eier virksomheter i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Polen, Tyskland, Østerrike og Sveits. Orkla hadde ved utgangen av 2002 31 734 ansatte, og en omsetning på 5,3 mrd. euro (43 milliarder kroner).
Orkla Media er organisert under merkevaredivisjonen, som ellers domineres av dagligvarehandel og bryggerivirksomhet.

Orkla ASA etablerte sitt ESU i 1995. Ansatte fra 8 land er representert i dette utvalget. Det bygger på et internasjonalt samarbeidsutvalg (IFR), som ble etablert i 1994-95. IFR består av representanter fra Danmark, Sverige og Norge, som møtes 4 ganger i året. Det ledes av et arbeidsutvalg som møtes 8 ganger i året. Dette arbeidsutvalget er også arbeidsutvalg for Orkla ASAs ESU, som møtes en gang årlig.

3.1.1. Tillitsvalgt-struktur i Orkla Media

Orkla Media AS er Nordens femte største medieselskap. Selskapet har organisert virksomheten i fem sektorer: Berlingske, Dagspresse Norge/Sverige, Dagspresse Øst-Europa, Direkte Markedsføring (DM) og Ukepresse.

Gruppen har aktiviteter i Norge, Sverige, Danmark, Polen, Lithauen og Ukraina. Orkla Media hadde ved utgangen av 2002 6750 ansatte, og en omsetning på 7,1 mrd. kroner (0,9 mrd. euro).

Industrikonsernet Orkla bygget opp sin medievirksomhet gjennom oppkjøp av aviser på 1980-tallet.
Orkla Media ble etablert i 1987. Samtidig ble det forhandlet fram en avtale om halvårlige informasjons- og konsultasjonsmøter mellom tre tillitsvalgte fra hver bedrift (NGF, PRIFO, NJ), en representant fra hvert av forbundene og ledelsen i Orkla Media.

Kontaktforumet kom på plass etter krav fra tillitsvalgte, som ville ha et lignende bedriftsdemokratisystem innenfor Orkla Media som i det Orkla-eide industriselskapet Borregaard. Ordningen er reforhandlet en rekke ganger, senest våren 2002.

I dag er det forhandlet fram tillitsmannssystemer både på Orkla Media-nivå, og underavtaler for Dagspresse, Berlingske, Ukepresse og DM.

Et mål for Polen-prosjektet er at det også skal forhandles fram en for Orkla Press Polska. Disse systemene griper inn i hverandre på nasjonalt og internasjonalt nivå.

I den videre gjennomgangen tar jeg utgangspunkt i tillitsmannsapparatet som er bygget opp innenfor sektoren Dagspresse Norge/Sverige. På internasjonalt nivå omhandler den også sektorene Berlingske, Dagspresse Øst-Europa og Ukepresse.

Vi har bygget opp to parallelle tillitsmannssystemer i Orkla Dagspresse Norge/Sverige.
Det ene systemet er fellesorganer for representanter fra Norsk Grafisk Forbund (NGF), Presse og medieansattes Forbund (PMF/PRIFO) og NJ. Det andre systemet er et rent NJ-nettverk bygget på NJs klubbledere og sentrale tillitsvalgte.

NJ-systemet har to hovedoppgaver:

• forberede saker som skal behandles i Fellesorganene
• velge NJs representanter til Fellesorganene.

Per i dag finansierer NJ det meste av utgiftene knyttet til dette systemet. Vi skal imidlertid forhandle med Orkla for å få konsernet til å dekke kostnadene, ettersom NJ-systemet er en forutsetning for aktiviteten i Fellesorganene.

Fellesorganene består av tillitsvalgte fra tre forbund. Disse skal ivareta de ansattes fellesinteresser i forhold til ledelsen. Det er disse organene Orkla-ledelsen formelt forholder seg til. Orkla finansierer aktiviteten i Fellesorganene.

I Vedlegg I følger en fullstendig oversikt over hvordan Fellesorganene og NJ-systemene er bygget opp, mandater og valgordninger. I tabellform ser organsisasjonskartet slik ut for Orkla Dagspresse Norge/Sverige:

Tillitsmannssystemene	Fellesorganer	NJ-systemet
Bedriftsnivå		Klubber Klubbleder og minst 2 styremedlemmer.
Region-/divisjonsnivå	Regionkonferanser Tre regioner. Tillitsvalgte fra alle klubber i regionen møter regionledelsen. AU-leder, AU-representanter fra regionen. Møtes en gang årlig. Regionutvalg Region-AU Regiontillitsvalgte fra NGF, PMF og NJ. Skal ha faste møter med regionledelsen.	Regiontillitsvalgte 1 tillitsvalgt og 1 vara per region. Møter på regionkonferansene
Nasjonalt	Orkla Dagspresse Norge  AU bestående av: Tillitsvalgte fra NGF, PMF og NJ. Medlemmene av AU i Orkla Media.	Klubbledersamling Samtlige NJ-klubbledere Møtes to ganger i året. Konsernutvalg 3 Regiontillitsvalgte 1 LS-medlem 1 NJ-medlem i O-AU 1 NJs sekretariat.
Internasjonalt	Kontaktforum Orkla Media Norden Har status som ESU 35 representanter fra sektorene: Berlingske, Dagspresse Norge/Sverige, Ukepresse og DM. 2 observatører fra Polen Møtes en gang årlig Arbeidsutvalget (O-AU) 9 tillitsvalgte: o Leder (frikjøpt) o 5 fra Norge o 3 fra Danmark 3 faste årlige fellesmøter med ledelsen 6 møter for de ansatterepresentantene	NJ-representanter til Kontaktforum Orkla Media.   NJ-representanter i O-AU.

3.2. Orkla-Polen-prosjektet

Orkla Media startet aktiviteten i Polen i 1990, og har fortsatt ekspansjonen gjennom oppkjøp av regionale nummer én-aviser fram til i dag.
Orkla Media er en av de største aviseieren i Polen, målt etter dagspresseopplag. Gjennom datterselskapet Orkla Press - Polska eier selskapet 13 regionale og lokale aviser, i tillegg til å være majoritetseier i riksavisen Rzeczpospolita. I Vedlegg 2 følger en oversikt over Orklas polske aviser, med opplag og antall ansatte.

Orkla-avisene hadde i juni 2003 et daglig opplag på ca. 550.000 eksemplarer, ca. 20 prosent av det polske markedet. Tyske Polskapresse (Passauer Neue Presse) er den andre store eieren, og har ca. 24 prosent av opplaget. Andre store aktører er Agora (Gazeta Wyborcza), Bonnier og Marquard Presse.

Det var i juni 2003 ca. 1700 årsverk i Orkla Press Polska. Av dette er ca. 700 journalister. Driftsinntektene for gruppen var i 2002  ca. 800 000 millioner kroner.

Orkla Media og andre vestlige mediekonsern gjør et viktig arbeid med å utvikle den polske mediebransjen. Men utviklingen av samarbeidsorgan og avtaler for de ansatte er kommet kort, sammenlignet med ansatte i de nordiske selskapene.
Det polske tillitsmannsapparatet har ligget nede, kollektive avtaler finnes knapt og arbeidsledigheten er høy, også blant journalister.

3.2.1 Forberedelser

NJ besluttet i 1999 å arbeide for å bedre arbeidsforholdene for polske kolleger.
I mars 2000 ble det gjennomført en forstudie til det som er blitt Orkla-Polen-prosjektet. Målet var å få en bedre oversikt over spørsmål knyttet til et fremtidig engasjement fra NJs side. Studien ble gjennomført av hovedtillitsvalgt Kjetil Haanes i Orkla Media og NJ-jurist Ketil Heyerdahl. Både Haanes og Heyerdahl har bred erfaring med polske forhold.

Studien tok for seg medienes rolle i Polen, organiseringen av journalister, polske journalisters ansettelsesforhold, opphavsrett, utenlandsk eierskap, nettutvikling og erfaringene med Orkla Media som eier.

Konklusjonene var at det var et stort behov for kontakt, kunnskap og støtte, men at det i praksis var vanskelig for NJ å ta et direkte initiativ, ettersom organisasjonsprosenten var lav og at man manglet naturlige samarbeidspartnere.

Som en konsekvens av rapporten, arrangerte NJ i desember 2000 et felles tysk/norsk seminar i Warszawa. Seminaret ble holdt i samarbeid med IFJ og den tyske stiftelsen Friedrich Ebert Stiftung. På seminaret stilte Deutcher Journalistenverband, IFJ, hovedtillitsvalgte fra Orkla Media, IG Medien, Grüner & Jahr, ledelsen i de polske journalistforeningene SDP og SDRP, samt journalister tilknyttet disse.

Seminaret hadde tittelen "The Polish Press in Europe: the right case of press freedom". Et delmål med seminaret var å se om det var mulig å få Stowarzyszenie Dziennkikarzy Polskich (SDP) og Stowarzyszenie Dziennikarzy Rzeczpospolitej Polskiej (SDRP) til å samarbeide, etter mange års konflikt forbundene imellom.

SDP og SDRP er to av flere journalistforeninger og løsere sammenslutninger i Polen. Problemet er at ingen er samlende journalistfaglig organisasjoner med forhandlingsrett lokalt og sentralt, og dermed naturlige samarbeidspartnere for Norsk Journalistlag.SDP og SDRP har ligget i konflikt siden kommunistregimet falt. De er ikke politisk uavhengige, støtter hver sin politiske fløy og har ingen ambisjoner om å bli samlende fagforbund.

En del journalister er organisert i Solidaritet, men oppslutningen er liten ettersom Solidaritet også er et politisk parti. Syndikatet for polske journalister (ZDP) er politisk uavhengig, og er den organisasjonen som ligner mest på vestlige journalistorganisasjoner. Men Syndikatet er dårlig utbygd og har svært små ressurser, ettersom det mangler finansielle og faglige støttespillere.
Konklusjonen etter seminaret var at konflikten fortsatt var fastlåst, og at det vil ta lang tid før SDP og SDRP kan drive konstruktivt arbeid for journalisters faglige rettigheter.

Etter møtet ble det besluttet at de tillitsvalgte i de tyske og norske mediekonsernene skulle ta direkte kontakt med ansatte i de ulike avisene for å etablere nettverk med sikte på videre organisasjonsbygging. Gjennom å bygge organisasjonene nedenfra var det mulig å bruke systemene som finnes i Orkla Media og de tyske mediekonsernene.

I september 2001 gjennomførte NJ en tilleggsstudie, med bakgrunn i erfaringene fra første studie og seminaret. Målet var å vurdere mulighetene for å starte et konkret organisasjonsbyggingsprosjekt, fortrinnsvis med basis i Orkla Medias polske aviser, samt å knytte kontakter med personer som kunne bidra til et slikt prosjekt.

Kjetil Haanes hadde i denne forbindelse også et første møte med den norske ambassaden i Warszawa for å orientere om planene og for å få råd og veiledning for det videre arbeidet.

Konklusjonen i september-rapporten var at kontaktpersoner fantes, at det var stort behov for bistand, og at NJ burde engasjere seg for å bistå med organisasjonsbygging blant polske journalister.

I mars 2002 søkte NJ om tilskudd fra Utenriksdepartementets handlingsplan for søkerlandene til EU.

NJ skisserte følgende målsettinger:

• Bistand til etablering av journalistklubber i Orkla Press Polska.
• Bistand til forhandlinger om lokalavtaler i Orkla Press.
• Bistand til etablering av samarbeidsordning mellom ansatte og ledelse i Orkla Press.
• Bistand til etablering av nettverk mellom ansatte i Polen og andre deler av Orkla-konsernet.
• Bistand til nettverksbygging mellom NJ, IFJ og polske organisasjoner.
• Stimulering til etablering av en uavhengig polsk journalistorganisasjon.

UD bevilget 450 000 kroner - 55 000 euro - til prosjektet.

3.2.2. Gjennomføring - fase 1

Prosjektarbeidet startet i august 2002. NJs prosjektansvarlige, Ann-Magrit Austenå, og Kjetil Haanes hadde i løpet av august og september flere møter i Warszawa med prosjektets polske ansvarlige Andrzej Krajewski; journalist og medlem i styret i IFJ.

Det ble nedsatt en polsk-norsk prosjektgruppe. Den besluttet å arrangere et første informasjonsseminar for journalister fra de 13 Orkla-eide dagsavisene i Warszawa lørdag 26. oktober 2002.

Prosjektgruppen sto overfor to hovedutfordringer i denne fasen:
1. Å etablere kontakt med journalistrepresentanter fra de ulike avisene.
2. Å etablere dialog med den polske og norske konsernledelsen, for å informere om og skape forståelse for prosjektet, og for å sikre seg at lokale avisledere ikke skapte problemer for deltagelse på seminaret.

Det ble også avklart at prosjektmidlene dekket honorarer for oversettelsesarbeid, administrasjon og møtegodtgjøring, samt dekning av reiseutgifter for de polske prosjektmedarbeiderne, tolkene og seminardeltakerne.

Journalist-representanter fra de ulike avisene

De polske prosjektmedarbeiderne skaffet seg oversikt over journalister som var organisert i Solidaritet eller i journalist-syndikatet (ZDP). I redaksjoner hvor det ikke fantes organiserte eller klubber, ble det tatt kontakt med journalister gjennom medlemsnettverket i SDP og SDRP.
Etter som det manglet deltagelse fra Gazeta Pomorska, den største regionavisen i Orkla Press Polska, reiste Kjetil Haanes til Bydgoszcz og informerte den lokale avisledelsen om prosjektet. Redaktøren lovet å informere de ansatte om prosjektet og betydningen av at avisen var representert.

Informasjon - kontakt med konsernledelsen i Norge og Polen

NJ la stor vekt på at prosjektet skulle gjennomføres i forståelse med ledelsen i Orkla Media i Norge og Orkla Press.

Arbeidet med å etablere kontakt med polske journalister, viste at skepsisen til fagforeninger er stor. Den viste også at det er en utbredt frykt for at deltagelse i fagforeningsarbeid ville kunne få negative konsekvenser for karrieren.

Den samme skepsisen var å finne på ledelsesnivå i Polen. Av den grunn var det svært viktig å ha støtte fra den norske konsernledelsen i arbeidet for å skape forståelse for at regulerte arbeidsforhold er til begge parters beste - og skaper forutsigbarhet både for ansatt og ledelse.

Også den norske ambassaden i Warszawa ble løpende orientert om framdriften for prosjektet.

3.2.3. Warszawa-seminaret 2002

Seminaret ble arrangert 26. oktober 2002 i Rzeczpospolitas lokaler. Hovedelementene i informasjonsseminaret var:

• Presentasjon av prosjektet og gjensidig presentasjon av deltakerne.
• Gjennomgang av Orkla Medias struktur og informasjon om oppbygging og funksjon i Orkla medias samarbeidsordning mellom ledelse og ansatte i Skandinavia.
• Informasjon om Europeisk samarbeidsutvalg, EFJs arbeid med organisasjonsbygging, medbestemmelse og bedriftsdemokrati og EU-direktivenes hovedinnhold.
• Gruppediskusjoner i om mulighetene og utfordringene for organisasjonsbygging blant journalistene i avisbedriftene og diskusjon om en mulig struktur for et representativt system for informasjon og drøfting mellom ledelse og ansatte i Orkla Press Polska.

I oppsummeringsdebatten ble det utarbeidet en uttalelse hvor seminardeltakerne etablerer seg som et forum for ansatte i Orklas polske aviser:

"Journalists of 11 out of 13 Orkla Media newspaper in Poland, representatives of Norwegian Union of Journalists, International Federation of Journalists and European Federation of Journalists, as well as top representatives of Orkla Media employees, met on October 26, 2002, in Warsaw at Rzeczpospolita.

The aim of the meeting was to discuss the empolyee representation system according to European work council representation system, along with proper EU directives.

The participants established Orkla Journalists Forum in Poland in order to exchange information and forming the representation of journalists in Orkla Media work councils system.

The forum expressed concern over ongoing threats to media freedom in Poland, among them worsening material conditions of our profession."

Det selvoppnevnte forumet valgte de polske journalistene Piotr Koscinski,  i Rzeczpospolita og Mariusz Staniszewski i Slowo Polskie som sine representanter til en arbeidsgruppe sammen med Kjetil Haanes, Uffe Gardel,  klubbleder for journalistene på Berlingske Tidende og Andrzej Krajewski, IFJ-styremedlem.

Gruppen fikk i mandat å få til et møte med den norske ledelsen i Orkla Media for å drøfte muligheten for at det skandinaviske samarbeidsforumet i Orkla Media også skulle omfatte representanter fra de polske avisbedriftene.

Det var også enighet om å forsøke å få til et nytt seminar i løpet av våren 2003. Prosjektledelsen understreket imidlertid at etableringen forumet for ansatte i Orklas polske aviser må bygge på representativitet.

Det var derfor avgjørende for den videre framdrift i arbeidet med å bygge et forum for informasjonsmøter med Orkla Press Polskas ledelse, at seminardeltakerne vervet medlemmer til sine organisasjoner og lokale klubber, og etablerte redaksjonsklubber der slike ikke fantes.
Deretter skulle de organiserte i hver avisbedrift velge sine lokale representanter til et oppfølgingsseminar/forummøte for polske Orkla-journalister.

3.2.4. Etter Warszawa-seminaret 2002

Høsten 2002 var det flere parallelle hendelsesforløp som påvirket den videre framdriften for Polen-prosjektet. Hendelser som dels hang tett sammen med den politiske og økonomiske situasjonen i Polen, Polens EU-søknad og ulike interessegruppers arbeid med å påvirke Polens EU-tilpasning og Orkla Medias posisjon i Polen. Kort beskrevet dreide dette seg om følgende:

1. Polske fagorganisasjoners svake stilling

Bare 8 prosent av polske lønnsmottakere var fagorganisert ved utgangen av 2001. (Kilde: Public Opinion Research Centre, Warsaw; CBOS.) Polen har dermed langt svakere fagorganisasjoner enn de fleste andre europeiske land.

Dette er oppsiktsvekkende, sett på bakgrunn av Polens nyere historie og fagorganisasjonenes historisk sett sterke stilling.

En viktig forklaring er kombinasjonen av Sovjet-kommunismens misbruk av fagorganisasjoner som selvstendige interesseorganisasjoner. En annen er anti-fagforeningsholdninger i private bedrifter og blant ledere av større utenlandskeide virksomheter i Polen.  En tredje er at polske fagforeningsledere selv har undergravd organisasjonenes faglige autoritet, gjennom bruk av fagorganisasjonene til partipolitisk virksomhet og posisjonering.

En undersøkelse foretatt av det polske meningsmålingsinstituttet OBOP i juli 2002, viser at bare 15 og 18 prosent av voksne polakker har tillit til henholdsvis Solidaritet og fagorganisasjonen OPZZ.
De  utenlandsk eide bedriftene hvor Solidaritet har klart å kjempe fram lokale fagorganisasjoner, er bedrifter med godt utdannede og vel kvalifiserte arbeidere, hvor Solidaritet har kunnet samarbeide med fagforbund i de utenlandske eiernes hjemland. (Eks: Opel- og Volkswagen-fabrikkene)
Polske samfunnsforskere ser det som helt avgjørende for polsk fagbevegelses framtid at det etableres nye organisasjoner i utenlandsk eide selskaper. Slik etablering er igjen avhengig av støtte fra - og samarbeid med europeiske fagorganisasjoner.

EFJ gjennomførte våren 2002 en kartlegging av pressefrihet og journalisters rettigheter i søkerlandene til EU. EU støttet prosjektet økonomisk. Arbeidet ble avsluttet med et seminar i Brussel 14. juni 2002.

Konklusjonen fra rundebordsdiskusjonen mellom journalist-representanter fra ni søkerland, var at fraværet av fagorganisasjoner for journalister er hovedproblemet. Det finnes opptil flere journalistforeninger og presseklubber i de fleste søkerlandene, men ikke journalist-fagforeninger som arbeider med både journalistfaglige - og tariffpolitiske spørsmål og rettigheter.

IFJs generalsekretær Aidan White, oppsummerte seminaret med å si at eiere og arbeidsgivere har gitt opp sin forpliktelse til å utvikle demokratiske medieinstitusjoner og ivareta medias samfunnsoppdrag. Han appellerte til journalistorganisasjonene i medieeiernes hjemland om å bistå i arbeidet med å bygge journalistorganisasjoner i søkerlandene.

EU-kommissær for utvidelse, Günter Verheugen, understreket på seminaret at EU så langt ikke hadde lagt tilstrekkelig vekt på mediesituasjonen og journalisters rolle og rettigheter i søkerlandene. Han har senere fulgt opp ved å stille seg positiv til et samarbeid med EFJ om et nytt seminar om medias rolle i EU-søkerlandene og sosiale rettigheter og ansettelsesforhold for journalister. Dette seminaret ble arrangert i oktober 2003.

2. Rzeczpospolita

Rzeczpospolita (Rp) er Orkla Medias flaggskip i Polen. Orkla eier 51 prosent av aksjene i den politisk uavhengige riksavisa. Det statlige eide selskapet PPW eier 49 prosent. På grunn av avisas innflytelse på polsk samfunnsliv og politisk debatt, er avisa blitt offer for en politisk dragkamp mellom Orkla Media og polske myndigheter.

For å sikre seg kontroll over avisa har PPW forsøkt å presse ut Orkla, blant annet gjennom å rette anklager om ulovligheter mot styreformannen og deler av styret, og ved å hevde at Orklas oppkjøp var ulovlig.

Framstøtene har skapt betydelig oppmerksomhet i EU: I november 2002 holdt Europaparlamentet en åpen høring om medias rolle i søkerlandene. Her ble kampen om Rzeczpospolita trukket fram som et eksempel på manglende presse- og ytringsfrihet i Polen.  I desember 2002 ble saken brakt inn for Europarådets komité for kultur, forskning og utdanning som et eksempel på et prinsipielt spørsmål om pressefrihet.

Orkla har fått full støtte fra IFJ og NJ i saken. Kjetil Haanes har lagt ned et betydelig arbeid i forhold til journalistorganisasjonene. Saken er et godt eksempel på verdien av å ha fagorganisasjoner og tillitsvalgte i kampen for felles interesser.

Orkla Media vedtok våren 2003 følgende verdigrunnlag for all sin publisistiske virksomhet:

• Orkla Media is dedicated to defending freedom of speech, freedom of the press, freedom of information and the values of democracy.
• Orkla Media respects, within this framework, the identity and local traditions of its publications and, regardless of ideology, defends and supports their freedom and independence.
• Orkla Media respects the principles of journalism in the democratic world and, within the framework of the objects clause of its individual publications - as well as joint editorial declarations - defends the independent position of the editor. Neither governments, owners, advertisers nor any other interest groups are entitled to interfere.

3. Omstilling og konflikter i Orklas polske aviser

Samtidig som Orkla Media kjemper om makten i Rzeczpospolita, skjerpes konsernets krav til økonomiske resultater i de polske avisene. Omstillingsprosessene har skapt konflikter. Konflikter som skjerpes av den store lønnsforskjellen mellom ledere og øvrige ansatte.

Under seminaret i Warszawa i oktober 2002 kom konfliktlinjene og manglende tillitsforhold mellom fagorganiserte og lokal ledelse klart til uttrykk.  Flere av deltakeren fortalte at det er lite populært å være fagorganisert, vanskelig å kreve avtaleforhandlinger og at fagforeningsarbeid var blitt møtt med mistillit og mistenksomhet fra ledelsen side.

I Rzeczpospolita har den lokale Solidaritet-klubben kommet i en vanskelig mellomstilling. Klubbens tillitsvalgte har opplevd seg som mellom barken og veden i forbindelse med den statlige eiers forsøk på å ta redaksjonell kontroll og den norske eiers krav til omstilling og avkastning.  Dette har ført til flere konflikter mellom Orkla Medias representanter i styre og ledelse og Piotr Koscinski, Solidaritet-klubbens leder og NJ-prosjektets ene tilknyttede polske tillitsvalgte.

I Slowo Polskie i Wroclaw har det vært konflikt mellom ledelsen og den tillitsvalgte i den lokale Syndikat-klubben. Temaet har vært lokale avtaleforhandlinger, ansettelses- og bemanningsspørsmål og sosiale ordninger.

Den spente situasjonen toppet seg i slutten av november 2002, da Polen-prosjektets andre sentrale representant, bymagasinredaktør Mariusz Staniszewski, kom i åpen konflikt med avisledelsen. Resultatet ble en beordring av Staniszewski til en stilling som redaktør for temabilag, med en lønnsreduksjon på opp til 60 prosent.

På et møte i Orkla Medias skandinaviske Kontaktforum i desember 2002, ble beordringen av Staniszewski tatt opp med konsernledelsen. Det ble fremmet krav om at Orkla Media enten dokumenterte behovet for forflytting og lønnsreduksjon eller at Staniszewski fikk sin stilling og lønn tilbake.

Lokale ledere i Polen oppfattet protestene fra norske tillitsvalgte som forsøk fra NJs side på å underminere lokal styringsrett og uavhengighet i Orklas polske aviser. På et ledermøte i Warszawa i desember, forfattet de polske redaktørene og direktører/utgivere hver sine kraftige uttalelser mot det de karakteriserte som NJs "destabilisering av redaksjonene" og "uautorisert innblanding og press på lokale bemannings- og avlønningsavgjørelser".

I uttalelsene ble det også understreket at ledelsen respekterer fagforeninger og er positive til at det etableres klubber i bedriftene. Men at dette må skje etter polsk lest.

Som en konsekvens av de sterke protestene fra de polske avislederne, avslo Orkla Medias en forespørsel om et møte i januar 2003 med det nye Forumet for polske Orkla-journalisters valgte representanter. Formålet med møtet var å komme i dialog med Orkla Medias ledelse om etableringen av et system for informasjon og dialog mellom ledelse og ansatterepresentanter i Orkla Medias polske aviser.

I januar 2003 hadde Haanes og Austenå et uformelt møte med konsernledelsen om situasjonen i Polen.

På et nytt lederforum for de lokale polske lederne 18. februar 2003 sto en juridisk gjennomgang av polsk lov og avtaleverk på dagsorden. Orkla Medias norske ledelse fulgte opp de lokale lederes understrekning av at informasjons- og konsultasjonsmøter mellom ledelse og ansatte i Orkla Press Polska måtte ha lokal forankring.

I løpet av 2003 skal alle Orklas aviser ha gjennomført minst ett informasjons- og konsultasjonsmøte mellom lokal ledelse og alle ansatte. Kravet fra Orkla Media er en institusjonalisering av to slike informasjons- og konsultasjonsmøter årlig i hver avis.  Videre er målsettingen en gradvis utbygging av regionale og et nasjonalt samarbeidsforum mellom ledelse og ansatte i Orkla Medias polske aviser.

Saken mellom Mariusz Staniszewski og Slowo Polskie er løst ved at han har fått tilbake sin redaktørstilling og lønn.

3.2.5. Warszawa-seminaret 2003

Til tross for turbulensen som er beskrevet ovenfor, er det oppnådd en rekke resultater:

• Det er etablert klubber i 11 av 14 aviser. Klubbene er tilsluttet ulike forbund. Organisasjonsgraden varierer, men i enkelte aviser er den over 50 prosent.
• Det er etablert et "Editorial audit program", som blant annet slår fast at det skal være to informasjons- og konsultasjonsmøter årlig i hver enkelt bedrift. Ordningen skal evalueres etter et år.

I september 2003 ble det arrangert et nytt møte for Orkla Press Polska-tillitsvalgte. Der stilte 15 representanter for ulike fagforeninger i 10 av avisbedriftene. I tillegg møtte de tillitsvalgte i Orkla Media ESU og representanter for EFJ og Norsk Journalistlag. Representanter for den norske og polske konsernledelsen deltok på deler av arrangementet, med konsernsjef Jan Lindh i spissen.

Målet med møtet var følgende:

• Å velge forhandlingsutvalg for framforhandling av konsernutvalgsavtale for Orkla Press Polska
• Å velge konsernutvalgets arbeidsutvalg og leder av arbeidsutvalget
• Å velge observatører til Orkla Medias EWC i november.

Møtet valgte et sentralt styre på seks tillitsvalgte fra bedriftene. Styret ledes av Piotr Koscinski fra Rzeczpospolita. Styret har startet forhandlinger med ledelsen i Orkla Press Polska om utforming av en sentral samarbeidsavtale.

Piotr Koscinski møter som gjest på Orkla Media ESU i november. Arbeidet med å implementere Orkla Press-tillitsvalgte i Orkla Media-systemene er i gang, og vil bli  formalisert i forbindelse med bedriftsdemokrativalgene i mai 2004.

Det er også arbeid i gang for å trekke Orkla Press Polska inn i moderkonsernet Orkla ASAs ESU-system.

Etter at dette møtet avslutter NJ sitt direkte engasjement i organisasjonsbyggingen i Polen, og overlate det videre arbeidet til tillitsvalgte i Orkla Polen og Norge.

Salget i Wroclaw

Warzsawa-møtet ble sterkt preget av at Orkla solgte sine to aviser i Wroclaw til hovedkonkurrenten Passauer Neue Press i september. Salgene skjedde uten at de ansatte ble informert, og uten at Orkla stilte noen garantier ut over overtagelsestidspunktet 13.oktober.

De tillitsvalgte gikk knallhardt ut mot konsernledelsen på Warszawa-møtet, og krevde at konsernet stilte garantier for de ansatte også etter at de nye eierne hadde overtatt.

Etter konferanser gikk ledelsen i Orkla Press Polska og tillitsvalgte for de ansatte i avisene inn i forhandliger, med én representant for det nyvalgte nasjonale styret og én fra arbeidsutvalget i Orka Media til stede.

Forhandlingene endte med en avtale som sikrer ansatte som måtte miste jobben innenfor en periode på 12 måneder, etterlønn utbetalt fra Orkla Media på inntil 6 måneder. Dette kommer i tillegg til det som følger av polsk lov- og avtaleverk, og eventuelle sluttpakker fra den nye eieren.

3.3. Arbeidet som er gjort i Schibsted ASA

Schibsted er Norges største mediekonsern. I 2002 hadde konsernet en omsetning på ca. 7,9 milliarder kroner (950 millioner euro). Det hadde 4760 ansatte i 11 land: Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Sveits, Frankrike, Spania, Latvia, Litauen og Polen. 56 prosent av omsetningen er fra virksomheter i Norge.

Schibsted eier tre av Norges fire største aviser: VG, Aftenposten og Aftenposten Aften. Konsernet har også eierinteresser i en rekke andre norske aviser, slik at selskapet stanger i taket i forhold til eierskapslovens grense på 33 prosent av det daglige avisopplaget.

Schibsted eier også 33 prosent av Norges eneste kommersielle TV-stasjon, TV2, og er direkte og indirekte inne på eiersiden av en rekke nettmedier, radio, lokal-TV, forlag, film og produksjonsselskaper.

I Sverige eier konsernet Aftonbladet (Nordens største avis) og Svenska Dagbladet.

Konsernet utgir gratisavisa 20 Minutter, som kommer ut i Zürich, Basel, Bern, Madrid, Barcelona og Paris.

I Estland er Schibsted hovedeier i Estlands største mediakonsern Eesti Meedia. Eesti Meedia eier Postimees, den største avisen i Estland og 50 prosent av den største tabloidavisen SL/Öhtuleht. Konsernet har også betydelige eierinteresser i fem lokalaviser, flere magasiner og TV-selskapet Kanal 2.

3.3.1. Etableringen av ESU i Schibsted

Schibsted har tradisjonelt hatt sterke fagforeninger. Både blant journalistene og typografene i VG og Aftenposten er oppslutningen om fagforbundene nærmere 100 prosent. Schibsted er lønnsledende blant journalister og typografer i Norge.

Det er et tett samarbeid mellom klubbene i de to bedriftene både i fagforeningssammenheng, men også i konsernstyret, hvor de ansatte har fire av 11 styremedlemmer, og en observatør.

Fagforeningene har valgt å ikke etablere et konsernutvalg i Norge, selv om Hovedavtalen gir grunnlag for det. Samarbeidet de tillitsvalgte imellom fungerer godt, og det har tradisjonelt vært nær kontakt mellom tillitsvalgte og ledelse på alle nivåer i konsernet.

Arbeidet med å etablere ESU kom i gang etter initiativ fra tillitsvalgte i de svenske avisene.  I desember 2002 innkalte Schibsted til et første møte om konsernets planer om å etablere et ESU. Til møtet hadde de invitert ansatterepresentanter fra virksomheten i Norge, Sverige og Estland.

Etter dette første møtet er det forhandlet fram en ESU-avtale som har følgende hovedpunkter:

Konsernrådet:

• Består av inntil 30 ansatte-representanter og inntil 6 representanter fra konsernledelsen.
• Møtes to ganger årlig.
• Ledes av en leder og nestleder som velges blant ansatte representantene.
• Vårmøtet holdes i Oslo, og tar blant annet for seg konsernets forretningsmessige og organisatoriske utvikling.
• Høstmøtet holdes i et av konsernets kontorer utenfor Oslo. Tar blant annet for seg personalpolitiske forhold og målsettinger.

Arbeidsutvalget:

• Består av fire personer valgt av ansatterepresentantene i Konsernrådet
• Alle fire skal ikke være fra samme land.
• Handler på vegne av Konsernrådet i periodene mellom konsernrådsmøtene
• Har ansvaret for å forberede konserrådsmøtene
• AU-lederen skal få avsatt nødvendig tid fra arbeidsgiver til å fungere i rollen
• Konsernet dekker utgiftene til inntil 4 AU-møter i året

Kontaktutvalget:

• Består av 8 personer: Arbeidsutvalget, Konsernsjefen og tre representanter utpekt av ledelsen.
• Er sekretariat for Konsernrådet. En av ledelsens representanter er sekretær for Kontaktutvalget og Konsernrådet.
• Skal sikre en jevnlig kontakt og dialog mellom de ansatte og ledelsen.
• Har ansvaret for innkalling og dagsorden for Konsernrådet.
• Møtes etter behov.
• Schibsted dekker alle utgifter.

Valg:

• Ansatterepresentantene fordeles matematisk etter antall ansatte i fem valgkretser. I 2003 er fordelingen slik: Norge (14 rep.), Sverige (9), TV og film Norden (4), Estland (2) og Mellom-Europa (1).
• Nasjonalt fordeles representantene matematisk etter antall ansatte i hver bedrift.
• Valgene skjer fortrinnsvis etter nasjonale regler for valg av ansatterepresentanter til bedriftsstyrer o.l.
• I Norge skjer det gjennom flertallsvalg. I avisene er bedriftene delt opp i valgkretsene: Funksjonærer, Produksjon, Redaksjon.
• Det er en valgkomité som forestår selve valget. Alle ansatte og fagforeningene kan fremme kandidater.

3.3.2. Utfordringer i Estland

I november 2002 arrangerte det finske og estiske journalistforbundet et nordisk møte i Tallinn, Estland. Temaet var nordisk konserneierskap i de baltiske landene, og organisasjonsbygging over landegrensene.

Samlingen viste at fagforeningene står like svakt i de baltiske landene som i Polen. Det møtte ingen representanter fra Schibsteds redaksjoner i Tallinn. Etter hva vi har fått brakt på det rene er det ikke etablert fagforeningsarbeid i disse redaksjonene.

Årsakene er de samme som i Polen; stor arbeidsledighet, politiserte fagforeninger og fagforeningsfiendtlig ledelse.

Før møtet i Estland hadde NJ møte med Schibsteds norske konsernledelse, som uttrykte ønske om at det blir etablert tillitsvalgtordninger i de estiske bedriftene. De ønsker også å utvikle samarbeidet redaksjonene imellom gjennom kompetansebygging i form av trainee-lignende opplegg for estiske journalister i Oslo, og norske journalister i Tallinn.

3.3.3. NJs strategi

Etter erfaringene som er gjort i Polen, og inntrykkene vi fikk i Tallinn, har NJ valgt følgende strategi, i samråd med våre tillitsvalgte i Schibsted:

Organisasjonsbyggingsprosessen må skje fra grasrotnivå, ved at kollegene i Schibsteds estiske aviser informeres og involveres i tillitsmannssystemene gjennom Schibsteds nordiske tillitsvalgte, og i samforståelse med konsernledelsen.

Dette kan kombineres med en gjensidig kompetanseutveksling, hvor for eksempel informeringen om tillitsvalgtsystemene skjer i forbindelse med skoleringen og informeringen om Schibsteds organisasjon, publisistiske plattform og så videre.

Prosjektet er fortsatt i støpeskjeen. Det gjenstår mye planlegging både blant tillitsvalgte og i forhold til konsernledelsen. For å finansiere arbeidet, vurderer NJ å søke om midler fra Utenriksdepartementet tilsvarende Polen-prosjektet, med mål om gjennomføring i 2004-2005.

Vedlegg 1

Tillitsvalgtstrukturene i Orkla Media og Orkla Dagspresse

Fellesorganer for fagforeningene (NGF, PRIFO, NJ):

Kontaktforum Orkla Media - ESU

• Har status som ESU etter Hovedavtalen.
• Ett årlig møte.
• 35 tillitsvalgte fra Danmark, Sverige og Norge.
• 2 polske observatører

Arbeidsutvalget - ESU

• Består av 9 tillitsvalgte:
  - AU-lederen er frikjøpt i 70 prosent stilling.
  - 5 norske tillitsvalgte (ansattes styrerepresentanter i Orkla Media AS).
  - 3 danske tillitsvalgte (ansattes styrerepresentanter i Orkla Media AS).
  - AU har avtalefestet tre faste årlige møter med Orkla Media-ledelsen. Ett av møtene har utvidet representasjon for å ivareta intensjonene i ESU-avtalen.
• AU har følgende oppgaver:
  - Ta opp saker av generell og felles karakter for Orkla Media-gruppen, og ivareta de ansattes interesser overfor ledelsen i slike saker. 
  - Være høringsinstans for ledelsen i større saker.
  - Være samarbeids- og kontaktorgan for ledelsen i Orkla Media.
  - Sammen med ledelsen planlegg og gjennomføre Kontaktforum.
  - Forberede saker som skal behandles i Kontaktforum.
  - Ha koordinerende funksjon i de regionale /sektorvise samarbeidsordninger.

Valg til felles tillitsvalgtorganer i Norge:

• Valgkomiteen består av tre representanter, en fra hvert av forbundene NJ, NGF og PMF/PRIFO.
• Valgkomiteen har ansvaret for å forberede valg av:
  - Ansatterepresentanter i Orkla Media AS' styre (2 faste og 1 vara). 
  - Arbeidsutvalg (AU). 
  - AU-leder (Orkla Medias øverste tillitsvalgte).
• Valgperioden er to år.
• Valgforum arrangeres i valgårene. 
  - Alle klubbledere i Orkla Media har møte- og stemmerett. 
  - Velger AU-leder. 
  - Velger representanter til ulike Orkla-utvalg. 
  - Setter opp liste til valg av ansatterepresentanter i Orkla Media AS? styre, etter innstilling fra valgkomiteen.
• Valg av ansatterepresentanter i Orkla Media AS.
  - Orkla Medias ansatte er representert med to faste styremedlemmer og en vara i bedriftsstyret. 
  - Orkla Media Norge er delt i valgkretsene Redaksjon, Produksjon og Funksjonær/andre. Det foretas flertallsvalg innenfor hver valgkrets over kandidatene som er nominert av Valgforum.

NJs tillitsvalgtstruktur i Orkla Media

Klubbledersamling

• Avvikles to ganger årlig.
• Samling for NJ-klubbledere i Orkla Media Norge, Orkla-tillitsvalgte i NJs landsstyre og NJ-tillitsvalgte i Orklas sentrale organer.
• Funksjon:
  - Kontaktpunkt for utveksling av informasjon mellom medlemmene i Orkla-redaksjonene og NJs tillitsvalgte i konsernet og NJs sentrale organer. 
  - Et koordinerende forum for det faglige arbeidet mellom klubbene. 
  - Velger NJs regiontillitsvalgte i Orkla Media. Medlemmer med vara velges for to år. Valgene skjer regionvis. 
  - Velger leder for konsernutvalget. Leder velges for ett år av gangen, blant de regiontillitsvalgte. Vedkommende er også leder for klubbledersamlingen. 
  - Velger medlem til Orkla Medias valgordning 
  - Valgene skjer i vårmøtene hvert år.

NJs konsernutvalg Orkla Media

• Består av NJs regiontillitsvalgte, en representant fra Orkla ukepresse, en representant fra NJs fagstab/ledelse, ett landsstyremedlem fra en Orkla-avis, NJs medlem i Orkla Media sitt styre og NJs representant i Orkla Media sitt AU.
• Funksjon:
  - Være et bindeledd mellom Orkla sentralt og regionalt, og klubblederne i Orkla-bedriftene. 
  - Være et kontaktorgan mellom NJs ledelse og Orklas NJ-tillitsvalgte. 
  - Ha ansvar for å diskutere, ta stilling til og eventuelt markere felles holdning i konsernsaker som angår de ansatte i Orkla Medias bedrifter. 
  - Være de NJ-tillitsvalgtes talerør overfor Orkla Dagspresse i saker det er naturlig.

Regiontillitsvalgt

• Orkla Media Norge er delt i tre forretningsmessige regioner. NJs klubbledersamling velger en tillitsvalgt med vara for hver region.
• Funksjon:
  - Representere sin region i konsernutvalget
  - Ansvar for å koordinere regionalt
  - Bygge nettverk blant klubblederne i sin region
  - Ha kontakt med regionledelsen

Vedlegg 2

Oversikt over Orkla Medias polske aviser med titler, utgiversted, opplag og antall ansatte (2001-tall):

Tittel	Utgiversted	Dagsopplag	Ansatte
Rzeczpospolita	Warszawa	203.379	577
Gazeta Pomorska	Bydgoszcz	105.305	263
Gazeta Lubuska	Zielona Gòra	58.532	115
Nowa Trybuna	Opolska Opole	36.596	115
Nowiny	Rzeszòw	38.810	122
Glos Pomorska	Koszalin	28.089	99
Gazeta Wspolczesna	Bialystok	21.778	109
Kurier Poranny	Bialystok	20.664	77
Dziennik Wschodni	Lublin	26.057	102
Glos Slupski*	Slupsk	31.482	123
Glos Koszalinski*	Koszalin	31.482	123
Glos Szczecinski	Szczecin	23.186	101
Tygonik Ostroledci	Ostroleka	18.000	20

* Glos Slupski og Glos Koszalinski har felles redaksjon