NOU 2010: Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt
- en moderne mediestøtte

- Norsk Journalistlag mener at nullmoms bør innføres for all journalistikk

- Sekundært mener NJ at momsfritaket må opprettholdes for aviser og fagpresse, og at det innføres lavmoms for digitale medier og ukepresse

- NJ mener at dagens ordning med produksjonsstøtte bør økes og utvides

 Flermedialitetsalternativet

 Omfordelingsalternativet

NJ mener - dette forslaget sørger for å opprettholde sterke, gode redaksjonelle miljøer, som er godt rustet for å ta journalistikken videre inn på nett, lesebrett og andre digitale kanaler.

NJ mener - omfordelingsalternativet innebærer stor usikkerhet for hva slags medielandskap vi får i fremtiden. Forslaget er et risikoprosjekt, som ikke vil sikre mediemangfoldet, men tvert om gjøre situasjonen for de redaksjonelle miljøene mer uforutsigbar.

Moms

Fortsatt 0-moms på papir

NJ mener – hovedbegrunnelsen for å opprettholde nullsatsen er avisenes betydning for demokrati, ytringsfrihet og samfunnsdebatt. Prinsipielt er det ikke riktig å avgiftsbelegge det frie ord.

Fortsatt 0-moms på papiraviser er avgjørende for å opprettholde gode journalistiske miljøer som kan videreutvikle seg på nye plattformer i en digital tid.

0-momsen har ført til at Norge er et avis-rikt land med avislesende innbyggere. 0-momsen har gitt de tradisjonelle redaksjonene nettopp det rommet som trengtes for å utvikle seg på nett.

Vi trenger små og store, smale og brede redaksjoner, i flere kanaler, for å ivareta samfunnets behov for informasjon, avdekke maktmisbruk og sørge for den opplyste, offentlige debatt.

De eksisterende miljøene med sin kompetanse må ikke ødelegges ved å eksperimentere med rammebetingelsene.

Moms

Fra 0 til 8 prosent moms på papir

NJ mener – innføring av moms kan få alvorlige konsekvenser for de redaksjonelle miljøenes muligheter til å oppfylle sin samfunnsrolle.

Økte priser som følge av momsavgifter, vil trolig føre til at publikum kjøper færre aviser, i en tid da både abonnement og løssalg allerede er på vei ned.

Staten må ikke endre rammene, slik at mediemangfoldet blir mindre, noe dårligere inntekter naturlig vil føre til.

EØS-reglene om statsstøtte gjør dessuten at det er risiko forbundet med å endre støtteordninger som eksisterte da EØS-avtalen trådte i kraft. Nye støtteordninger må godkjennes, og vi vet ikke hvordan endringer i norsk regelverk vil slå ut.

Lavmoms på digitale redaksjonelle tjenester

NJ mener – primært at det ikke skal være moms på det frie ord, og det ideelle ville være 0-moms på nettaviser og andre digitale kanaler. Pga EØS-avtalen tror vi dessverre ikke det er mulig å få til. Realistisk sett går vi derfor inn for å redusere moms på nett fra 25 til 8 prosent.

Med overgangen fra journalistikk på papir til journalistikk på nett, er det avgjørende å sørge for inntekter også fra digitale redaksjonelle produkter. Redusert moms vil gjøre det lettere for redaksjonene å ta betalt for digitalt redaksjonelt innhold, ettersom det i dag er full moms på 25 prosent på dette. Med bedre økonomi får redaksjonene mulighet til å styrke journalistikken på nett.

Ukepresse-momsen må vurderes særskilt

NJ mener – som mediestøtteutvalget beskriver, at ukepressen bidrar med nyhets-
og aktualitetsjournalistikk. Dette slås også fast i den nylig vedtatte mediefridomslova.

NJ mener staten må legge til rette for at ukepressen får redusert moms.

Økt pressestøtte

NJ mener – pressestøtten må økes og utvides.

Vi støtter hovedforslaget om å øke støttebeløpet med 44 millioner kroner.

I dette ligger en økning av produksjonstilskuddet på 10 prosent (28 millioner kroner). Dette kompenserer bare til en viss grad at tilskuddet ikke er økt i forhold til prisstigning gjennom mange år.

Omfordeling

Ny støtteordning basert på redaksjonelle kostnader

NJ mener – dagens 0-moms-ordning fungerer godt, og ser liten grunn til å erstatte den med en usikker, risikofylt ordning. 

Det er høyst usikkert om en slik ny støtteordning vil være treffsikker i forhold til å fremme mangfold og kvalitet i mediene.

Forslagsstillerne har heller ikke klart å enes om hvordan en slik nyordning bør være, men har listet opp flere modeller som har forskjellige negative effekter ved seg.

Denne støtten, som er tenkt som en delvis erstatning for lavere inntekter pga innføring av moms på papir, kan bli lite stabil ettersom den må vedtas år for år. En slik bedriftsstøtte gir utrygge rammebetingelser for det oppdraget som mediene skal utføre i et demokratisk samfunn.

Ved at en større del av mediestøtten endres fra en indirekte støtte (0-moms) til bedriftsstøtte, fører det til en uheldig økt avhengighet mellom politiske myndigheter og mediene.

Plattformnøytralt produksjonstilskudd

NJ mener – det er bra at det er enighet i mediestøtteutvalget om at produksjonstilskuddet også må omfatte digitalt redaksjonelt innhold. 

Det er en avgjørende forutsetning for å få støtte at redaksjonen satser på redaksjonell bemanning og dermed driver originaljournalistikk, og tar betalt for sitt produkt.

Forskning og etterutdanning

NJ mener – det må mer ressurser til forskning og etterutdanning i mediebransjen. Dette er en bransje i enorm endring. Kompetansehevende tiltak for flere journalister er avgjørende for å sikre god journalistisk kvalitet i et komplekst samfunn. Også god medieforskning er nødvendig for å utvikle journalistikken til beste for det samfunnet den er en del av.

NJ støtter på denne bakgrunn forslaget om å heve støtten til Institutt for journalistikk (IJ), og Rådet for anvendt medieforskning (RAM).

Prosjektstøtte

NJ mener – rammebetingelsene for lokale og regionale lyd- og bildeproduksjoner innenfor nyhets- og aktualitetsjournalistikk må styrkes. Støtten til programproduksjon bør gjøres plattformnøytral slik mediestøtteutvalget foreslår.

I en tid med store teknologiske endringer, er det ikke gitt at mindre redaksjonelle bedrifter hver for seg kan bruke ressurser på for eksempel å utvikle nye publiserings-metoder. Utviklingsstøtte bør derfor gis til samarbeidsprosjekter.

Prosjektstøtte

NJ mener – det er de lokale og regionale redaksjonene som først og fremst har behov for prosjektstøtte til programproduksjon, og vil derfor forbeholde støtten til disse.

NJ mener – det er uhensiktsmessig å bruke de relativt små midlene til utviklingsprosjekter i en og en bedrift.

Utbytteforbudet

NJ mener – utbytteforbudet for aviser som får produksjonstilskudd må opprettholdes. Direkte støtte fra staten skal brukes til redaksjonell produksjon.

Utbytteforbudet

NJ mener – utvalgsflertallet setter legitimiteten til produksjonstilskuddet i fare ved å foreslå at utbytteforbudet avvikles.