Lange linjer

NJs tariffpolitikk har tradisjonelt vært grasrotnær. Utvikling av krav har vært forankret direkte blant de tillitsvalgte innen de ulike tariffområdene og politikken har vært klart bransjeorientert.
Alle NJs tariffavtaler er minstelønnsavtaler. Disse sentrale avtalene utgjør et sikkerhetsnett. I tillegg kommer lokale avtaler. Lokale avtaler kan ikke være dårligere enn de sentrale avtalene for området.
En hovedlinje gjennom mange tariffoppgjør har vært kampen mot blåkopier av løsninger fra LO-NHO-oppgjørene og retten til å sette egne krav og tariffprioriteringer på dagsorden.

Ofte har det vært stort spenn mellom krav og resultat. NJs medlemmer har ofte høye forventninger til hva som kan oppnås gjennom sentrale forhandlinger, samtidig som resultatene har vært preget av pragmatiske løsninger.

Det har vært ført få politiske diskusjoner på tvers i organisasjonen knyttet til utviklingen av NJs tariffpolitikk og avtaleløsninger innen de ulike tariffområdene.

Organisasjonsmessig forankring av tariffoppgjørene

Landsmøtet drøfter de store linjene i tariffpolitikken.

Eksempel: Landsmøtet i 2001:
Vedtok tiltaksplanpunkt 5:
NJ skal arbeide for innføring av 5. ferieuke uten bortfall av eksisterende bestemmelser om ekstraferie.
Og tiltaksplanpunkt 11:
NJ skal arbeide for etablering av tariffavtaler i digitale medier og andre områder som ikke er avtaleregulert.

Landsmøtevedtak som ga forhandlingsutvalget for MBL-oppgjøret i 2002 klare føringer. Oppgjøret kom ikke i havn før etter streik. Løsningen som ble oppnådd innebar ett nytt MBL-avtaleområde (digitale medier), opphavsrett inn i MBL-avtalen for lokal-tv, de fire MBL-avtalen ble samlet i det som seinere er blitt kalt MBL-klynga  (aviser, ukepresse, lokal-tv og digitale medier) og alle fire avtaleområder fikk ny ferie- og fridagsløsning.

På sikt var samlingen av avtalene og styrkingen av de svakeste av områdene (lokal-tv og digitale medier) av stor betydning for å hindre utvikling av A- og B- områder for NJs medlemmer som arbeider med ulike medier innen samme mediehus innenfor MBL-området.

I Landsmøteperiodene er det Landsstyret som oppnevner forhandlingsutvalg, vedtar krav og godkjenner forhandlingsresultat. LS kan evt. gi AU i fullmakt å gjøre alt eller deler av dette.

Det konkrete tariffarbeidet utføres av NJ-sekretariatet og i forhandlingsutvalgene i de enkelte avtaleområdene.
Forhandlingsutvalgene utformer kravene med følgende innspill:
LM-vedtak, debatter/vedtak i LS, tariffkonferanser/tillitsråd/medlemsmøter med tillitsvalgte/medlemmer i de aktuelle områdene, innspill fra sekretariatet og forslag fra tillitsvalgte/enkeltmedlemmer.
Forhandlingsutvalgene er gitt stor grad av selvstendighet og i de fleste oppgjørene er sekretariatets ansvarlige for området også forhandlingsleder.

Avtalehistorie

• 1946 - Den første journalistavtalen mellom NJ og Avisenes Arbeidsgiverforening (AA)
• 1962 - Tariffavtale i ukepressen
• 1972 - NJ får overført forhandlingsrett for A-pressen fra APF/LO
• 1988 – NJ får forhandlingsrett i NRK
• 1990 – Første journaliststreik i avisene; 4 dager og første journaliststreik i NRK; 4 uker.
• 1992 – Tariffavtale i TV2
• 1993 – Tariffavtale i TVNorge
• 1994 – Tariffavtale i P4
• 1996 – Tariffavtale i Radio1
• 1998 – Tariffavtale for lokalfjernsyn (MBL)
• 2002 – Tariffavtale for digitale medier (MBL)
• 2002 – Tariffavtale i TV2 Interaktiv
• 2003 – Tariffavtale i TV2 Nettavisen
• 2004 – Tariffavtale i MTVMastiff

80-tallet

Gjennom 80-tallet var det vanlig at de fleste oppgjør gikk til mekling. Meklingsgrunnlaget var i hovedsak lønnskrav og strid om NJs variant av lavtlønnskrav i forhold til de føringer som var lagt i LO-NAF-oppgjørene.

Lokal forhandlingsrett ble formalisert på avisområdet først i 1982. Mange gode oppgjør lokalt gjennom 80-tallet, som reduserte det sentrale oppgjørets betydning i de økonomisk sterkeste redaksjonene.

På slutten av 80-tallet kom lønnsstopp, som la føringer på alle oppgjør.

90-tallet

1990 ble et dramatisk annerledes år.

For første gang tok NJ avisjournalister ut i streik i NAL-området. NAL svarte med lock-out og konflikten varte i fire dager. A-presseavisene var da et eget avtaleområde og ble ikke berørt.
Noen uker seinere hadde NJ for første gang selvstendig forhandlingsrett i hovedoppgjør med NRK . Oppgjøret resulterte i en fire uker lang streik.

Grunnlaget for konflikten var lønnskrav og krav om å få ulike yrkesgrupper inn på samme lønnsnivå.

Utover på 90-tallet kom en kraftig vekst i det norske mediemarket og dermed journalist-arbeidsmarkedet.

Søndagsavisene kommer for fullt  og medfører gode lokale avtaler på avisområdet. NAL ble ”skremt” i 1990 og NJ oppnådde gjennom 90-årene mange avtaleløsninger direkte i forhandlingene med NAL.
ATF-området henger etter og NJ må gripe til særlige tiltak for å forsøke å løfte lønnsnivået i de sentrale oppgjørene.

Det pågår forhandlinger mellom NAL og ATF om sammenslåing.

TV2 og P4 etableres og utvikler seg til pengemaskiner for eierne.

TVNorge har avtaler med de fleste lokal-fjernsyn og annonsemarkedet lokalt vurderes som attraktivt, selv om økonomien i lokal-tv uteblir.

Oppgjørene i TV2 og P4 blir utover på 90-tallet svært gode og TV2 blir lønnsledende. Oppgjørene i TVNorge og Radio1 forsøkes lagt etter lista i TV2 og P4, selv om det økonomiske nivået er lavere.

Lokalfjernsyn sliter og kjøpes opp av avishus og konsernene.

NRK må møte konkurransen og Einar Førde vinner den politiske kampen om at NRK skal få ressurser til å konkurrere om bredden i TV-tilbudet.
Innen etermediene kommer det også konkurser og nedleggelser, men hovedtendensen er et mediemarked i klar vekst.
NRK blir hengende etter i forhold til lønnsmålsettingen om å ligge på gjennomsnittet av de 10 store redaksjonene i Oslo – inklusive TV2. Stigende misnøye med oppgjørene – form og resultat – i NRKJ.

Fra midten på 90-tallet utvikles nett-redaksjoner i de fleste store mediebedriftene og Nettavisen etableres som største selvstendige nettredaksjon. Nettboblen vokser vilt med en hemningsløs aksje- og opsjonsøkonomi.

Ukeblad-forlagene og andre forlagshus oppdager nisje-markedet for magasiner.
Innholds- og  dermed journalistbehovet øker og forlagsøkonomien går godt. God lønnsutvikling, men også mye bruk av bonuslønn.

Rettigheter i lov og avtale

Felles for NJs oppgjør de ulike områdene gjennom 80- og 90-tallet, er at de viktigste rettighetene knyttet til ansettelse, stillingsvern, arbeidstid og ferie er lovfestet og har blitt trygget og utvidet gjennom lovendringer på 90-tallet.

De grunnleggende rettighetsspørsmålene, bortsett fra opphavsrett, er ikke gjenstand for tariffkamp.
Et viktig unntak er NJs gjennombrudd for 9 måneders betalt svangerskapspermisjon som ble vunnet med NAL-streiken i 1990. Her banet NJ vei for seinere LO-oppgjør og deretter lovfesting.  I 2002 fulgte NJ opp og sikret gjennom streiken i MBL-området også fedrene rett til egen lønn under omsorgspermisjon.

Utvidelse av rettigheter fortsetter inn 2000-tallet med innføring av femte ferieuke i de store tariffområdene. NJ kjører eget løp og sikrer i 2002 egne ferie- og fri-ordninger i alle de store avtaleområdene bortsett fra NRK.

Opphavsrett

Opphavsrett var det sentrale i NAL/ATF –oppgjøret i 1996. Viktige opphavsrettsparagrafer  ble sikret i NRK-avtalen i 1998 og kom tidlig på plass i TV2- og P4-avtalene.

Foran dagspresseoppgjøret i 2000 er NAL og ATF endelig sammenslått til MBL og NJ møter en samlet dagspresse i kamp om opphavsrett og rett til vederlag knyttet til digital viderebruk av beskyttet stoff.  Overtidsmekling om komplisert opphavsrettstekst på 29 timer, er historisk i norsk sammenheng.

Fra 2000: Frontene hardner

2000-oppgjørene ender i maraton-overtidsmeklinger både i det nye, sammenslåtte MBL-området og i NRK/NAVO-oppgjøret. NRK-oppgjøret blir den siste mislykkede krampetrekning over det gamle lønnssystemet. Stor misnøye i NRKJ.

I 2001 er nettboblen definitivt sprukket og nedbemanningsbølgen preger norske redaksjoner.
2002: Nedbemanningen fortsetter i alle konsern og ukepresseforlag. I NRK gjennomføres nedbemanningen uten oppsigelser og i samarbeid med klubbene. I P4 og i Bodø kommer konfliktfylte oppsigelsesrunder knyttet til nedbygging av nettredaksjon (P4) og sammenslåing av Nordlands Framtid og Nordlandsposten (Bodø).

Bruken av midlertidig ansatte i ulike stillingskonstruksjoner tiltar.

I 2002-oppgjøret går NHO aktivt inn for første gang i forhandlinger mellom NJ og MBL i forhandlingene om både hovedavtale og tariffavtale. Rettighetsspørsmål blir gjort prinsipielle og dermed ”umulige”. Flere områder i tariffavtalen angripes. Vi ser begynnelsen på NHO og NAVOs ønske om å bygge ned de sentrale avtalene, gjøre mer av rettigheter og ordninger individuelle og ”fleksible” og flytte mer av forhandlingene ut lokalt i bedriftene, hvor de ansatte ikke har streikerett.

NJ streiker for ferie- og fridagsordninger og mot A- og B- avtaleområder innen MBL-området. Vinner gjennom og får etablert avtalefestet fri i tillegg til femte ferieuke og MBL-klynga med fire fullverdige avtaleområder etableres.

I NRK framforhandler NJ som eneste fagorganisasjon et nytt lønnssystem.
P4-oppgjøret preges av usikkerhet om kanalens utvikling og økonomisk innstramming.

I løpet av 2003 innfører både Orkla og A-pressen felles pensjonspolitikk i konsernene. For NJs medlemmer innebærer dette ensidige endringer i de bedriftenes pensjonsordninger for de ansatte.
Aftenposten følger opp med dårligere pensjonsordning for nett-redaksjonen og Adresseavisen varsler at pensjonsordningen i konsernet skal gjennomgås.

Høsten 2003 sprekker Arbeidslivslovutvalget (ALLU) og arbeidstakerrepresentantene markerer at de vil komme med egne forslag på en rekke punkter. Statsråd Victor Norman henter ut et omstridt forslag fra flertallet om åpning for økt bruk av midlertidige ansettelser og forsøker å kuppe forslaget igjennom i forbindelse med budsjettforhandlingene på Stortinget. Forhandlingene med Frp bryter heldigvis sammen og budsjettforlik mellom BondevikII-regjeringen og Ap legger forslaget dødt.

2004: Markering og forsvarskamp

I januar legger pensjonskommisjonen fram sin innstilling om svekkelser i folketrygden.
I februar presenterer ALLU sine omstridte forslag om nedbygging av arbeidsmiljøloven.
Fagorganisasjonene ser at mange rettigheter og ordninger kan svekkes i Stortinget. Store og små forbund forsøker å møte den politiske liberaliseringen av arbeidslivet gjennom å kreve rettigheter sikret i avtale.
Dermed politiseres tariffarbeidet og konfliktfaren øker mellom partene i arbeidslivet.

Situasjonen foran hovedoppgjørene for NJ i 2004 ble dermed også en annen enn tidligere.
Konsernene Orkla og A-pressen hadde allerede lagt om og bygget ned tjenestepensjonsordningene for sine ansatte.  Flere bedrifter og konsern så muligheten til å legge om pensjonsordningen etter innføringen av innskuddsbasert tjenestepensjon, som var blitt lovlig fra og med 2001. Få bedrifter som ikke hadde tjenestepensjonsordninger tok initiativ til å innføre slike. NJ fikk rapporter fra frustrerte medlemmer og tillitsvalgte.

I tillegg måtte NJ avtalesikre likebehandling av faste og midlertidig ansatte.

Både i MBL-,  NRK- og TV2-oppgjørene lykkes NJ i å få på plass avtaleformuleringer som sikrer midlertidige bedre mot forskjellsbehandling.

NJ oppnådde en frys av den avtalefestede pensjonsordningen i P4.

I MBL/NHO-oppgjøret var det ikke mulig å finne gode nok meklingsløsninger og NJ måtte streike for innføring av tjenestepensjon og avtalesikring av eksisterende pensjonsordninger.  Resultatet ble en viljeserklæring om innføring av tjenestepensjonsordninger og avtalesikring av eksisterende pensjonsordninger i en toårsperiode. På grunn av fokuseringen på de 10% av NJs medlemmer som ikke har tjenestepensjon, har flere A-pressebedrifter måttet gå i gang med forhandlinger om innføring av tjenestepensjon. Streiken har også gitt en generell bevisstgjøring om pensjon blant NJs medlemmer og åpnet for utvikling av felles pensjonspolitikk mellom NJ og de andre store arbeidstakerorganisasjonene i mediebransjen: Grafisk, Transport, HK og PMF/Prifo
I TV2-oppgjøret oppnådde NJ en frys av pensjonsavtalen ut avtaleperioden.

Utfordringer for NJ:

Tøffere og tydeligere motparter.

Våre motparter samarbeider stadig tettere. MBL har klart uttalt målsetting om å innlemme også NRK, TV2 og P4 som medlemmer.

MBL utvekslet synspunkter med både NRK og P4 under årets hovedoppgjør.

Under årets hovedoppgjør i TV2 markerte to av de tre eierne, Schibsted og A-pressen, for første gang offentlig klart kritiske synspunkter på lønnsnivå, lønnsutvikling og NJs krav i TV2-oppgjøret.
MBL blir stadig tettere integrert i NHO. NHO valgte å være fysisk representert under to av årets hovedoppgjør innen bransjeforeningene. De to var NHO/TBLs oppgjør med LO/Fellesforbundet og det andre var NHO/MBL-oppgjøret med NJ.

Både MBL/NHO og NRK/NAVO ønsker å bli tøffere og tydeligere som arbeidsgivere og har klare uttalelser om å bygge ned de sentrale avtaleverk for å få et mer ”fleksibelt” og dermed mer ”produktivt” arbeidsliv. Både NHO/MBL og NAVO/NRK driver aktiv lobbyvirksomhet på Stortinget.

Bransjekunnskap og analyse

NJ må i utvide og systematisere organisasjonens kunnskap om bransjeutvikling, økonomi, teknologi, internasjonale strømninger, utvikling av EU-regelverk og den lobbyvirksomhet som drives fra eierne og utgivernes side for å påvirke norske lovgivere.

Slik kunnskap og analyse må ligge til grunn for kravutvikling i avtaleområdene og må gis medlemmer og tillitsvalgte som bakgrunn for drøfting og utforming av tariffkrav.

Kontakt med motpartene

Større bruk av sosial dialog og møter i avtaleperioden for å kunne informere og påvirke motpartens avtaleforståelse. I tillegg må NJ sikre seg best mulig informasjon om hvor motparten står i ulike spørsmål.

Mediene er markørbransje

Arbeidslivsforskerne betegner mediebransjen som markørbransje. En bransje som ligger foran når det gjelder å ta i bruk ny teknologi og hvor konkurranse og omstillingstakt er svært høy.
Tilgangen til godt kvalifisert arbeidskraft er stor.
Arbeids- og omstillingstempoet er høyt.
Bruken av midlertidige ansettelser er høyere enn i mange andre bransjer.
Ensidig omlegging av pensjonsordninger og innføring av innskuddsbaserte ordninger har gått raskere enn i mange andre bransjer.

NJ størst, først eller alene

I alle våre avtaleområder er NJ enten største forbund, det forbundet som går først i forhandlinger under oppgjørene eller NJ er alene som arbeidstakerorganisasjon i bedriften.
I TV2 og P4 er NJ eneste organisasjon av betydning.
I NRK er NJ størst, går først og framforhandlet det lønnssystemet som de to andre forbundene også etter hvert vil bli en del av.
I MBL-klynga har Grafisk veket plassen og bedt NJ gå foran i oppgjørene. Både LO- og YS-forbundene i bransjen lener seg mot NJ i spørsmål som ferie/fri og pensjon.

Alliansebygging

Med en situasjon hvor rettighetsspørsmål som folketrygd, minimumsordninger for tjenestepensjon, ansettelsestrygghet, stillingsvern og arbeidstid og evt. sykelønn er utfordret og står i fare for å bli svekket i Stortinget, står alle arbeidstakerorganisasjonene overfor felles utfordringer.

NJs tariffkrav kan ikke ses isolert fra politiske prioriteringer i andre forbund. Særlig LOs, men også YS og UHOs behandling av sentrale rettighetsspørsmål vil få betydning for NJs muligheter til å vinne fram med egne krav.

NJ har tradisjonelt voktet svært nøye om organisasjonens fullstendige uavhengighet og har i liten grad samarbeidet med andre fagorganisasjoner - utenom i rene bransjespørsmål. Denne linja er nå kraftig utfordret.

Grunnleggende tariffspørsmål for NJ:

• Er det riktig at nyutdannede jobber gratis eller under avtaletariff i midlertidige ansettelser for å få jobberfaring som journalister?
• Må ”noen andre”, som jobber for samme ledelse og redaksjon som meg, finne seg i å jobbe på dårligere lønns- og arbeidsbetingelser, for at eierne skal kunne publisere like mye eller mer – uten å øke kostnadene eller utvide stillingsrammene?
• Er det rimelig at arbeidsgiver ensidig vil endre ansattes lønn?
• Er det rimelig at arbeidsgiver ensidig vil endre ansattes pensjonsordninger?

Samlet er NJ sterkere

NJ må sikre aktiv avtaleforvaltning i spørsmål som lokal lønnsutvikling, bruk av midlertidige, arbeidsmiljøspørsmål og pensjon i perioden – for alle avtaleområder.

Landsstyret, Landsrådet og tillitsvalgte i de ulike forhandlingsutvalgene må drive politisk tariffdebatt i perioden – på tvers av avtaleområdene.

Kravutforming må forankres i organisasjonen på bakgrunn av bransjekunnskap, tariffdebatt og politiske prioriteringer.

NJs krav må samle – derfor må medlemmene eie og kjenne seg igjen i NJs tariffkrav.

Medlemskap i NJ må lønne seg – derfor må NJs avtaler styrkes, ikke svekkes.

Målsettingen for NJs tariffdebatt må være å oppnå resultater. Da blir det avgjørende å stille samlende og rimelige krav til riktig tid – ikke hvilke kampmidler NJ skulle måtte ta i bruk for å oppnå kravene.