NRK-nyheter hos konkurrentene
Selskapet Nettnytt, som eies av NRK og NTB, og Radio Nettverk har inngått en
avtale om at Radio 1 skal kjøpe sine nyhetsbulletiner fra NRK Alltid Nyheter. Redaksjonsklubben i Østlandssendingen er sterkt kritisk til avtalen. Alltid Nyheters redaksjonsklubb forstår Østlandssendingens skepsis, men tror den vil gå over når de får se hvordan avtalen fungerer i praksis.
Klubbmøtet i Østlandssendingen vedtok i forrige uke en uttalelse, der de blant annet påpeker at det er en kommersiell radio som drives etter helt andre premisser, som nå får utnytte NRK-journalistenes arbeid.
Hovedkonkurrenten
I Oslo er Radio 1 Østlandssendingens sterkeste konkurrent, og klubben mener at avtalen slår beina under arbeidet de har lagt ned for å levere de beste og mest oppdaterte regionale nyhetene.De frykter også at lyttergrupper som er vanskelige for Østlandssendingen å nå i dag, vil gli enda lengre unna.
Vanskelig å stanse
NRKJ er ikke blitt orientert om innholdet i forhandlingene eller avtalen mellom Nettnytt og Radio Nettverk. Vi vil nå be om en nærmere redegjørelse fra radiodirektøren.
NRKJs ledelse er av den oppfatning at vi nok må leve med at NRK selger nyhetstjenester til andre distribusjonskanaler enn NRKs egne. Det har da også NRK gjort i flere år. Alltid Nyheter solgte tidligere sine bulletiner til P5, som var en sammenslutning av over 90 lokalradiostasjoner. Avtalen opphørte da P5 gikk konkurs. Tekst-TV skal legges ut på mobiltelefonnettet, mange av våre produkter er tilgjengelige på Internett etc. etc.
Legge premissene
Men samtidig må NRK selvsagt vokte seg for å drepe den journalistiske drivkraften som ligger i det å føre egne saker fram i NRKs egne sendinger. Derfor er det svært viktig at vi blir med på å legge premissene for slike nye distribusjonsformer. Hvor bør grensen gå?På årsmøtet i redaksjonsklubben i Alltid Nyheter i forrige uke ytret journalistene stor forståelse for den bekymringen som Østlandssendingen har. Men de mente at bekymringen nok ville avta en god del hvis alle parter fikk bedre informasjon om hva som skal skje og hva som ikke skal skje.
Nye distribusjonsformer
Dette er trolig bare en flik av den store debatten om NRKs framtidige rolle i det moderne informasjonssamfunnet. Internett, satellitter, digital distribusjon og nye teletjenester er bare noen av stikkordene. Interaktiv programutvelgelse er en annen teknologisk utfordrer til det vi tradisjonelt har oppfattet som radio- og TV-kanaler.Vi har ikke alle svarene ennå. Men NRKJ tror det er viktig å få alle premissene på bordet, før vi trekker for bastante konklusjoner. NRKJ vil forsøke å gjøre dette til en av programpostene på årsmøtet i neste måned. Problemstillingen berører helt sentrale sider av vårt yrke, og det er en særdeles viktig debatt.
Mot årsmøte
Innkallingen til NRKJs årsmøte ble sendt ut sist i august. Mange klubber har alt holdt lokale årsmøter, og valgt representanter til NRKJs møte, som holdes 21. til 23. oktober.Hvis ikke din klubb har holdt årsmøte, er det på høy tid nå. Husk også at saker til årsmøtet må ha kommet til styret to uker før møtet ? det vil i år si onsdag 7. oktober.
Av opplagte årsaker går Steinar av som NRKJ-leder på årsmøtet. Valgkomiteen er i ferd med å legge en ny kabal. Har du innspill til komiteen, kan du kontakte Kenneth Simensen, FAKN, som leder komiteen, eller Harald Reitan, DBUS, Beate Arnøy, DSTL og Stein Eide, ROFA.
DK-ene uten arbeidstidsavtaler
Alle arbeidstidsavtalene på samtlige distriktskontor ble sagt opp av NRKs forhandlere i august. Det er NRKs mål å få likelydende avtaler, men ledelsen har ikke bestemt seg for om den skal kreve de samme avtalene i hele NYDI, eller bare på distriktskontorene.Vi har for sikkerhets skyld gjort dem oppmerksom på at distriktskontorene er av ulik størrelse, har ulik bemanning, ulike behov og ulike rammetider det skal jobbes etter. Blant annet er det stor forskjell mellom regionsentraler, sendesteder for distriktsfjernsyn og andre DK-er.
Helt stille
Nå står prosessen helt stille i påvente av at DK-sjefen i Elverum skal flytte til Oslo og bli personalsjef i NYDI. NRK ønsker å ha henne med under forhandlingene, som trolig vil foregå sentralt i Oslo. Vi har gjort oppmerksom på at vi da får behov for å hente inn folk fra distriktskontorene som kan delta på møtene.De gamle gjelder
Inntil videre løper de gamle avtalene. Dette har skapt problemer, blant annet for enkelte DK-sjefer som vil innføre gjennomsnittsberegning og langvakter. Vi ser selvsagt ingen grunn til å reforhandle gamle avtaler etter NRKs masseoppsigelse.Hvis ikke forhandlinger om nye avtaler er sluttført innen en viss tid, kan vi bli så utålmodige at vi på bakgrunn av arbeidsmiljøloven kan komme til å kreve at det skal jobbes normalarbeidstid, dvs. bare mellom 7 og 17. Men så langt vil det neppe gå.
NRK har sagt opp frilansavtalen
NRK vil ikke lenger ha noen frilansavtale med Norsk Journalistlag, og har derfor sagt opp eksisterende avtale.
Frilansavtalen ble i sin tid forhandlet fram mellom Frilansklubben i NJ og NRK. Den innehold en del kjøreregler for frilanskontrakter i NRK, og bestemmelser om sykepenger, minstehonorar osv.
Villedende
Etter at arbeidsmiljøloven er blitt skjerpet når det gjelder midlertidig ansettelser, og etter at NRK har funnet ut at avtalen er mer egnet til å villede enn å veilede deres egne ledere, bestemte NRK seg for å si den opp.Beslutningen henger sammen med det arbeid som nå pågår for å rydde opp i ulovlige arbeidsforhold i NRK. Oppsigelsen får ingen praktisk betydning for den enkelte frilanser, som under alle omstendigheter selv er ansvarlig for sin egen avtale med NRK. Men noen frilansere vil nok savne en avtale å støtte seg til når en kontrakt skal utformes.
Ny avtale?
NRKJ er enig med NRK at frilansavtalen kan ha bidratt til å skape uklarhet om skillelinjene mellom frilansere og tilsatte. Det gjenstår å se om NRK vil forhandle fram en ny avtale. Alternativene er at bedriften på egenhånd eller sammen med NJ utarbeider mønsteravtaler, eller at fremtidige avtaler blir utarbeidet på individuelt grunnlag.NJ og NRKJ vil fortsatt bistå medlemmer som vil ha råd om hvordan kontraktene bør være.
"Løsmedarbeidere" stort problem i NRK
Det burde ikke være noe problem for NRK å forholde seg til frilansjournalister. NRK trenger frilansere, både for å hente inn kreative krefter for å løse enkeltoppgaver og for å la nye krefter prøve seg.Problemet er at NRK gjennom en årrekke har vennet seg til å bruke frilansere som bufferarbeidskraft. Det vil si at medarbeidere jobber som fast ansatte gjennom lange perioder, og NRK mener at de kan kaste dem ut når behovene endrer seg.
Kan kreve ansettelse
Dette er klart i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser. Og slike medarbeidere kan med loven i hånd kreve ansettelsesbrev. Men mange tilfeller er ikke så klare. Det er ikke uvanlig at folk har en lang og sammensatt NRK-karriere som dels består av vikariater og dels av frilansengasjementer.
Medarbeidere som har gått i lovlige vikariater, har ikke noe juridisk krav på å få jobb i NRK. Men NRK har et moralsk ansvar for å gi folk klar beskjed hvis man mener de ikke er kvalifisert for fast arbeid.
Fornyet tillit
I stedet fornyer NRK kontraktene - og tilliten - gang på gang. Da har man i virkeligheten sagt at de er kvalifisert, og NRK bør ha et ansvar for å prioritere disse medarbeiderne når ledige stillinger utlyses.NRK og NRKJ skal nå sette seg ned for å utarbeide retningslinjer for hvordan slike saker bør håndteres. NRK må følge loven, og ledelsen har sagt at den ønsker å rydde opp i dette, blant annet gjennom bedre skolering av egne ledere.
Styret på seminar i England:
Reporter-redigering på full fart inn
Journalistyrket er i endring, faggrenser forsvinner og den tekniske utviklingen kommer i stor grad til å styre og omforme jobbene våre, både på radio- og fjernsynssiden.En langhelg i begynnelsen av september hadde NRKJ-styret seminar i Bristol og London. Vi ville blant annet sjekke ut en TV-stasjon som har gått svært langt når det gjelder programavvikling og reporterredigering, og vi ønsket å snakke med journalister og tillitsvalgte i BBC, som jo er NRK-ledelsens store forbilde på godt og vondt.
Den første dagen var satt av til besøk hos HTV i Bristol. Denne lokal-TV-stasjonen har lagt om til reporter-redigering. Da reporterne begynte å redigere sine egne saker for ett og et halvt år siden, var målet for stasjonen at 30 prosent av stoffet skulle lages på denne måten. I dag redigeres mellom 70 og 80 prosent av stoffet av reporterne.
Større kontroll
De har topp moderne utstyr og mener bl.a. at de har fått en langt større kontroll over sine egne reportasjer enn tidligere.I forbindelse med omleggingen ble for øvrig deadline skjøvet fram, slik at reporterne skulle få bedre tid til klargjøring av stoffet. Men skjer det noe rett før sending, vil journalistene selvsagt forsøke å få det med. Dermed falt de raskt tilbake i gamle deadline-rutiner, og vi fikk også en demonstrasjon av hektisk, men behersket aktivitet foran kveldens hovedsending.
-Bimedialitet fungerer ikke
I London tilbrakte styret en ettermiddag med BBC-journalist Trevor Goodchild. Han har arbeidet i 18 år som nyhetsreporter i BBC radio, og er dessuten aktiv fagforeningsmann. Han mente blant annet at bimedialitet, som BBC har innført ? først og fremst for korrespondenter og medarbeidere på distriktskontor - ikke har falt særlig heldig ut. I praksis brukes bimedialitet i stadig mindre grad.Hans erfaring var at stilen i radio- og TV-nyhetene var så forskjellig at det i virkeligheten er to ganske ulike kulturer. Når journalistene får beskjed om å levere stoff til begge medier, er erfaringen at radioen blir nedprioritert, mente Goodchild, som også fortalte at den nye påkostede og store sentraldesken i BBCs nyhetsavdeling rett og slett ikke fungerer. ?Det blir for tungvint og tidkrevende å sende nyhetssakene gjennom den, sa han. .
Byråkratisk internfakturering
Også når det gjelder internfakturering, går NRK i BBCs fotspor. Dette har etter Goodchilds mening ført til et nytt, omfattende byråkrati som gir mange bisarre utslag når hver eneste lille tjeneste skal prises og kjøpes fra en annen avdeling. Han fortalte at møterommene i BBC i dag stort sett står tomme, fordi ingen har råd til å leie dem lenger. I stedet klumper folk seg sammen på kontorene og avvikler møtene "gratis" der.Sunnanå til HAMU
Lars Sigurd Sunnanå, Dagsrevyen, er NRKJs nye representant i Hovedarbeidsmiljøutvalget,HAMU. Han tar over etter Egil Eikvil, som har takket for seg for å gå inn i et større utredningsarbeid for kringkastingssjefen.
Vibeke Sæther fra Fjernsynets Faktaavdeling har overtatt som hovedverneombud i NRK etter Lillian Fjellvær, som er blitt leder for NRKs avdeling for helse, miljø og sikkerhet - HMS.
