Fikk du 1500 kroner for opphavsrett i desember?

Hvis du laget programstoff i 1999, er ansatt i NRK og er medlem av NRKJ, skal du ha fått 1500 kroner i opphavsrettsvederlag på desemberlønninga. Det er bestemt i opphavsrettsavtalen som ble inngått mellom NRK og NRKJ i mai 1998. Har du produsert programstoff, og ikke fått penger, så si fra!

Avtalen sikrer oss 1500 kroner hvert år. I bytte får NRK gjennom det samme året rett til å videreutnytte stoffet vi lager, og har opphavsrett til. I tillegg gir avtalen oss 1500 kroner for hvert år vi har jobbet i NRK, penger som utbetales den dagen vi slutter. Det er betalinga for at NRK også i framtida skal kunne disponere det som ligger igjen etter oss i NRKs arkiver. Uten en slik avtale måtte NRK ha satt kroken på døra for NRK Aktivum.

Hvem har opphavsrett? Det er det store spørsmålet. Avtalen har vi fått fordi NRKJs medlemmer er journalister og i utgangspunktet produserer stoff med opphavsrett. NRK skal etter avtalen lage en liste over medarbeidere ledelsen mener ikke skal ha pengene. I tillegg til navnelista må de begrunne hvorfor de mener den enkelte ikke har opphavsrett. Det kan være redaksjonssjefer som ikke har produsert noe program, eller folk som har jobbet på fagforeningskontoret. Der er det som kjent langt mellom åndsverkene? Hvis NRKJ ikke er enig med ledelsen, går avgjørelsen til en nemnd, som skal bestå av folk som er eksperter på opphavsrett.

NRKs liste Foreløpig har NRK bare laget en liste over titler eller funksjoner de mener helt sikkert har, muligens har og ikke har opphavsrett. Vaktsjefer og prosjektledere er blant dem NRK mener ikke har opphavsrett. Det stemmer nok i enkelte tilfeller, men i de fleste redaksjonene jobber folk vekselsvis med å være vaktsjef eller prosjektleder og å lage programstoff. Og det er selvsagt ikke tittelen som teller, men om man har laget opphavsrettslig stoff i forhold til loven. Hvis du mener du har produsert stoff som kvalifiserer deg for opphavsrettsmidler, så sett det ned på papir, signer det og lever kravet til sjefen din. Be sjefen sende kravet videre til Personal stab på Marienlyst, og send en kopi til NRKJ.

Timeregistrering i gang

NRK har vedtatt å timeregistrere de ansatte. Begrunnelsen er behov for å synliggjøre ressursbruken. Dette er NRK i sin fulle rett til å gjøre.

Men uten godkjenning fra Datatilsynet må all registrering foregå med papir og penn.

NRK må ha konsesjon Loven er slik at dersom en arbeidsgiver vil registrere slike opplysninger på data, kreves det konsesjon. Og det får man lettest hvis man har inngått en avtale med fagforeningene om hvordan registreringen skal foregå. Etter halvannet år med til dels hissige diskusjoner med ledelsen om saken, kom vi fram til et system med svært forenklet registrering i forhold til det ledelsen opprinnelig ville ha. NRK har erklært sin forståelse for journalisters spesielle arbeidssituasjon, og erkjenner at detaljert registrering av tid kan være i strid med viktige journalistiske prinsipper. Avtalen vi har inngått med NRK innebærer derfor at tidsforbruket kun skal registreres som antall timer, på gruppenivå der flere journalister arbeider sammen, og skal ikke splittes ned til personnivå på det enkelte program.

Kun funksjon I tillegg til antall timer kan det stå hvilken funksjon du har. I radioen brukes betegnelsen programmedarbeider på alle journalistene. I fjernsynet har man flere funksjoner, og dermed også flere titler - fotograf, redigerer, reporter osv. Administrativt arbeid, kurs, fagforeningsarbeid og tid i egen avdeling kan også registeres. Man skiller mellom ordinært arbeid og overtid. Og vi understreker: All overtid skal registreres. Dataene lagres etter regnskapsloven. De ansatte har til enhver tid innsynsrett, og systemet skal evalueres etter et halvt år.

Selvkjørforhandlingene utsatt

Mandag 3. januar hadde vi det første møtet for å reforhandle selvkjøravtalen. Parallelt med forhandlingene har vi dratt NJ og NAVO inn for å få avklart avtalens status. Men etter to møter la vi forhandlingene på is for å få mulighet til å se hvilke erfaringer morgenvertene på DK-ene gjør med de nye, selvkjørte tretimers-flatene i P1s morgenradio.

Før jul fikk vi slått fast at den gamle selvkjøravtalen gjelder inntil vi har reforhandlet den. Men det er fortsatt uenighet om hvilken skjebne avtalen får hvis vi ikke blir enige under reforhandlingene. NRK hevder at den da faller bort.

Hardkjør om morgenen Nå er imidlertid forhandlingene utsatt til 25. januar. Årsaken er urovekkende signaler fra klubbene etter at den nye P1-morgenen fra distriktskontorene startet 3. januar. Presset på de nye morgenvertene er høyt. De fleste selvkjører tre timer i strekk uten tid til å trekke pusten (avtalen sier maks 2 ½ time, men det åpnes for individuelle unntak hvis ledelsen og selvkjøreren ønsker det). Vi er enige med ledelsen i at det er for tidlig å trekke konklusjoner etter tre-fire dager. Men det er også vanskelig å reforhandle en avtale før vi kan si noe om hvor stor belastning lengre selvkjør-strekk og færre pauser faktisk er. NRK ønsker å fjerne tidsbegrensningene i selvkjøravtalen. Men kanskje erfaringene med de nye morgensendingene vil vise at det mer enn noen gang er behov for disse begrensningene.

Etter to uker Vi har derfor avtalt at redaksjonssjef, klubbleder og morgenverter setter seg ned etter to ukers sending og diskuterer erfaringene så langt. Disse blir notert på et skjema og sendt til NRKJ og programsjefen seinest 25. januar. Deretter gjennomgår vi resultatet, og fortsetter så forhandlingene om selvkjøravtalen 1. februar.

Dette er VJ-avtalen

En avtale som åpner for bruk av videojournalister ble inngått i midten av november, etter en langvarig strid mellom ledelsen og NRKJ om temaet. Her følger de viktigste punktene i avtalen:

Omfang: Avtalen gjelder medarbeidere på NYDIs distrikts- og lokalkontor. Opplæring: Alle skal igjennom NRKs kurs for videojournalister eller tilsvarende før de praktiserer som videojournalister. Reservasjon: De som var ansatt - faste eller vikarer - før 12. november 1999, kan si nei til å arbeide som videojournalist. Kompensasjon: Videojournalister får minimum 15 000 kroner i året som et personlig tillegg. Tillegget beholder man ut NRK-karrieren, også etter at man har sluttet som videojournalist. DK-ledelsen har anledning til å øke tillegget. Vikarer får et funksjonstillegg tilsvarende 15 000 kroner året. Utstyr: Det skal skaffes hensiktsmessig utstyr, men utstyret og formatet skal være av samme kvalitet som ellers er akseptert for nyhetsarbeid i NRK. Begrensing: Ingen skal gå mer enn 80 prosent av vaktene sine som videojournalist. Varighet: Avtalen varer bare ut neste år, det vil si til 31.12.2001. De som begynner med selvkjør etter den tid, kan risikere å ikke få kompensasjon.

Kurs på trappene NYDI-ledelsen har bedt Anne Lognvik og Svein Prestvik om å utarbeide et standardkurs for videojournalister. Vi har sagt at vi ønsker å delta i dette arbeidet, og at vi håper NRK vil ta med seg de nyttige erfaringene fra det forrige pilotkurset og praksisperioden som fulgte. Vi tar også med at Steinar Høgsve, som inngikk sin egen VJ-avtale med ledelsen etter at NRKJ hadde brutt forhandlingene, sa opp sin avtale og sluttet seg til NRK/NRKJ-avtalen i november. Saken endte med at NJs landsstyre ga ham en skarp advarsel for illojal oppførsel.

God arbeidstidsavtale for Utenlandssendinga

Trinn 17 på B-tabellen - det vil si 28 400 kroner i året - får Utenlandssendingas journalister for å jobbe etter det såkalte Digital Synergi Radio-konseptet.

Etter å ha fortsatt på samme arbeidstidsavtale som Dagsnytt også etter at de ble lagt under Futurum for halvannet år siden, har Utenlandssendinga nå omsider fått sin egen avtale. Det såkalte Alltid nyheter-tillegget - T17 - har de riktig nok hatt i over ett år, men først nå er det avtalefestet. I tillegget ligger også kompensasjon for gjennomsnittsberegning og selvkjør, og for en spesielt effektiv organisering av arbeidet. Bemanningen i RUUT ble kuttet kraftig da redaksjonen ble innlemmet i Futurum. Arbeidstidsavtalen er lik den Alltid nyheter har. På grunn av det høye tempoet og harde presset på den enkelte gjennom nyhetsvaktene i Alltid Nyheter, fikk denne redaksjonen 6 ½ fridager ekstra da sendingene startet. Journalistene i Utenlandssendinga vil også få disse fridagene, men først når den planlagte fellesdesken for Alltid Nyheter og Utenlandssendinga blir etablert til våren.

Til Hurdal på kurs

Hvordan møter vi NRK-systemet og dets representanter i de mange spørsmål og saker som angår journalister? Svaret er gitt: Med saklighet og kunnskap.

Journalistavtale, hovedavtale og arbeidsmiljølov er kjernen i avtaleverket mellom Journalistlaget og NRK. Kunnskap om disse avtalene er avgjørende for hvordan vi klarer å ivareta våre medlemmers interesser. 22 NRKJ-tillitsvalgte fra hele landet møtes derfor til tre dagers faglig grunnkurs på Hurdalsjøen hotell fra 19. til 21. januar. For å kunne møte sjefen med kunnskap.

Ut av NRKJs styre

Styremedlem Lene Einang Flach har fått seg lederjobb i NYDI - direkte under programsjef Gunnar Høidahl - og har derfor bedt seg fritatt fra styrevervet i NRKJ. Det er med tungt hjerte vi ser Lene forsvinne i de høyere sfærer - hun har gjort en stor og viktig innsats i styret og arbeidsutvalget i mer enn tre år. Men heldigvis har vi gode erstattere. Egil Jens Pettersen, klubbleder i Troms, seiler inn på fast styreplass. Han har allerede møtt på styremøte og er varm i trøya. Jørn Arve Flått overtar 1.varaplassen, og er heller ingen nykommer i fagforeningsarbeid. Så da kan vi koste på oss et stort "Lykke til!" for Lene.