Si din mening om tariffoppgjøret

NRKJ arrangerer tariffkonferanse i Oslo 21. mars. Der skal klubblederne, forhandlingsutvalget og NRKJ-styret diskutere hva vi skal prioritere ved vårens lønnsoppgjør.

Vi regner med at klubblederne vil gi en stemningsrapport om medlemmenes ønsker og krav - så snakk med klubbstyret hvis du har meninger om lønnsoppgjøret. Årets oppgjør blir neppe av de enkleste, så sesongens første beredskapsvarsel står også på kartet under konferansen på Marienlyst. Og selve oppgjøret starter i begynnelsen av april: Først de sentrale forhandlingene i NAVO, deretter lokale NRK-forhandlinger seinere i måneden. Arbeidsgiversiden har et håp om å være ferdig til påske. Vi synes nok det er noe optimistisk.

Valg til NRKs styre: NRKJs liste

Innen 1. april skal de ansatte ha valgt tre nye representanter til NRKs styre. Styret er spesielt glad for at Geir Helljesen er villig til å gå på en ny runde som representant for NRKs ansatte.

Geir har gjort et svært solid arbeid på vegne av oss i de årene han har sittet i styret. Han har lengst ansiennitet av samtlige styremedlemmer, og en uvurderlig mengde kunnskaper om og erfaring fra styrets arbeid. Her følger lista over kandidater fra NRKs Journalistlag, vedtatt av NRKJs styre og arbeidsutvalg.

1. Journalist Geir Helljesen Dagsrevyen - NAPO 2. Vaktsjef Solveig Mikkelsen Her og Nå - NNRH 3. Journalist Gunnar Grøndahl Fakta Fjernsyn - FFAD 4. Journalist Carolina Maira Johansen Migrapolis - NDOA 5. Vaktsjef Egil-Jens Pettersen NRK Troms - NDTR 6. Fotograf Sidsel Avlund ENG-foto - NPFE 7. Journalist Guttorm Andreasen P3 Oslo - RIOS 8. Journalist Astrid Brekken Fakta P2 - ROFA

NRK gir flere opphavsrett

Nå ser det lysere ut for mange av dere som ikke fikk 1500 kroner for opphavsrett i desember 1999. I et brev til NRKJ skriver personaldirektør Einar Li at NRK fra nå av kontinuerlig vil rette opp feil som er gjort under vurderingen av hvem som har krav på penger.

NRK har innsett at alle redigerere har opphavsrett. Disse kan vente seg 1500 kroner på kontoen snarest. Det samme gjelder stillsfotografene.

Vaktsjefer og prosjektledere NRK åpner også for at vaktsjefer, prosjektledere og informasjonsmedarbeidere kan ha opphavsrett hvis de produserer åndsverk, og ikke bare jobber rent administrativt. Dette må vurderes individuelt av nærmeste overordnede, skriver personaldirektøren. Vedkommende må deretter fremme forslaget for divisjonsledelsen. Den enkelte må altså sjøl dokumentere og fremme krav om vederlag. Og de som alt har gjort dette: Kanskje på tide med en påminnelse til ledelsen? NRKJ har funnet ut at de aller fleste som ikke fikk 1500 kroner på desemberlønna eller seinere, laget programstoff i 1999. I en god del tilfeller beror det på en misforståelse at dere ikke har fått pengene utbetalt.

Permisjoner Det viser seg for eksempel at en del journalister som hadde permisjon i deler av 1999, men som produserte innslag resten av året, ikke har fått de 1500 kronene. Det gjelder også journalister som skiftet stilling innad i NRK i løpet av året. Kjenner du deg igjen? Send et skriftlig krav til sjefen din, der du begrunner hvorfor det må være en misforståelse at du ikke har fått pengene. Send også kopi til Personal Stab på Marienlyst og til NRKJ. Hvis du allerede har sendt et slikt krav, men ikke fått svar, så bør du purre på ledelsen eller divisjonens personalkontor. For overhodet å ha krav på disse pengene, må du være medlem av NRKJ og ansatt i NRK.

Delbetaling Folk som har laget programstoff bare deler av året, må være forberedt på å få utbetalt et mindre beløp enn de 1500 kronene. Vikarer har krav på opphavsrettspenger på lik linje med fast ansatte. NRKJ håper at de fleste som har klaget, får utbetalt pengene når NRK nå vurderer saken deres. NRK sier at ledelsen kontinuerlig vil rette opp feil som er gjort. Et månedlig møte mellom personalsjefene i divisjonene skal oppklare tvilstilfeller. Ei uavhengig nemnd vil behandle de sakene der NRK og NRKJ ikke blir enige. Det kan ta tid før vi kommer så langt.

Omorganisering - om og om igjen

1. januar 1998 ble NRK Ressurser etablert. Ett år etter fulgte NYDI, der to av landets største nyhetsredaksjoner og noen mindre redaksjoner ble slått sammen. Med på kalaset fulgte også alle landets DK-er med tilhørende satellittsvermer av lokalkontor. 1. januar 2000 var bimediale NRK Kultur og NRK Barn klar for den digitale framtiden. Og 1. januar 2001 skal etter planen resten av radio- og fjernsynsdivisjonen bli en del av nye NRK Program Oslo og NRK Program Tyholt - hvis Einar Førde får det som han vil.

Som de fleste trolig nå vet, skulle vedtaket om omorganisering tas av styret på et møte i slutten av januar. Men ledelsen hadde ikke gitt oss den tiden vi trengte til å sette oss inn i prosessen. Vi måtte ha mer informasjon og flere svar før vi kunne ta stilling til planene, og ba derfor om at styret utsatte vedtaket. Dette sa styret ja til. Tiden som har gått siden januar-møtet er brukt til å hente inn informasjon om ulike modeller og andres erfaringer, å avtale med ledelsen hvordan prosessen etter et evt. styrevedtak skal foregå, å finne fram de relevante spørsmålene og få svar på dem - og å få de nødvendige garantiene vi mente vi trengte for å støtte ledelsens forslag. De har vi fått, og NRKJs ledelse avga denne positive innstillingen før styremøtet 14. mars:

NRKJs innstilling "NRKs Journalistlag støtter ledelsens forslag til organisering av NRK. Journalistlaget ser denne delen av organiseringen som en naturlig fortsettelse av prosessen som startet med opprettelsen av NRK Ressurser og fortsatte med sammenslåingen av nyhetsredaksjonene til NYDI. 1.januar i år ble også de første bitene av radiodivisjonen og fjernsynsdivisjonen sam-organisert i NRK Kultur og NRK Barn. De ansatte har gjennom sine tillitsvalgte tatt del i disse prosessene. Gjennom den dialogen som har pågått mellom oss og NRKs øverste ledelse siden styremøtet i januar, har vi blitt enige om framgangsmåten for de ansattes deltakelse når resten av radio- og fjernsynsdivisjonene skal omorganiseres. I tiden siden januar-styremøtet har vi også blitt tatt med på råd, fått informasjon og anledning til å stille en rekke spørsmål - og fått svar på dem. Vi har fått løfter om at den danske og britiske allmennkringkaster-modellen med store kringkaster-organisasjoner og fri konkurranse internt og eksternt, ikke skal brukes i NRK. Programmidlene skal i hovedsak ligge i den enkelte programavdeling, der personalansvaret også ligger. Her skal det fortsatt legges inn penger til utvikling av nye programkonsepter og eksperimentelt radio og fjernsyn. Kontakten med eksterne produksjonsmiljø skal gå gjennom programavdelingene, som i dag. I tillegg har NRKJ-klubben på Tyholt fått tilfredsstillende svar på en del spørsmål som gjaldt spesielt for det planlagte "NRK Program Trondheim", bl.a. om viktige grensedragninger mellom NYDI og programdivisjonen, og om geografisk plassering av kanalledelsen i radioen. Vi skal ikke legge skjul på at det blant våre medlemmer er delte meninger om hvorvidt delingen i kringkaster/programsetter og programproduksjon bør skje - og i tilfelle - når den bør skje. Imidlertid har ledelsen i NRKs Journalistlag den siste måneden ført lange og grundige samtaler med ledelsen om fordeler og ulemper ved den valgte modellen. Vi mener det ville være uheldig for hele organisasjonen om en lenge planlagt og allerede halvveis fullført omorganisering blir utsatt på ubestemt tid. Vi kan ikke se at det er fornuftig å vente på at BBC, som har gått mye lenger enn NRK planlegger å gjøre, på ny skal gjøre erfaringer med nok en organisasjonsmodell - som NRK så skal trekke sine konklusjoner av. NRKJ tar imidlertid sterk avstand fra ledelsens ønsker om økt intern konkurranse. I dag legges mindre "programpotter" ut på anbud - noe som bl.a. gjør distriktskontorene i stand til å sette spennende dokumentarplaner ut i livet. Dette mener vi er bra. Men vi vil ikke ha en omfattende konkurranse programavdelinger og ansatte imellom. Journalistene i Danmarks Radio har svært dårlig erfaring med et slikt system. Det har brutt ned samarbeid, kreativitet og åpenhet redaksjoner og journalister imellom. Kreftene har gått med til å kjempe om penger i stedet for å skape gode programmer. Frustrerte ledere med personalansvar har ikke hatt penger til å gi sine ansatte arbeidsoppgaver. Dette har igjen resultert i oppsigelser og en sterk økende bruk av frilansere. NRKs Journalistlag ber styret om å støtte ledelsens forslag til organisasjonsmodell for NRK. Samtidig ber vi ledelsen om ikke å åpne for økt intern konkurranse mellom programavdelingene."

PC til NRK-folket

NRK har lagt fram forslag til en hjemmedataordning for sine ansatte. Fagforeningene har fått avtalen til gjennomsyn. NRKJ vil nå nøye vurdere om dette er noe vi vil anbefale våre medlemmer.

Ledelsen tar sikte på at pc-ene kan være hjemme hos de ansatte før sommeren. I utgangspunktet syns vi forslaget ser interessant ut.

Tre års leasing NRK vil stå som ansvarlig for leasingavtalen med leverandøren og inngå separate avtaler med hver enkelt ansatt. Leasingbeløpet skal betales i tre år, og blir trukket av bruttolønnen over lønnsslippen. Verdien av skattereduksjonen vi får som følge av lavere bruttoinntekt, vil sammen med gunstig innkjøpspris med NRKs rabatter gi en langt lavere pris enn tilsvarende utstyr i butikken. I tillegg får vi en tre års avtale med leverandøren om gratis hjelp underveis. Og etter tre år kan de som vil, kjøpe pc-en for en månedsleie - gjennom en såkalt opsjonsavtale. Medaljens bakside er at lavere bruttolønn gir lavere pensjonspoeng og lavere feriepengegrunnlag.

Morsomt - men slitsomt

Utrolig slitsomt - men gøy. Det var tilbakemeldingen fra 40 morgenverter ved 17 distriktskontor i en undersøkelse i januar om morgenvertenes arbeidssituasjon etter omleggingen av sendeskjemaet. Den nyhetsbaserte morgenradioen innebærer tre timers sammenhengende selvkjørsendinger.

Med få unntak gir morgenvertene uttrykk for at den nye morgenflaten er krevende og slitsom. De lister opp negative forhold som de mener må endres. Mange har erfart at tre timer er svært lenge å selvkjøre. Når det i tillegg er minimalt med pauser, blir man sliten.

Lengre pauser Samtidig som morgensendingene startet, begynte også reforhandlingene av selvkjøravtalen, som ledelsen hadde sagt opp og ønsket å fjerne helt. Et sentralt punkt i forhandlingene er lengden på pausene. Nåværende avtale slår fast at dersom man skal selvkjøre mer enn 1,5 timer sammenhengende, må man ha en pause på minst 20 minutter, der man kan forlate studio. Slik sendeskjemaet ser ut i dag, er ikke dette mulig. Når forhandlingene nå er gjenopptatt, vil morgenvertenes erfaringer så langt være viktige. NRKJ kan ikke godta en arbeidssituasjon som over tid sliter folk helt ut. Dette er selvfølgelig heller ikke i ledelsens interesse. Men hva de vil gjøre for å lette trykket, gjenstår å se. Enda godt, ikke minst for NRK, at de fleste morgenvertene tross alt synes jobben er spennende.

Visste du at:

den nye STUP-avtalen har en B-del om andre typer studiepermisjon enn NRK-STUP? Blant annet har du krav på permisjon med lønn og betalt egenandel til IJ-kurs hvis du er med i redaksjonens planpåmelding eller har fått klarsignal til å søke fra ledelsen.