Fortsatt ingen VJ-avtale

På sitt siste møte før årsmøtet anbefalte styret at videojournalistavtalen blir undertegnet. Sammen med ledelsen kom vi i midten av oktober fram til en avtaletekst. Men vi har ennå ingen avtale. Det eneste vi har hørt fra ledelsen, er at TF og KL også ønsker å forhandle en VJ-avtale med NRK. Derfor gjelder fortsatt det som to årsmøter har vedtatt: Ingen videojournalist-jobbing uten en sentral avtale.

Avtaleteksten ble lagt fram på styrets siste møte 19. oktober. Styret anbefalte at avtalen ble undertegnet, selv om den økonomiske kompensasjonen var skuffende lav. Ordningen er imidlertid frivillig. De som ikke synes VJ-arbeid er verdt strevet, kan la være.

Eksklusjonssaken På det samme møtet diskuterte styret en eventuell eksklusjonssak mot Steinar Høgsve, som jobber som videojournalist uten sentral avtale i Kristiansund. Styret var ikke i tvil om at hans oppførsel hadde skapt store problemer for NRKJ. Samtidig har det kommet signaler fra NJ sentralt om at det å ikke følge pålegg fra styret i en forhandlingssituasjon, neppe er eksklusjonsgrunn. Dette er NRKJs styre uenig med NJs ledelse i. Men styret valgte likevel å bilegge saken for å slippe en langvarig drakamp i NJ-systemet - en kamp som ville være til skade for alle parter.

Styret vedtok denne uttalelsen: "NRKJs styre tar sterk avstand fra Steinar Høgsves opptreden i forbindelse med forhandlingene om en videojournalistavtale. På tross av gjentatte pålegg om å avholde seg fra å jobbe som videojournalist, har Høgsve inngått en avtale med NRKs ledelse mens NRKJ har forsøkt å få til en sentral videojournalistavtale. Vellykkede forhandlinger er avhengige av at medlemmene lojalt støtter opp om den strategien fagforeningen har valgt. Å inngå personlige avtaler med NRKs ledelse på tvers av flertallets interesser, setter NRKJs muligheter for å oppnå en best mulig avtale i fare. Styret i NRKJ har vurdert å reise eksklusjonssak mot Steinar Høgsve. Men siden NRK og NRKJ nå har greid å bli enige om en videojournalistavtale - trass i Høgsves opptreden og fordi alle andre medlemmer, spesielt redaksjonsklubben i NRK Møre og Romsdal, har vist at NRKJ kan stå samlet - ønsker NRKJ nå å avslutte hele saken. Styret velger derfor ikke å be NJ ekskludere Høgsve."

NRK-livet etter 55

-Nærmere halvparten av de ansatte i NRK vil i år 2010 være over femti år hvis utviklingen fortsetter. Men - det er ikke forskningsmessig belegg for at eldre mennesker er mindre kreative, omstillingsvillige, effektive eller kloke enn yngre. Imidlertid er de noe langsommere. Det sa NRKs personaldirektør Einar Li, selv så vidt over de femti. Han understreket også den enkelte arbeidstakers ansvar for egen utvikling da han innledet på NRKJs årsmøte på Kongsvinger.

Selvfølgelig har NRK som arbeidsgiver et ansvar, men rett og plikt henger sammen, understreket Li. Arbeidsmiljøloven åpner for at arbeidstakere over 55 år blant annet av helsemessige årsaker kan få vurdert fritak fra turnusjobbing: Men da må man selvfølgelig regne med å gå ned i lønn fordi ulempetilleggene forsvinner.

Går utover andre Lettelser for noen betyr også merarbeid for andre, og det er ikke ubetinget positivt for den som får slike lettelser å se resten slite enda mer. -NRK kan nok bli flinkere til å ivareta den enkelte medarbeider, sa Li. -Vi gjør mye i dag, men vi kan og skal bli bedre. Alt i 40-45-årsalderen bør ledelsen i medarbeidersamtalene ta opp hvordan den enkelte ser for seg sitt NRK-liv om noen år.

Seniorpolitikk Det var ikke mye personaldirektøren kunne love årsmøtedelegatene. Men NRK vil utarbeide en seniorpolitikk som sikrer at kompetanse og erfaring hos eldre medarbeidere utnyttes til beste for NRK. Medarbeidersamtalene må utvides og gis mer struktur, mente han. Og lederopplæringen "fortsatt intensiveres", som han utrykte det.

Midtlivsseminar og gulrøtter I debatten deltok også opptil flere under 55 med engasjement. Vi trekker fram følgende: -Det tap av yrkesidentitet mange kan oppleve ved å måtte skifte avdeling for å slippe turnus, kan ikke repareres med medarbeidersamtaler og midtlivsseminar, sa Gro Holm fra Dagsrevyen. Svein Johnsen fra Sørlandet ønsket seg flere "gulrøtter" for distriktsmedarbeiderne, f.eks. i form av egne produksjoner som gir pusterom fra det daglige hardkjøret. Det vil være ressurssløsing å overføre kunnskapsrike medarbeidere til andre avdelinger, ble det sagt. Disse må kunne jobbe på dagtid med programinnslag man vet det vil være behov for.

Penger til turnusfrikjøp Egne potter for å kjøpe fri medarbeidere fra turnusjobbing var Einar Li skeptisk til. En slik ordning kan bidra til et uheldig skille mellom medarbeidere, mente han. Uten å ville love noe - lovte han imidlertid å vurdere blant annet potter. I løpet av 2000 ønsker han å få satt opp konkrete mål for en seniorpolitikk. Personaldirektøren avsluttet forholdsvis friskt da han slapp løs på forsamlingen følgende tankeeksperiment. Hva med å la lønnsutviklingen stoppe etter fire år i samme jobb? -Kanskje for drøyt, la han selv til -Men NRK må tenke på hvordan man kan gi folk inspirasjon til å røre på seg.

Arbeidstidsavtaler i NYDI

Avtalene på DK-ene, som ble sagt opp for over et år siden, skal nå reforhandles. NRK-ledelsen har gjentatte ganger sagt at de ønsker et forenklet opplegg med identiske avtaler i hele eller store deler av NYDI. Vi har like mange ganger gjentatt at det er vi ikke interessert i. Avtalene skal gjenspeile hvordan arbeidet i de ulike redaksjonene er organisert. Man organiserer arbeidet forskjellig i en regionsentral, et sendested for lokal-TV, DK-er med egne TV-sendinger og bidragsytere til andre sendinger og rikssendinger osv. Samtidig ønsker ledelsen å reforhandle arbeidstidsavtalen for Dagsrevyen, Sporten og Tekst-TV. Men den avtalen er ikke sagt opp, og går ut først til sommeren. Partene braker sammen i løpet av november.

Mamma, jeg blør! Kan du se meg på TV?

De to nyhetslagene får følgende scenario: En skolebuss med elever på vei til leirskole er kapret av ukjente gjerningsmenn. Kaprerne skal ha truet med maskinpistoler, men politiet vil ikke opplyse om noen er skadet. Det er uklart hva som er kaprernes motiv og om de har fremmet noe krav.

Hele årsmøtets første dag var satt av til journalistisk selvpleie: Etikken skulle settes på prøve og grenser skulle testes.

Har man sagt A ? NRKJ hadde lagt ned noen ukers jobbing og en pose lokalkontingent i seminaret, som bl.a. munnet ut i følgende spørsmål: Hva gjør nyhetssjefen når man risikerer å vise henrettelser på direkten? Skrur man av kamera og setter over til studio? Snur man kamera vekk og refererer? Var det da avgjørelsen om direktesending ble tatt, at man skulle tenkt over dette? På scenen skulle to sammensatte lag avgjøre hvordan de ville dekke saken. Dagsrevysjef Viggo Johansen var for anledning reporter, Kenneth Simensen vaktsjef og Knut Olsen nyhetssjef. Nyhetssjef på det andre laget var Sigrun Slapgard, vaktsjef var Leif Kjartan Bjørsvik og fotograf Bengt Kristiansen var reporter. Lagene argumenterte engasjert for både den ene og den andre løsningen, skarpt ledet av NJ-sjef Olav Njaastad. Og hva med identifikasjon? Personvern? Internett som kilde? Rykter? Intervjuobjekter i ubalanse? Reporter som mikrofonstativ? Når legger man journalistikken vekk og bruker sunn fornuft - for å redde liv?

Tidspress Ny teknologi og økt konkurranse er to faktorer som gjør at vanskelige redaksjonelle avgjørelser tas under tidspress. Hva gjør du når du får tilbud om et intervju med mor til ett av barna? Er hun i sjokk, selv om det ikke ser sånn ut? Trenger hun din beskyttelse mer enn du trenger henne til sendinga? Etter lunsj fikk delegatene teste sine egne etiske grenser, gruppevis. Denne gangen var det en skolebrann som fikk en overraskende utvikling - midt i radioens distriktssending. Hva gjør du? Og hvor raskt? Når er det for seint? Målet med hele seminaret var først og fremst å åpne øynene våre for hvordan utviklingen og mulighetene også innvirker på etikken. Når beskjeden om ekstrasending på direkten gis, er det ingen som har tid til å diskutere etiske prinsipper i redaksjonen. Da er det for seint. Forhåpentligvis er det flere enn Dagsrevy-sjefen som fant ut at han burde dra hjem og ta noen prinsippdebatter.

Etterspurt seminar Reaksjonene på seminaret var udelt positive. Flere klubber og lokallag ønsker bistand til å gjøre noe liknende. Og vårt video/lyd/meldings-opplegg for første delen av dagen blir trolig brukt i større fora utover våren. Også Sigurd Allern fra Institutt for Journalistikk var fornøyd. Han var hentet inn for å kommentere problemstillingene som oppsto, og ikke minst de man lot ligge. Blant annet grep han fatt i det trygge standpunkt alltid å si nei, for sikkerhets skyld. Det er feigt og helt feil, sa Allern. Så unnlatelsessyndene våre kan kanskje bli tema for et nytt seminar.

NRK-journalistenes gode navn og rykte

Den opprivende striden mellom klubben og ledelsen om Rosenborg-revyen var den direkte foranledningen til at "NRK-journalistikken under press" ble et eget punkt på årsmøtet. NRK Sør-Trøndelag "arvet" programmet Rosenborg-kanalen fra TV Trøndelag - men det var Rosenborg som eide konseptet. Programmet ble stanset av TV-direktøren etter én sending.

Striden om Rosenborg-kanalen - i NRK omdøpt til Rosenborg-revyen - startet da NRK Sør-Trøndelags distriktsredaktør inngikk en avtale med RBK om å ta over det tidligere TV Trøndelag/ TVNorge-programmet.

Rosenborg-(s)kan(d)alen Klubben ble ikke orientert, men presentert for en løsning der NRK skulle lage et 10 minutters sponsorfinansiert program om Rosenborg i sin egen nyhetssending før og etter mesterligakampene. Det ble framstilt som om avtalen var drevet fram av Tom Berntzen og TV-sporten. Men avtalen var ikke klarert med NYDI-ledelsen. Etter ett program, som i tillegg til Sør- og Nord-Trøndelag dessuten ble sendt til hele Nord-Norge i TV-sportens sendetid, ble Rosenborg-kanalen stanset av TV-direktør Bjerkaas minutter før sending nummer to. Nylig avgåtte klubbleder Jørn Arve Flått innledet årsmøtedebatten med å orientere om hva som hadde hendt, og om hvordan klubben hadde håndtert saken. Hvis ikke klubben hadde reagert tidlig og fått stanset de mest rabiate planene, er det uvisst å si hva avtalen med Rosenborg hadde inneholdt. Saken har mange prinsipielle sider: Hvem styrer innholdet i det vi sender? Hvem "selger" vi sendetid til - og på hvilke premisser? Hva tror seerne når NRK gir sendetid til et kjent TVNorge-program? Samtidig vitner det som skjedde om et lokalt ledelsesproblem.

Boxman-avtalen Eva Stabell la fram et annet eksempel på presset mot NRK-journalistikken: Boxman-avtalen vil gi Metros lyttere mulighet til å kjøpe CDer med musikken som spilles på radio, ved å klikke på et ikon som dukker opp på NRKs internettsider når en plate spilles. Kan Metro mistenkes for å la Boxman påvirke musikkvalget for å selge mer? Blir koblingen for nær når en kan lytte til sendingene og kjøpe musikken på samme internettside? Hvor går grensen mellom journalistikk og butikk på Internett? NRKJ har hatt diskusjoner med radioledelsen om saken, og vi føler at vi blir hørt. Men NRK har ennå ikke bestemt på hvilken internettside de skal legge Boxman-ikonet.

NRK-journalistikken under press Diskusjonen på årsmøtet munnet ut i denne uttalelsen: "Lovendringer, skjerpet konkurranse og sammensmelting av medier har satt journalistikken under press i NRK. Samtidig slår ledelsen fast at NRK fortsatt skal være uavhengig av økonomiske og politiske interesser - upartisk og ikke-kommersiell. Den teknologiske utviklingen er i ferd med å viske ut skillene mellom kommersielle interesser og programproduksjon. Man kan få inn radio og se fjernsyn via Internett. Samtidig har den økonomiske situasjonen og konkurransen i etermediene brakt NRK nærmere det kommersielle markedet. Politikerne åpner for økt sponsing og for reklame på Internett og i Tekst-TV. Dette gjør det nødvendig å etablere klare skiller mellom redaksjonelt og kommersielt stoff. NRKJ viser til den nylig reviderte Tekstreklameplakaten, der det kreves skarpe skiller mellom redaksjonelt stoff og reklame/sponsing, også i nye medier. NRKs seere, lyttere og lesere må alltid kunne føle seg trygge på at det redaksjonelle stoffet er valgt ut fra en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og at innhold og presentasjon er uten bindinger til utenforstående interesser. Rosenborg-revyen i NRK Sør-Trøndelag og Boxman-avtalen i NRK Metro er to ferske eksempler der NRK har satt NRKs journalistiske uavhengighet og integritet i fare. NRKs Journalistlags årsmøte advarer NRK mot å inngå avtaler eller sette seg i en situasjon der bedriften kan mistenkes for å la kommersielle interesser innvirke på den redaksjonelle virksomheten. Et redaksjonelt miljø som er sterkt preget av uavhengighet og strenge etiske prinsipper, er blant NRKs fremste kvaliteter. Skal NRK overleve som allmennkringkaster, må grensene mellom det redaksjonelle og det kommersielle voktes. NRKJ advarer mot å selge troverdighet og uavhengighet for kortsiktige inntekter. "

Hard kamp om varaplassene
Bare én utskifting på de faste styreplassene dette årsmøtet. Gunnar Grøndahl sa nei takk til gjenvalg, og veien var åpen for 1.vara Bjørn Olav Skjæveland. Kampen om varaplassene var derimot hard.

Gunnar går ut etter to perioder i styret og sterk innsats i arbeidsutvalget. Dermed fikk Rogaland inn fotograf Skjæveland, som har møtt på flere styremøter i den siste perioden. På varaplassene var det bare Siw Bryngell fra FKUA og tidligere organisasjonssekretær Arild Martinsen fra Hedmark som kom inn uten benkeforslag på motkandidater og påfølgende kampvotering.

Det nye styret Dermed ble lista over NRKJs topptillitsvalgte seende slik ut: Leder: Eva Stabell, Sentralred. (gjenvalg - 1 år) Nestleder: Svein Tore Andersen, Dagsnytt (ikke på valg, men gjenvalgt n.leder) Styremedl.: Lene Einang Flach, Magasin/TV (gjenvalg - 2 år) Egil Torheim, NRK Hordaland (ikke på valg) Berit Rekaa, Sporten (gjenvalg - 2 år) Bjørn Olav Skjæveland, NRK Rogaland (ny - 2 år)

1. vara: Egil-Jens Pettersen, NRK Troms 2. vara: Jørn Arve Flått, NDST/Tyholt 3. vara: Siw Bryngell, NRK Kultur 4. vara: Arild Martinsen, NRK Hedmark 5. vara: Bente Skjerven, ROFA/P2 6. vara: Arne Thoresen, Underholdning/TV

Valgkomité: Årsmøtet var tydeligvis fornøyd med valgkomiteens arbeid - her er det også bare én utskifting: Laila Lanes er red.sjef og ønsket å tre ut. Monika Martinsen tok hennes plass. Harald Reitan, leder, NRK Buskerud Kenneth Simensen, Dagsrevyen Monika White Martinsen, NRK Nordland Stein Eide, ROMU/NRK Kultur