Redaktørpotten frosset

Arbeidet med å fordele redaktørpotten er sterkt forsinket. Dermed kan de personlige tilleggene fra potten ennå ikke fordeles. Uenighet om kriteriene for det nye producer-tillegget er årsaken. Frustrasjonen ved å måtte forhandle på ny og på ny om de samme pengene, er sterk.

Fjorårets redaktørpott på 3,1 millioner kroner skulle vært ferdig fordelt før 1. november 2000. Men arbeidet er så vidt kommet i gang.

NRKJ først

I møter med NAVO og NJ avtalte vi tidlig i høst at NRKJ først skulle få svar på sine to krav om bidrag fra potten - til fotografene i Ressurser, som var de eneste fotografene som ikke fikk konvertert noe tillegg i 1998, og en sum for å øke den nylig framforhandlede producer-potten, slik at denne kunne utgjøre et reelt funksjonstillegg for denne typen stillinger.
I slutten av november måtte vi stanse prosessen med tildelinger fra redaktørpotten, fordi NRK ikke ville gi oss et ja eller nei på våre krav, samtidig som de skulle starte utbetaling av nye personlige tillegg. Vi fryktet da at kassa ville være tom når vi omsider fikk slippe til ved bordet - slik det skjedde i fjor.
Siden har prosessen rundt redaktørpotten stått dørgende stille.

Tillegg til fotografene

I romjula fikk vi ordnet opp i det ene kravet - fotografene har nå fått tillegg på mellom 11500 og 30000 kroner fra potten. Men i utvalget som skal enes om hvem av producerne som skal ha regi-tillegg, står partene langt fra hverandre. Etter over et års grundige forberedelser, har producerutvalget til NRKJ måttet begynne helt fra starten igjen med argumentasjon, forklaring og begrunnelse for hensikten med tillegget. Vi har følelsen av at vi må forhandle om og om igjen om de samme pengene vi forhandlet fram under sommerens lønnsoppgjør. Det er svært frustrerende. Men det er stadig møter om saken, og vi håper å kunne løse problemet med det aller første, evt. ta saken tilbake til NJ og NAVO.
Nå er vi innkalt til et møte for å forberede årets lønnsforhandlinger. Vi har svart med å be NRK prioritere gjennomføringen av fjorårets lønnsforhandlinger.

Håp om ny redaktør

For første gang i NRKs historie er det styret og ikke departementet som skal utnevne kringkastingssjef. Styret som Torgeir Reve ledet fram til nylig, snublet skikkelig i den prosessen. Det ble etter hvert mange som ikke følte seg komfortable med den noe ensidige letingen etter siviløkonomer. Med nytt styre og en offentlig debatt om hvilken bakgrunn en sjef i NRK bør ha, er det håp om at NRK vil få en leder som faller i smak også hos det redaksjonelle miljøet. Vår representant i styret - Geir Helljesen - har deltatt aktivt i jakten på ny kringkastingssjef. Vi har uten å nøle gitt ham fornyet tillit ved sammensettingen av det nye NRK-styret.
For øvrig har vi sendt den nye styrelederen Anne Carine Tanum på sightseeing i ulike redaksjoner mens hun har vært konstituert den siste uken. Målet var at hun skulle se andre ting enn sjefer i de 14 dagene hun tilbrakte i NRK.

En journalist er en journalist

NRKs ledere og administrasjon respekterer ikke den inngåtte Journalistavtalen når de vegrer seg for å bruke tittelen "journalist" om NRKJs medlemmer.

I lønnsoppgjøret i fjor ble vi endelig kvitt tittelen programsekretær - eller enda verre, P/F/K, (programsekretær/fotograf/klipper) og fikk (etter harde forhandlinger) lov til å hete journalist. En mer beskrivende tittel, som fotograf, klipper/redigerer, regi, vaktsjef el.l. kan ved behov skrives i parentes bak journalist-tittelen.
Men til tross for den nye avtalens formulering "Fra og med 1.5.2000 endres stillingstittelen for alle programsekretærer, filmfotografer og klippere/redigerere (inkl. P/F/K) til hovedtittelen journalist", fortsetter NRK uanfektet å bruke de gamle titlene.
Hva står du oppført som i internkatalogen? Ta en titt på torget - og send inn en endring ved å klikke på den lille firkanten foran navnet ditt! Si gjerne fra til ledelsen, til lønningskontoret og alle andre som ikke har fattet poenget. Så får vi se hvem som er dyktigst til å omstille seg.

Program Oslo nesten fullført

Omorganiseringen i NRK Program Oslo er nesten fullført. De nye avdelingene er nå slått sammen, og tiden fram til 1. mars brukes til å hyre inn nye sjefer og finne ut hvordan hver avdeling skal organisere seg. Mari Velsand regner med å ha Fakta- og Dramasjef klar rundt 1. februar. Kultursjef vil ta leger tid.
Når de nye sjefene er på plass begynner jobben med å lage en organisasjonsstruktur som fungerer best mulig. Prinsippet om at personalansvar og programansvar blir delt mellom en faggruppesjef og en prosjektsjef er vedtatt. Men ikke hvordan dette skal gjøres i praksis. Nå er det opp til avdelingene å bestemme hvor mange sjefer de trenger og hvordan produksjonen både på fjernsyn og radio skal organiseres best mulig.

Hard prosess, men ingen oppsigelser

Medarbeidere over 60 blir presset til å gå. Yngre går frivillig før de blir tvunget. Vikarer sies opp med tre ukers varsel. Men ennå har ingen fått sparken. Og det er få i jobbanken.

Nedbemanningsspøkelset har hatt en aldri så liten juleferie, men våkner så smått til live igjen nå utpå nyåret. Fortsatt er ingen sagt opp. Men noen er lei av å vente på signaler fra ledelsen, og søker seg bort fra NRK fordi rykter og seigpining som skyldes manglende avgjørelser ødelegger arbeidsdagen.
Vi vet også at mange over seksti år har blitt satt under sterkt press for å velge førtidspensjon. Derfor er det kanskje på sin plass å minne om at de har minst like stor rett til å være her som alle oss andre. Og at ekstrapensjonsordningen er et tilbud, ikke et plaster på såret til folk som blir skjøvet ut mot sin vilje.

Siste frist for ekstrapensjon

Til de som virkelig ønsker å førtidspensjonere seg, minner vi om at fristen til å kaste seg på tilbudet om ekstrapensjon, går ut 31. januar. Etter det får man den vanlige AFP-ordningen hvis man ønsker å gå før man blir 67. Unntaket er hvis man blir erklært overtallig etter 1. februar. Da vil de som ønsker det, fortsatt kunne få tilbudet om ekstrapensjon.
Fast ansatte som får midlertidige vikariater gjennom jobbanken, har selvsagt fortsatt førsterett til ledige, faste stillinger. Dessuten beholder de sitt ansettelsesforhold i avdelingen eller redaksjonen de kom fra, inntil de har fått en permanent stilling et annet sted i NRK-systemet.
Det er for øvrig mellom 15 og 20 ansatte i jobbanken. De fleste som er innom, får ny jobb relativt raskt.

Nye kuttrunder i Oslo

I NYDI er de første nedbemanningsrundene - først og fremst på DK-ene - avsluttet. Nå letes det med lys og lykte etter "overflødige" funksjoner på Marienlyst. Redaksjonslederne leverte forslag til hvilke funksjoner som skal fjernes i midten av januar. Nå skal forslagene vurderes av NYDI-sjef Anne Aasheim, som vil drøfte konkrete forslag til nedbemanning med fagforeningene.
I NRK Program Oslo har man ennå ikke sett det fulle resultatet av kuttene i programproduksjonen. Men det kommer. En rekke vikarer og frilansere i divisjonen har fått forlenget oppdragene sine i 1-3 måneder. En del av dem ligger nok tynt an når vi nærmer oss påske.

Ansiennitet

Det har oppstått noen misforståelser rundt ansiennitetsbegrepene i forbindelse med nedbemanning. Når NRK regner ut størrelsen på avgangstilbudet, er det avgjørende hvor lenge man sammenhengende, uten opphold har vært ansatt i NRK.
I alle andre sammenhenger, f.eks. når ansienniteten skal legges til grunn ved oppsigelser, lønn skal regnes ut osv., skal all praksis i NRK - uavhengig av når - legges sammen.

Et slag for vikarene

Nedbemanninga i NRK kan ramme vikarene spesielt hardt. De nyter ikke godt av de fordelaktige ordningene som vi har forhandlet fram for fast ansatte som blir erklært overtallige. Vikarer som har vært i NRK i årevis, og som ofte har lange - kanskje flerårige kontrakter - kan nå risikere å bli oppsagt med tre ukers varsel.

Tilbud om jobbank, karriererådgivning, CV-skriving, sluttvederlag og studiestøtte er blant de tiltakene som vikarene ikke får. De har heller ikke fortrinnsrett til annen stilling i NRK.

Et vikarprosjekt

Derfor har NRKJ tatt initiativ til å hjelpe de vikarene som står uten jobb og har behov for rådgivning og kurs før de kaster seg ut på jobbmarkedet. Vi forsøker å få i gang et prosjekt som likner det første tilbudet NRK gir til overtallige fast ansatte. NJ har bevilget 20000 kroner til tiltaket, og vi forsøker å få ytterligere støtte fra andre NJ-organer.
Vi håper å kunne sette i gang tiltaket i begynnelsen av februar. Målet er å sørge for bl.a. karriererådgiving, kursing og CV-skriving til arbeidsledige vikarer for å hjelpe dem inn i arbeidsmarkedet utenfor NRK. Planen er å kunne tilby dette til 30-40 vikarer over hele landet som står uten jobb og ønsker hjelp. Styret i NRKJ vil på sitt møte 2. februar bli bedt om å ta stilling til prosjektet, som er planlagt sammen med NRK, NJ og OJ. Blir det realitet, vil klubblederne bli bedt om å kartlegge behovet i den enkelte redaksjonen utover våren.

Ber ombudet se på ansettelse

NRKJ har bedt likestillingsombudet om å vurdere en ansettelsessak - både i forhold til likestillingsloven og i forhold til avtalen om likestilling som vi har i NRK.

Det er litt spesielt at en mediebedrift som NRK synes å ha en ansettelsespolitikk som er på kollisjonskurs med lover og avtaler i arbeidslivet.

Målene ikke nådd

Til tross for mange års likestillingsarbeid i NRK, har kvinneandelen blant journalistene fortsatt ikke nådd målet på 40 prosent. I dag er 38 prosent av journalistene kvinner. I NYDI er kvinneandelen lavere - 32,8 prosent, mens bare 20 prosent av vaktsjefene er kvinner.
Og i likestillingsavtalen har ledelsen pålagt seg å gi fortrinn til kvinner i stillingsgrupper der kvinneandelen er lavere enn 40 prosent hvis søkerne er "tilnærmet likt kvalifiserte".
NRKJ har forsøkt å få alle ledd helt opp til kringkastingssjef til å innse at de i dette tilfellet ansatte en mann selv om den kvinnelige kandidaten hadde en langt sterkere utdanningsbakgrunn og erfaring.

Klage

Avgjørelsen var så påfallende at NRKJ fant å klage saken inn for likestillingsombudet. Ombudet vil ha sin avgjørelse klar om kort tid.
Dessverre har ikke likestillingsloven kraft nok i seg til å gjøre om på den aktuelle ansettelsen. Men en avgjørelse i likestillingens favør kan være et nyttig instrument i andre tvistesaker med NRK.

Nye avtaler

To arbeidstidsavtaler er i havn hittil i år: Frokost-TV-forhandlingene tok halvannen måned og endte nøyaktig der vi begynte, dvs. resultatet er identisk med vårt utgangskrav fordi vi alt hadde en liknende avtale til Morgennytt.
NRK.no har omsider fått arbeidstidsavtale, samt en hjemmevaktsordning der hver time teller 1:5, men betales som overtid i stedet for å trekkes fra i ukas arbeidstid. Dessuten har ledelsen lagt 200000 kroner i en pott for 2001, som skal brukes til kursing/videreutdanning etter drøftinger med de tillitsvalgte. En ny og interessant vri. Syns vi.
Når det gjelder videojournalistavtale for NRK Kultur, er vi enige med ledelsen om innholdet, men ikke om utløpsdato. NRK vil at avtalen skal forsvinne av seg selv neste nyttårsaften. Det syns vi er litt kort.