Stygge budsjettkutt på DK-ene

Mange av redaksjonsklubbene på DK-ene er bekymret over framtida, etter nye, brutale budsjettkutt. Det startet med et spørsmål om hvorvidt journalistene har avtale om å få dekket avis av NRK? Da vi begynte å sjekke situasjonen var rundt omkring, fikk vi krisemeldinger tilbake fra klubblederne på DK-ene. Her var folk mer opptatt av å redde arbeidsplasser enn å skjerme avisene sine. Flere klubbledere forteller at årets kutt kommer opp i 20 - 30 prosent av programbudsjettet.

Nok en gang har ledelsen pålagt DK-ene nye oppgaver uten å tilføre ressurser. De har tvert imot kuttet dem. Og ingen ting er prioritert ned.

Ifølge ledelsen er NRK forbi den verste økonomiske kneika. Når den samme ledelsen så pålegger alle avdelinger et budsjettkutt på to prosent, betyr det at DK-ene må redusere fjorårets krisebudsjett med ytterligere mellom 10 og 30 prosent. Årsaken er at nesten hele budsjettet er bundet opp i fast drift og lønnsutbetalinger. Dermed er program-, vikar- og frilansmidlene de eneste det er mulig å forsyne seg av.

Hvem skal lage sendingene?

Resultatet av årets budsjettkutt er blant annet at flere distriktskontor ikke tilsetter vikarer, samtidig som overtidsbudsjettet skrapes. Assistentfunksjoner er fjernet. DK-ene skal i år for første gang lage distriktsfjernsyn på sommeren. Noen steder med færre sommervikarer enn de har hatt uten slike sendinger, noen steder uten sommervikarer i det hele tatt.

Til høsten lurer dessuten satsingen på morgenfjernsyn fra NYDI. Klubben i Østlandsendingen har sagt blankt nei til å produsere noe for morgenfjernsynet før nye stillinger er på plass.

Renholdet er på kuttlistene. Innkjøp av nødvendige PC-er er satt på vent. Utgifter til kurs er rett og slett strøket. Samtidig mener NYDI-sjef Tom Berntzen at konsekvensene av kuttene ikke blir særlig store. Kringkastingssjef Einar Førde har sagt at det ikke er meningen at årets budsjettinnsparinger skal få store konsekvenser.

Synergieffekter

NYDI er ikke opprettet for å spare penger, sier NRK. Og NRKJ tror på ledelsens intensjon om å samle ressursene for å skape bedre journalistikk og bedre sendinger. Men synergieffekt er blitt et moteord for NYDI-ledelsen. Det er bare det at på DK-ene er gevinsten fra slike effektiviseringer tatt ut for lengst. Distriktskontorene har bimediale redaksjoner, selvkjører radiosendinger, reiser ut med miniteam og avvikler med harddisk. Dette er ikke noe nytt som kom med NYDI.

Reaksjonene i klubbene på årets budsjetter spriker fra Hordalands trusler om "å bryte samarbeidet med ledelsen", til Telemarks oppfordringer om at "alle har et ansvar for å få endene til å møtes". Men mange av medlemmene slutter seg trolig til det Østlandsendingen skriver i brev til sin ledelse: "Vi følte imidlertid sterkt at smertegrensen ble nådd i 1998, og når vi nå blir pålagt ytterligere effektiviseringer, er vi ut i fra faglige og menneskelige hensyn nødt til å si fra."

Mange av journalistene i NRK føler at ledelsen stadig utvider tilbudet uten å tilføre ressurser som kan sørge for levelige arbeidsforhold og kvalitet på det vi lager. NRK blåser seg opp med nye kanaler, distriktsfjernsyn, utvidede sendetider og nå morgenfjernsyn. Så lenge redaksjonene ikke får økte inntekter i takt med de nye kravene til produksjon, er det nødt til å gå ut over både folk og programmer.

NRKJ mener at NRK nå er nødt til å prioritere. Pålegges DK-ene nye oppgaver uten å få tilført ressurser, må andre oppgaver prioriteres ned eller vekk. I år har det motsatte skjedd: DK-ene er pålagt flere nye, store oppgaver uten å få tilført ressurser. I stedet kutter man i fra før svært trange budsjetter.

Vi er journalister!

Det har aldri vært NRKJs ønske at yrkestittelen for journalistgruppene i NRK skal være den meningsløse og for de fleste uforståelige bokstavsammensetningen P/F/K. Nå vil vi være journalister.

Den håpløse P/F/K-forkortelsen (entall: P/F/K-er, flertall: P/F/K-ere) ble konstruert for å dekke alle journalistgruppene ved hjelp av de gamle NRK-betegnelsene. Forkortelsen står for programsekretær/filmfotograf/klipper, og sier ikke mye om hvem vi er.

Anakronisme

Tittelen programsekretær er en anakronisme, og for utenforstående som ikke kjenner NRK-sjargongen, forteller stillingsbetegnelsen lite eller ikke noe om arbeidet som gjøres.

Da historikeren Hans Fr. Dahl ble intervjuet på Østlandssendingen i forbindelse med det nye bindet i NRKs historie, spilte de et radiokutt fra 1939, og Dahl sa noe sånt: Der gikk programsekretæren, som det het på den tiden, om bord i julebåten.

Altså er det på tide å gjøre noe. På et NRKJ-årsmøte for en sju-åtte år siden ble det faktisk vedtatt å skifte navn til journalist/fotojournalist. Og under de herostratisk berømte stillingsvurderingene, fikk Hedmark og Oppland med en egen spalte i skjemaet der man skulle fylle ut hvilken yrkesbetegnelse man selv foretrakk. Det ble et ras av "journalister", "vaktsjefer" og "fotografer".

Pe-effkåer?

Nå tror vi at tiden er overmoden. Vi kan ikke gå rundt og bli kalt "pe-effkå-er". Derfor foreslår vi at dagens programsekretær omdøpes til journalist, at fotografen heter journalist (foto), at det som i dag heter programsekretær (vaktsjef) skal hete vaktsjef, rett og slett, og at redigerer eller klipper får tittelen journalist (redigerer).

Vi ber om respons fra medlemmene. Er det noe som taler imot en navneendring?

Bimediale kjøreregler

-Bimedialitet? Det ordet hater jeg. Samarbeid! Det er det vi snakker om. Sa Tom Berntzen på NRKJs årsmøte i Bø i 1997.

Da NRKJ for kort tid siden ba om et møte for å få vite hvilke tanker NYDI-ledelsen har om dette i dag, formulerte Berntzen seg på en litt annen måte: -NRKs styre har vedtatt å etablere en bimedial organisasjon. Dersom dette ennå ikke er klart, så blir jeg alvorlig bekymret.

Ja? Eller nei?

NRKjournalisten har merket seg flere eksempler på at et nei fort kan bli til et ja i NYDI. "Må jeg jobbe for både radio og fjernsyn?" Det var et av kontrollspørsmålene i Distrikts- og nyhetsdivisjonen lille hefte som vi fikk i posthylla i mars i fjor. Svaret var nei. Du må ikke jobbe for både radio og fjernsyn.

Spørsmålet nå er om også dette nei-et er blitt til et ja. Dagsrevyklubben har reagert på at reportere ute på oppdrag ved flere anledninger er blitt kontaktet direkte av vaktsjefer i radioen med forespørsel om stoff.

Bimediale medarbeidere

Når landets to største nyhetsredaksjoner slås sammen, må man vite hva man gjør og hvorfor. Det er forskjell på en bimedial organisasjon og en bimedial medarbeider.

NRKJ har bedt NYDI-ledelsen gjøre det klart hvordan de mener dette bør praktiseres på Marienlyst. Tom Berntzen har spilt ballen tilbake og bedt oss komme med forslag til kjøreregler. I samarbeid med Dagsnytt- og Dagsrevyklubben har vi knesatt noen grunnleggende prinsipper, som vil bli tatt opp med NYDI-ledelsen med det første.

Reservasjonsrett

Vårt sentrale krav er at journalister i nyhetsavdelingene på Marienlyst selv skal kunne velge om de skal jobbe i begge medier.

Arbeidsplanene skal settes opp separat for radio og fjernsyn, og overgang mellom de to medier skal skje naturlig og i et samarbeid mellom ledere og medarbeidere. Kun i ekstraordinære tilfelle skal man produsere både for radio og fjernsyn, men bare hvis man har fått tilstrekkelig opplæring i begge medier.

Lønnsoppgjør igjen!

Før vi har rukket å bli enige med NRK om alle etterslep fra fjorårets lønnsoppgjør - reiseavtale for journalister, STUP-avtale - er vi i ferd med å planlegge et nytt oppgjør. Denne gangen er det mellomårsoppgjør, der vi skal snakke kroner, ikke tekst.

NRKJs styre startet årets tariffdiskusjon på sitt februar-møte, og en av konklusjonene var at enkeltklubber ikke bør lage "ranking-lister" over enkeltmedarbeidere.

I lønnsoppgjøret i fjor åpnet NRKJ og NRK som kjent for at journalister kan få personlige tillegg.

Mange har

NRK har foreløpig ikke sluppet lederne løs for å kunne gi personlige tillegg. En del har likevel allerede slike tillegg, enten som følge av at selvkjør-, langvakts- og miniteamtillegg ble gjort om til personlige tillegg, eller fordi NRK av andre årsaker har gitt enkeltmedarbeidere ekstra lønn.

Fra 1. mai i fjor har NRK kunnet gi personlige tillegg uten å forhandle med NRKJ først. Vi skal to ganger i året ha en oversikt over slike tillegg, men hittil har vi ikke fått meldinger om at et eneste personlig tillegg er gitt etter de nye bestemmelsene.

Redaktørpott

Personaldirektøren har uttalt at han på sikt ønsker at mellom 0,8 og 1,4 prosent av lønnstilleggene skal legges i en redaktørpott, altså en pott lederne kan fordele etter eget ønske.

NRKJ-leder Eva Stabell mener NRKJs hovedoppgave med det nye lønnssystemet blir å løfte grupper som blir "hengende etter".

- NRKJ må ta ansvaret for at forskjellene ikke blir for store, sier hun. ? Vi skal passe på at avstanden mellom topp og bånn ikke øker.

Mange spørsmål

Noen av spørsmålene foran vårens lønnsoppgjør er hvor store skjevheter vi ønsker og tåler, om grunnlønna fortsatt skal være det store innsatsområdet eller hvor aktivt vi i NRKJ skal bruke muligheten for personlige tillegg. Er vi enige med personaldirektøren om hvor stor "redaktørpotten" bør være? Vi har sikret oss rett til å være med å forhandle om størrelsen på potten. Trolig vil det ta flere år før en slik pott blir en del av oppgjøret.

Skal det være klubbenes oppgave å rangere hvem som bør få de høyeste tilleggene? Nei, mener NRKJs styre.

Dessuten vil systemer med personlige tillegg erfaringsmessig gi urettferdige kjønnsforskjeller. Hvordan skal vi unngå det?

Årets oppgjør

Da styret startet tariffdiskusjonen i februar, var det altså enighet om at klubbene ikke bør fremme krav for enkeltpersoner. Derimot bør klubbstyrene tenke over om det er enkeltgrupper som har sakket akterut av ulike grunner, og bør prioriteres. For å få et mer dynamisk lønnssystem som over tid kan gjøre NRK mer konkurransedyktig i journalistmarkedet, mener styret i NRKJ at man må sørge for at muligheten med personlige tillegg blir brukt.

NRKJs ledelse tviler imidlertid på at NRK-lederne er modne for et redaktørpott-system lik det de ha i andre norske medier. Her diskuterer vanligvis klubben og redaktøren seg fram til fordelingen. Et sånt system i en så store bedrift som NRK, krever leder-disiplin og kjøreregler for å bli vellykket.

Både styret og forhandlingsutvalget skal før påske diskutere videre hvordan kravene til årets forhandlinger skal utformes.

Små endringer i hovedavtalen

Den første uka i mars reforhandlet vi hovedavtalen mellom NAVO og NJ. Forhandlingene gikk raskt, for avtalen er bare to år gammel, og verken vi eller NAVO var innstilt på en "totalrenovering".

De eneste endringene var noen små tilpasninger når det gjelder permisjonsordninger for tillitsvalgte (ikke bare kurs, men også konferanser er permisjonsgrunn), og det ble enighet om en prosess med drøfting og forhandling som skal kunne kreves hvis arbeidsgiverne bryter bestemmelser i hovedavtalen.

Tilpasningsavtalen for NRK

I denne uka startet reforhandlingene om den såkalte tilpasningsavtalen til hovedavtalen. Denne ble sagt opp samtidig med hovedavtalen. Vi ønsker ingen store endringer, og vil trolig be om noen presiseringer i bestemmelsene om ansettelser. NRK har varslet krav om større endringer, bl.a. i de fire særavtalene som står bakerst i hovedavtalen (og dermed er en del av den): Ansettelser, likestilling, ansettelsesforhold og ordning for heltids tillitsvalgte.

Også tilpasningsdelen av avtalen var splitter ny for to år siden. Vi mener den er et nyttig og brukbart arbeidsredskap for de tillitsvalgte, og ønsker å videreføre den omtrent som i dag.

Ledere uten kunnskap
Det store problemet med denne avtalen er at NRK-ledere kjenner for dårlig til den. Avtalen krever et ganske utstrakt samarbeid og en god kontakt mellom tillitsvalgte og ledelse på alle de tre instansleddene. Men kunnskapen om avtalen som NRK har forpliktet sine ledere til å følge, er pinlig dårlig.

Det hadde vært ønskelig at NRKs forhandlere valgte å bruke mer tid på å lære opp ledere på alle nivåer og slutte å kaste bort tid på å forhandle i dagevis om kosmetiske endringer i avtaler som er greie nok som de er.

Kultur og Barne blir bimediale:

Vi vil med i prosjektgruppa

15. mars sier NRKs styre etter all sannsynlighet ja til to nye bimediale redaksjoner: En stor bit av P2 smelter sammen med mesteparten av Kulturavdelingen i Fjernsynet, og den lille barneredaksjonen i radioen går sammen med småbarnredaksjonen i FBUA. Vi krever å få være med på prosessen, vi vil delta i utformingen av prosjektet og bli hørt før viktige avgjørelser tas - fram til den formelle sammenslåingen 1. januar neste år.

I forbindelse med sammenslåingen av kultur- og musikkredaksjonene i FKUA og P2, og av småbarnredaksjonene i radio og fjernsyn, har vi hatt drøftingsmøte med Einar Førde, Tor Fuglevik og Hans-Tore Bjerkaas.

Inn så tidlig som mulig

Her har vi vist til hovedavtalen, og bedt om at våre tillitsvalgte i de berørte avdelingene får være med i de prosjektgruppene som blir satt ned for å forme de nye enhetene.

Våre klubbledere i redaksjonene har et sterkt ønske om at de ansatte skal bli trukket inn i dette arbeidet så tidlig som mulig. Erfaringene fra tidligere omorganiseringer gjør at frykten for at alle beslutninger blir tatt over hodet på dem det gjelder, er stor. Spesielt har de ansatte i Fjernsynets Kulturavdeling vært igjennom mange omveltninger de siste årene.

Noe av det vi er mest opptatt av, er at de kreative miljøene i de nåværende redaksjonene blir tatt vare på, at man ikke krever at alle skal kunne gjøre alt i begge medier, og ikke minst: At ikke avstanden mellom medarbeiderne som lager programmene, og lederne som bestemmer over budsjetter og sendeflater, ikke blir for stor.

Dårlig start

Uheldigvis begynte hele prosessen heller dårlig for en rekke av medarbeiderne, som ikke fikk skikkelig informasjon, men hørte om de store endringene gjennom rykter og tilfeldige kommentarer. Informasjonen fra den øverste ledelsen var grundig og gjennomtenkt, men det sviktet i leddene under ? ikke alle sjefer forsto at det var deres oppgave å gå tilbake til sine redaksjoner og bringe informasjonen fra ledermøtet videre.

Vi har for øvrig også bedt om at våre tillitsvalgte for de redaksjonene som ennå ikke vet hvor de havner etter omorganiseringen, blir tatt med på råd når deres framtidige organisering skal avgjøres.

I og med at styret ennå ikke har sagt sitt, er heller ikke prosjektgruppene endelig oppnevnt. Men ledelsen sier at den skal ledes av Anne Aasheim, som skal ha permisjon fra sin sjefsjobb i Østlandssendinga. Om de ansatte blir representert i en styringsgruppe eller i prosjektgruppa, er ikke avgjort. Men vi har fått løfter om at vi skal følge prosjektet på nært hold.

Visste du at!

Journalistavtalen og hovedavtalen og lønnstabellene ligger på Torget? De er ikke helt enkle å finne, men hvis du klikker på Infobanken (under Arkiver/research) på Torgets førsteside og velger "O" for overenskomst i alfabetet du da får opp, får du en meny-side over tariffavtalene i NRK. Øverst på menyen klikker du deg inn på Journalistavtalen, nederst på menyen er de ulike lønnstabellene. Vår tabell er merket P/F/K