Årets lønnsoppgjør - en forventet skuffelse

Jubelen var ikke akkurat øredøvende da resultatet av årets tarifforhandlinger ble kjent. På den andre siden haglet ikke skjellsordene heller. Det herostratisk berømte Arntsen-utvalget hadde gjort sitt til å dempe forventningene. Og alt (inkludert fjorårets oppgjør) tatt i betraktning: Resultatet på 4000 kroner til alle er til å leve med.
Om mye var gitt på forhånd, måtte det mer enn tre overtidstimer til før avtalen var undertegnet. Årsaken var ikke uenighet om beløpet, men om hvordan pengene skulle gis.

Et tillegg å bygge på

NRKJ ønsket et personlig tillegg til alle journalister ? slik at alle skal få ta del i det nye lønnssystemet, blant annet ved å bygge videre på den delen av lønna som er personlig. Hvis det hos det store flertallet ikke eksisterer noe personlig tillegg, er det også vanskeligere å utvikle denne lønnsdelen. Dessuten vil det personlige tillegget følge en medarbeider gjennom hele NRK-karrieren, uansett lønnsstige eller tittel. Alle journalister som i framtiden begynner i NRK, vil starte med et personlig tillegg på minimum 1000 kroner.
NRK mente at slike tillegg pr definisjon er personlige, og at det bare kan gis enkeltpersoner eller mindre grupper ? og av NRK-sjefer og ikke av fagforeningen.

Kompromiss

Som kompromiss gikk vi med på at tillegget "bare" ble på 1000 kroner ? vi krevde i utgangspunktet 4200 - og vi sa oss enige med NRK i at vi i kommende periode skulle sette oss ned for å "finn fram til en avklaring av dette spørsmål som dekker bedriftens behov for et framtidsrettet lønnssystem". Som det heter i protokolltilførselen.
Et annet krav det ble diskusjon om, innebar ingen utgifter, men var en såkalt teknisk overføring av det vi har kalt ansvarstillegg for journalister, og som på lønnsslippen heter tariff-tillegg. Inntil nå har vi hatt det som et eget punkt (9.16) i Journalistavtalen. Nå ønsket vi å legge det inn på lønnsstigen, fordi alle som får dette tillegget, har siden i fjor hatt egen avtale og egen stige. Dermed er det bare tull å beholde det som et eget punkt.

Redaktørpott

I tillegg til de 4000 "flate" kronene, er det satt av en pott tilsvarende 450 kroner pr NRKJ-medlem. Denne skal brukes der NRK mener at det trengs, blant annet for å rette opp urettferdige lønnsforskjeller. Og beholde konkurranseutsatt arbeidskraft.
Ifølge Journalistavtalen skal vi bare være med på å avtale rammene for potten, ikke hvem som skal ha pengene. Men siden systemet er såpass nytt, ble vi enige om at vi denne gangen skal være med i prosessen.
Det er da også det vanlige når redaktørpotter i avisene skal fordeles ? og vårt nye lønnssystem er som kjent bygget etter mønster fra de andre journalistavtalene. Kriteriene som skal brukes når pengene fordeles, er de tre første punktene i Journalistavtalens 11.1 C: Faglig dyktighet, selvstendighet, prestasjon, resultater
Ved omlegging og endring av arbeid eller ansvar
For å rekruttere eller beholde spesielt kvalifiserte


Under lønnsoppgjøret fikk vi også en avtale om at alle redigerere som pr 1. mai ikke er på stigen for programsekretærer, filmfotografer og klippere, skal flyttes over fra denne datoen. Dette avtalte vi egentlig med NRK i 1995, men det har dessverre tatt lengre tid enn ventet.

Vanskelige forhandliger om hovedavtalen

Det ble tøffere å få en ny tilpasningsavtale til hovedavtalen enn vi trodde. Forhandlingene skulle egentlig vært ferdige ved årsskiftet. Men ennå er vi ikke kommet i havn. Selve hovedavtalen med NAVO gikk som kjent greit, uten store endringer. Tilpasningsavtalen, tillegget som gjelder spesielt for NRK (kursiv tekst i hovedavtaleheftet), forhandlet vi om i nesten hele mars.
Onsdag 12. mai prøver vi igjen, denne gang med bistand fra hovedorganisasjonene.
Forhandlingene åpnet med at NRK foreslo å fjerne det meste av medbestemmelsesretten, bl.a. alle muligheter til å anke avgjørelser om turnuser, ansettelser osv. Det tok mye tid og hardt arbeid for å få det viktigste på plass igjen.

Ekstern utlysning

Da forhandlingene ble brutt, gikk uenigheten på et par-tre hovedpunkter: Vi krevde at avtalen fortsatt skal gjelde datterselskaper, at tilpasningsavtalen skal ha status som hovedavtale og at journaliststillinger skulle lyses ut eksternt. Vi ønsket å beholde bestemmelsen om at permitteringer ikke skulle brukes i NRK, og bestemmelsen om informasjon til tillitsvalgte når frilansere hyres inn.
Vi var også misfornøyde med særavtalen om heltids tillitsvalgte. Den ligger som et tillegg til hovedavtalen, sammen med avtale om tilsetting, om ansettelsesforhold og likestilling. Derfor var disse med i forhandlingene.

Opprydding

Før vi gikk inn i forhandlingene, forlangte foreningene at flere saker som har hengt igjen helt siden oppgjøret i fjor, skulle avsluttes. Det gjaldt bl.a. STUP-avtale, avtale om heltidstillitsvalgte, ettermiddagstillegget, ansiennitetsreglene og sendeledertillegg i radioen. Vi ble enige om at dette skulle forhandles parallelt.
STUP-avtalen er fortsatt ikke klar, selv om vi har hatt to møter. NRK nekter å legge mer penger i etterutdanning for journalister, til tross for at vi i 1990 avtalte at ordningen skulle trappes opp.

Fordypningsdagen

NRK-ledelsen har dessuten sådd tvil om et viktig punkt som vi hadde en meget klar oppfatning av at vi faktisk avtalte i fjor: En såkalt årlig fordypningsdag for journalister.
Ellers ble vi omsider enige om praktiseringen av ansiennitetsreglene (se forrige nr av NRKjournalisten) og hvordan økingen av ettermiddagstillegget skal innrettes. Sendeleder-problemet tror vi snart er avgjort. Vi har ikke lykkes i å få en fast overtidsgodtgjøring for heltids tillitsvalgte. NJ betaler dette i dag, men mener bestemt at dette er NRKs oppgave.

Uten avtale?

NRK har hevdet at vi blir stående helt uten avtale hvis vi ikke ble enige med dem innen fristen NRK énsidig satt, som var mandag 3. mai. Vi har svart at dette ikke likner på forhandlinger, der man gir noe mot å få noe annet, men mer som utpressing.
Nå har altså NJ og NAVO kommet på talefot om saken, og vi gjør et nytt forsøk denne uka.

NRKJ-sterkt NJ-landsmøte

Norsk Journalistlag hadde landsmøte i Sandefjord i slutten av april. Som de fleste nok har fått med seg, ble tidligere NRKJ-aktivist Olav Njaastad valgt til NJ-leder for de neste to årene. Men med seg i det 15 mann sterke landsstyret fikk han også fire NRK-folk: Johs Kalvemo fra Sami Radio, Sigmund Raanes fra Riksradioklubben på Tyholt, Kari Amble fra NRK Hordaland og NRKJ-leder Eva Stabell.

NJs landsmøte vedtok énstemmig en sterk oppfordring til Norges Fotballforbund og andre idrettsorganisasjoner om å holde sponsorene unna journalistene. Foranledningen denne gangen var den såkalte intervjuveggen full av reklame som eliteserielagene i fotball har satt opp på sine arenaer. Betingelsen for fjernsynsintervjuer med spillerne er at fotografen får med reklameveggen.
Dette er bare ett eksempel i en lang rekke av tilsvarende overtramp fra idrettsarrangører, og NJ-uttalelsen gjør idrettsverdenen oppmerksom på at de etiske reglene som journalister og redaktører er pålagt å følge, gjør det umulig å gå med på slike betingelser fra arrangørene.

NRKJ tok på NJs landsmøte opp problemet med kreditering av fjernsynsfotografer. Det er en viktig prinsippsak å få gjennomslag for det som ifølge opphavsrettsloven er å navngi opphavsmenn i samsvar med god skikk. Når nyhetsfotografene gjør et stykke journalistisk arbeid ? og de gjør de ofte ? skal de navngis.

NJs landsmøte vedtok derfor at NJ skal arbeide for å få tilbake krediteringen av fjernsynsfotografer i nyhetssammenheng.

Tid for kurs

-Nei, dette er ingen ansettelse. Dette er et korttidsvikariat - og det tar vi administrativt!
Har du hørt det før? Og ikke hatt svar på rede hånd? Nå har du muligheten til å gjøre vervet som tillitsvalgt enda mer interessant. De grunnleggende prinsippene og de viktigste punktene i journalistavtalen er blant det du kan lære på Klækken i juni.

NRKJ inviterer til grunnkurs for tillitsvalgte 14. - 16. juni. Vi planlegger tre faglige, inspirerende og sosiale dager på Klækken på Jevnaker ved Hønefoss.

Jus og politikk

Kurset er en innføring i avtaler vi har med NRK og de ansattes rettigheter gjennom disse avtalene, gjennom lover og ikke minst gjennom fagforeningspolitikk. Vi tar vi opp temaer og problemer som tillitsvalgte, spesielt klubbledere, møter i forbindelse med sine verv.
NJ-jurist Ketil Heyerdahl har på tidligere kurs med stort hell gitt solid innføring i juss generelt og arbeidsmiljøloven spesielt. Han blir en av kurslederne også denne gangen.
Vi har et omfattende avtaleverk i NRK, kunsten er å kjenne det og å kunne bruke det.
Da kan neste møte med redaksjonsledelsen bli en ren piknik. Og påmeldingen? Den må vi ha nå!

Så da treffes vi vel på Klækken i juni?

Alle redigerere flyttes

NRKJ er opptatt av at medarbeidere som arbeider journalistisk, skal ha stilling og lønn som journalister. I lønnsoppgjøret inngikk NRKJ en avtale med ressursdirektøren om at redigerere som jobber i bearbeidingsseksjonen i Ressurser, og som fortsatt er programingeniører, skal overføres til journaliststigen fra 1. mai i år.
Allerede for fire år siden inngikk NRKJ en avtale med NRK der heter at "Det settes i gang et arbeid med gjennomgang av funksjoner som filmfotograf/klipper (..) med tanke på overføring av alle slike funksjoner til stilling som programsekretær/filmfotograf/klipper."

Ett år forsinket

Dette skulle vært gjennomført før 1. mai i fjor. Og flere som i realiteten har arbeidet som fotografer og klippere, har som følge av denne avtalen fått korrekt stillingsbetegnelse og lønn som følger.
I bearbeidingsseksjonen har vi lenge slitt for at to av våre medlemmer som ble ansatt i NRK på journaliststigen, men som senere har fått endret betegnelse til programingeniør, skulle få riktig stillingsbetegnelse. Dette har tatt tid, men i vinter fikk vi et løfte fra den sentrale personaltjenesten om at de siste problemene skulle fikses i dette oppgjøret.

Løftene innfris

NRK har lovet å rydde opp, og alle i samme situasjon skal nå flyttes over.
Dersom det fortsatt skulle finnes fotografer eller redigerere som står på programingeniørstigen, vil NRKJ-kontoret gjerne vite om dette.

Forslag til bimediale kjøreregler

Reservasjonsretten er grunnleggende når NRKJ i begynnelsen av mai legger fram sitt forslag til bimediale kjøreregler for Tom Berntzen. Ingen medarbeider skal mot sin vilje tvinges til å arbeide bimedialt. Her er vi så vidt vi kan se på linje med det nyhetsdirektøren tidligere har uttalt.
Formålet med retningslinjene er å ivareta den enkeltes behov for forutsigbarhet og arbeidsbelastning. Bare i ekstraordinære tilfelle skal man produsere for både radio og fjernsyn. Slike unntak kan være f.eks. utrykningsoppdrag eller reportasjereiser.

Medie-hopping

Kjørereglene åpner for at medarbeidere som ønsker det, skal kunne skifte medium. Her gjør vi NYDI-ledelsens egne ord til våre: "(Slik overgang skal skje) på en naturlig måte, over tid og i samarbeid med redaksjonens ledere og medarbeidere", som det heter i NYDIs vedtatte prinsipper fra i fjor høst.
Men vi ønsker også fleksibilitet. De som ønsker å rotere i systemet, bør ha anledning til det.
Det er også en helt grunnleggende forutsetning at alle medarbeidere gis tilstrekkelig opplæring for det medium de skal jobbe i.

Penger til klubbkassa

Slipp pengene løs, det er vår! Det kan stå som et sesongpreget motto for fagforeningsarbeidet. Denne gangen er det klubbkassene som får tilskudd. Men bare hvis kassereren har sendt inn fjorårsregnskapet til NRKJ!
Det er ti av de tretti kronene som trekkes i lokallagskontingent hver måned, som nå returneres for faglig og sosialt arbeid i klubbene. Hittil ser det ut til at det er bakerier, pizzabud og blomsterbutikker som stort sett har nytt godt av pengene.

Hjerneføde også

Men det er lov å tenke faglig arbeid også - seminarer, foredragsholdere og liknende er mulige utgiftsposter.
Penger er hittil bare sendt ut til 21 av NRKJs 40 redaksjonsklubber. For - ingen regnskap, ingen penger. 19 klubber har ikke fått noe fordi de ikke har sendt 1998-regnskapet til NRKJ-kontoret. En enkel oversikt over hva dere har brukt penger til, hva dere har fått inn i løpet av fjoråret og hva dere har igjen, skulle ikke by på så store problemer. Gi også beskjed om dere har endret hvem som har tilgang til kontoen.

Send regnskap, og pengene vil rase inn!

Visste du at!

NRK har lovet å rydde opp i frilansbruken?

En arbeidsgiver har ikke lov til å ha midlertidig ansatte. Unntaket er arbeid "av midlertidig karakter". Og det inkluderer f.eks. ikke programarbeid, for det driver faktisk NRK med året rundt. Dersom du driver vanlig programskaping i en eller annen form og ikke vikarierer for noen, skal NRK ta arbeidsgiveransvar for deg. Det betyr å gi deg fast ansettelse.