Ingen videojournalistavtale

Forhandlingene om innføring av videojournalister i NRK førte ikke til avtale. Likevel forsøker ledelsen å overtale enkeltpersoner til å jobbe som kombinert journalist og fotograf. Noen skal også ha blitt tilbudt personlige tillegg for å overse NRKJs pålegg om ikke å jobbe som videojournalist (VJ) uten avtale ? det samme tillegget som NRK ikke var villig til å gi under forhandlingene. Dette er meget provoserende.

Utgangspunktet halvannet år tilbake var at vi ikke ønsket å stanse VJ-praktisering, men å regulere den. Kringkastingssjef Einar Førde lovet da også at VJ-jobbing ikke skulle igangsettes uten avtale.

Pilot-kurs

Vi samarbeidet med NRK for å få til pilotkurset for videojournalister i fjor. Det kan ha vært en tabbe: NRK går nå ut til de som frivillig gjennomførte pilot-kurset og forsøker å få dem til å gå inn i VJ-vakter igjen, til tross for at de vet at NRKJ motsetter seg dette. Vi mener at NRKs delegasjon var usedvanlig vanskelig under forhandlingene. I stedet for å inngå kompromisser og komme oss i møte underveis, skjerpet de kravene sine. Det var satt av én dag til forhandlinger, og kl 16 la NRK faktisk fram dagens hittil dårligste og mest provoserende tilbud. Vi fikk da en mistanke om at de likevel ikke ønsket å få til en avtale. Når de nå forsøker å sette i gang med dette uten noen avtale, kan det se ut som vår mistanke var riktig.

Penger, kurs og vetorett

Hovedproblemene var kompensasjon, opplæring, reservasjon og lokalavtale om utstyr. Vi krevde i utgangspunktet 40 000 kroner pr år som funksjons- eller personlig tillegg. NRK tilbød til slutt 30 000 - men som et éngangsbeløp du får idet du starter, uansett om du holder på i 20 år eller i én måned. Dette er for oss en uakseptabel måte å få betalt for en merbelastning på. I tillegg krevde NRKJ en avspaseringsdag for hver 20. VJ-vakt, noe NRK avviste. NRK gikk med på kursing før man begynte å praktisere, men nektet å definere kurset. Vi krevde at pilot-kurset skulle være mal for framtidige kurs, noe NRK tidligere har sagt seg enig i. Nå ville ikke NRK ha noen definisjon av kurset inn i avtalen. Vi ønsket også at hvert enkelt DK skulle avtale lokalt utstyr og transport m.v., bl.a. fordi utstyr og behov er ulikt, og fordi det er upraktisk å inngå en sentral avtale om dette når utviklingen raskt kan endre behovet. NRK sa nei til dette. Men det som forårsaket bruddet, var det nye «tilbudet» NRK kom med etter en hel dags forhandlinger. De ønsket plutselig at avtalen ikke skulle gjelde nyansatte i NRK. Det betyr ikke bare at folk som blir fast ansatt etter juni 1999, ikke får reservere seg ? det kunne vi nok ha levd med. Men langt verre: At kravene om kurs eller tilsvarende utdanning, lett utstyr, kompensasjon, begrensning i antall VJ-vakter, helseundersøkelse ? en del av dette var vi faktisk enige om ? likevel ikke skulle gjelde nyansatte.

Provoserende

Vårt forhandlingsutvalg følte seg sterkt provosert av denne måten å forhandle på. Det er heller ikke til å komme forbi at en slik ordning kan gi en del sjefer sterk lyst til å bli kvitt dagens medarbeidere og å bytte dem med nye så raskt som mulig. Forhandlingsbruddet går selvsagt ut over de som har ventet på en slik avtale, og de som har bidratt til at sjefer og ansatte holder seg i skinnet inntil en avtale er klar. Nå vil prosessen trekke ut ytterligere, hvis det i det hele tatt blir noen prosess. Derfor ber vi dere om å slå tilbake alle forsøk på å snik-innføre videojournalistikk uten avtale. Dette er både en prøve på om ledelsens løfter er til å stole på, en kamp for arbeidsmiljøet til journalister og fotografer nå og i framtida, og et signal om at NRK må stille minimumskrav til folk som blir satt til spesielt utfordrende journalistiske oppgaver.

Tvist om opphavsrettsavtalen

-Opphavsrettsavtalen ble dyre enn vi trodde, sier NRK-ledelsen. Det er spesielt avtalens bestemmelse om et éngangsbeløp til journalister som slutter i NRK, som ledelsen ikke liker. De har laget sin egen, høyst fantasifulle tolking av avtalen. NRKJ har anket saken inn for NJ og NAVO. Blir de ikke enige, kan saken havne i arbeidsretten.

Éngangsbeløpet på 1500 kroner året som opphavsmenn i NRK får når de slutter, skulle vært utbetalt fra 1. mai i fjor. Foreløpig har ingen fått betalingen.

Krever tvisteløsning

NRKJ har ønsket fortgang i saken, og krevd forhandlinger for å sette opp en tvisteprotokoll og sende saken til NJ og NAVO. Etter flere purringer fra NRKJ og oversittelse av frister fra NRKs side, ble omsider møtet holdt St Hansaften. Vi konstaterte stor uenighet i tolkingen av avtalen. NRK har sine egne, høyst spesielle og lite juridiske tolkinger av avtalen. De ønsker selv å sette kriterier for hvem som har rett til pengene. Men ifølge avtalen er det åndsverkloven som skal være utslagsgivende. NRK hevder at et kriterium for om et stykke arbeid kommer inn under opphavsrettslovgivningen, er at det er egnet for videresalg. Her kan man i beste fall snakke om uheldige utslag av juridisk amatørvirksomhet. Ved uenighet skal vi - ifølge avtalen - sette ned en nemnd. Medlemmene av den skal ha kompetanse om opphavsrett. Ansettelsestid, ikke medlemskap Avtalen gjelder alle NRKJ-medlemmer som er omfattet av Journalistavtalen. Den sier at ?engangsbeløpet knyttes til ansettelsestid som opphavsmann?. NRK tolker dette som om det bare er årene man har vært medlem av NRKJ, som kan telle. Vi har gjort dem oppmerksom på at åndsverksloven over hodet ikke nevner NRKJ ? heller ikke fagforeningstilknytting av andre slag. Men NRKs ledelse har vært lite lydhør for det vi selv vil kalle logikk, henvisning til loven og fornuftig argumentasjon. Ledelsen er av den oppfatning at mange av NRKs journalister aldri lager opphavsretts-beskyttet materiale, det vil si journalistikk med såkalt verkshøyde. Dette til tross for at opphavsrettsekspertene sier noe helt annet. NRKs ledelse vil lage lister med navn over dem de mener faller utenfor avtalen, og få kastet dem ut ved hjelp av den før omtalte nemnda.

Sitter på pengene

Fordi NRK hevder at en slik nemnd-avgjørelse vil få tilbakevirkende kraft, vil de ikke betale ut noen penger nå, verken til oss som fortsatt jobber her og skal ha 1500 kroner i året, eller til dem som venter på éngangssummen de skulle hatt idet de sluttet. Vi håper å få en avgjørelse på NAVO/NJ-nivå før fellesferien. Men det er avhengig av om de rette personene er på plass, og at NRK får sendt over saken raskt. Av og til er følelsen av å stange hodet i veggen overveldende.

Morgennytt?

Vårens mest langtrukne møtevirksomhet har handlet om Morgennytt. Forhandlingene begynte i april, og har haltet seg gjennom forsommeren helt fram til slutten av juni etter prinsippet ?to skritt fram og ett tilbake?. I skrivende stund er det sju uker til sendestart, og ikke lenger kontakt mellom partene.

Etter en hektisk forhandlingsinnspurt som varte en hel uke, konstaterte partene at vi ikke klarte å bli enige om de siste detaljene, og ga opp forsøket på å få til en avtale. Likevel var vi omsider blitt enige om det meste: Dobbelt morgentillegg til nattjobberne som starter før kl 5 og et tillegg tilsvarende det Dagsnytts nattmedarbeidere får til de som starter de aller fleste av sine vakter kl 3.

Fritid mot ulempe

I tillegg får de som er involvert i Morgennytt-arbeid og har mer enn 60 prosent ulempevakter i turnusen sin, én avspaseringsuke i året, slik de også har på distriktskontorene og i Dagsnytt, bl.a. De som jobber fast fra kl 3 om natta får nok en uke i tillegg. Andre vanskelige punkter har vært spørsmålet om frivillighet. NRKJ ønsket å få inn i avtalen at ingen skulle tvinges til nattarbeid. Det endte med et kompromiss, og en understreking fra NRKs ledelse om at den ikke ønsker å sette folk på slike turnuser mot sin vilje.

Bare for Morgennytt

Arbeidstidsavtale-forhandlingene gjaldt for øvrig bare medarbeidere som helt eller delvis er direkte involvert med produksjon av Morgennytt-sendingene. Avtalen ? hvis det blir noen avtale ? skal være midlertidig, og gå ut ved årsskiftet. Nå gjenstår det å se om man blir enige før sendingene starter. Hvis det ikke blir noen avtale, må NRK avlyste morgenfjernsynssendingene eller beordre folk på jobb og betale dem tillegg tilsvarende overtid hvis de skal jobbe utenom rammetidene sine. Da blir det ikke tillatt med gjennomsnittsberegning av arbeidstiden ? arbeidsmiljøloven krever en avtale om dette. Dermed må turnusplanene legges om - NRK planlegger å få til sendingene ved hjelp av en rekke 10-timersvakter. Etter planen starter Morgennytt 16. august.

Hilde går, Bente kommer

NRKJs organisasjonssekretær Hilde Tretterud sier takk for seg i august. Bente Skjerven overtar den populære stafettpinnen som dette vervet etter hvert har blitt. Hilde har siden februar holdt kustus og kontroll med oss på NRKJ-kontoret og andre medlemmer av ymse slag. Nå hentes hun ? til vår fortvilelse ? ned til moderorganet NJ for å vikariere som faglig sekretær sammen med Stein Svendsen & co. i et par års tid. Hilde forsvinner midtveis i august. Midt i bekymringen over hvordan vi skal klare oss uten Hilde, får vi heldigvis et plaster på såret: Inntil flere signaliserer interesse for den ledige organisasjonssekretær-jobben. Valget falt på P2s og Woks Bente Skjerven, med allsidig NRK-bakgrunn og erfaring som tillitsvalgt og fra forhandlinger. Dessuten snakker hun japansk ? gudene vet at man kan ha bruk for allsidighet i denne bransjen? Bente er etter planen på plass i NRKJ i begynnelsen av august. Dermed puster vi lettet ut ? dessuten er Hilde jo tross alt innen rekkevidde nede i Torggata. Og vender tilbake til NRK med kunnskaper som forhåpentligvis kan komme NRKJ til gode en gang i framtida.

Visste du at!

NRKJs årsmøte skal holdes 21. og 22. oktober på Vinger hotell i Kongsvinger? Vi undersøker i øyeblikket muligheten for å utvide møtet med et etikkseminar. Allerede nå kan klubbene sette datoer for sine egne årsmøter. De skal ifølge vedtektene holdes senest to uker før NRKJ-årsmøtet.