Full seier om opphavsretten

Opphavsrettstvisten vi har ført med NRK og NAVO det siste året, ble løst 7. september. På det siste av to tvistemøter i NAVO innrømmet de at vår tolking av avtalen var den riktige. Dermed kan alle som har sluttet siden 1. mai 1998, nå omsider få utbetalt pengene NRK skylder dem.

Tvisten har hovedsakelig dreiet seg om det såkalte engangsbeløpet i opphavsrettsavtalen.

Betaler for rettighetene

Når en journalist slutter, kjøper NRK ut det stoffet vedkommende har i arkiver o.l. for en sum på 1500 kroner for hvert år han/hun har jobbet som journalist. Dermed kan NRK bruke stoffet i all framtid på måter som er regulert i opphavsrettsavtalen. Løser ikke NRK ut stoffet, må NRK ha samtykke fra opphavsmannen for hver eneste lille snutt som videreselges.

Men NRK angrer på denne delen av avtalen. Derfor bestemte ledelsen seg for at man bare skulle betale for hvert år journalisten hadde vært medlem av NRKJ - som ble stiftet i 1987. Dermed ble avtalen plutselig billigere for NRK.

Ingen motargumenter

NRK hevdet at deres tolking var foretatt på et bredt juridisk grunnlag. Likevel fant NAVOs jurister ingen støtte for argumentene i avtaleteksten. NJs jurister Stein Larsen og Ketil Heyerdahl talte overbevisende NRKJs sak, og NAVO og NRK måtte frafalle kravet om at medlemskap er avgjørende når man regner ut engangsbeløpet.

NRK har varslet omkamp om denne paragrafen når avtalen løper ut sammen med overenskomsten til våren.

Ubegrunnet frykt

En av grunnene til at NRKs ledelse ikke liker engangsbeløpet, er at de mener det gir en uoversiktlig budsjettsituasjon: Man vet naturlig nok ikke hvem som vil slutte i året som kommer. Men ifølge våre utregninger dreier det seg bare om rundt en halv million pr år. Da har vi regnet med utgangspunkt i det første avtaleåret, et år der mange med lang NRK-erfaring ble lokket over i førpensjonistenes rekker - altså et unormalt kostbart år.

Et annet av NRKs argumenter mot ordningen, er at medlemmer kan bytte fagforening og få beløpet flere ganger. Men i og med at de skal ha beløpet idet de slutter, er dette helt umulig. Det går som kjent ikke an å være medlem av mer enn én fagforening i NRK.

Pengene kommer

Avgjørelsen i NAVO betyr at NRKJ-medlemmer som har sluttet i NRK etter 1.mai i fjor, og som journalist har produsert såkalte åndsverk - det meste av journalistikken er åndsverk iflg. loven - nå omsider skal få pengene de har krav på. NRK har lovet å betale dem ut raskt.

Tøft møte med ledelsen

Arbeidsgiverne viste seg ikke fra sin beste side da tillitsvalgte fra klubber over hele landet møtte til forhandlinger på videregående kurs på Kongsvinger midt i september. Utgangspunktet - forslaget ledelsen la fram - var heller dårlig. Fristen var kort og ulempen stor. Resultatet ble også deretter.

Direktørene Uno Sleske og Thorleif Krypet la an en tøff tone overfor de tillitsvalgte. Saklighetsnivået var ikke imponerende. Avvisning av direktørens tilnærmelser på julebordet ble brukt som argument for å sette ei jente utelukkende på helgevakter.
- Hun uttrykte jo selv ønske om at sjefen skulle holde seg unna henne, sa ledelsen.

Det gjaldt drøfting av ny turnus og derfor nødvendig reforhandling av redaksjonens arbeidstidsavtale. Direktørenes argumentasjon var full av feller og tvilsomme henvisninger til lover og avtaleverk, og for enhver logisk uttalelse ble motparten avkrevd kilde:
- Og hvor er hjemmelen for det?

Men etter det første sjokket over ledelsens ordflom og ublide form reiste delegasjonene kjerringa. En hård, men nyttig erfaring til kommende forhandlinger. Og bare én av gruppene gikk med på en ny avtale. De hadde til gjengjeld oppnådd gode fordeler - etter resolutt å ha avvist tilbud om personlige tillegg til forhandlingsutvalget.

Etikk

Vær Varsom-plakaten er fundamentet for frie og uavhengige medier. Og ettersom tittelen journalist ikke er beskyttet, blir plakatens retningslinjer i praksis en definisjon av yrket.

Det var utgangspunktet for etikkspesialist og PFU-ekspert Gunnar Bodahl-Johansen fra Institutt for Journalistikk. På kursets andre dag innledet han den etiske delen av samlingen. Han brukte aktuelle saker til å belyse noen av de etiske dilemmaer som journalister kan møte i jobben.
Kursdeltakerne ble deretter forelagt NRK-saker behandlet i Pressens faglige utvalg, og skulle i mindre "PFU"-er vurdere klagene og avsi egne dommer.
Interessant - men kanskje ikke sjokkerende - var det at journalistene fra allmennkringkasting-en var mer restriktive enn utvalget selv.

Oss selv nok?

- Hva er NRKJ - fagforening eller interesseorganisasjon?

Det var spørsmålet Tellef Hansen fra kunnskapssenteret De Facto ba deltakerne ta stilling til. En fagforening må ha et sosialt engasjement utover egen lommebok for ikke å fal-lere til en ren interesseorganisasjon, var Hansens påstand.

Han fikk klart svar. NRKJ-leder Eva Stabell henviste til NJs internasjonale engasjement for journalister. Flere trakk også fram fokuset på journalistenes etiske ansvar og vernet av ytringsfriheten, som forsamlingen mente må ses på som et tydelig uttrykk for solidaritet og samfunnsengasjement.

Under overskriften fagbevegelsens berettigelse og framtidsutsikter, framsatte Tellef Hansen påstanden at fagbevegelsen uten tvil er og har vært den viktigste organisasjonen i lan-det. Nyttig voksenopplæring bidro han også bidra med. Da hovedavtalen av 1935 slo fast ar-beidsgivers styringsrett, anerkjente samtidig arbeidsgiverne streikeretten. Disse to henger nøye sammen. Svekker man streikeretten, svekker man også grunnlaget for styringsretten, sa en engasjerende Tellef Hansen.

Vi nøyde oss med et todagers kurs denne gangen. Pengene var egentlig bevilget til et styreseminar, men vi fikk endret formålet og søkte og fikk en tilleggsbevilgning fra NJ for å få dette til. Og med de gode erfaringene vi gjorde, er vi fast bestemt på å gjenta kurset.

Årsmøte på Kongsvinger

NRKJs årsmøte blir på Vinger hotell i Kongsvinger fra 20. til 22. oktober. I god tid før det må klubbene holde sine årsmøter og velge representanter til møtet.

Alle klubblederne har fått innkalling på vegne av klubben, og beskjed om hvor mange representanter de har rett til å sende.

Bare to dager

For første gang blir selve årsmøtet bare over to dager - torsdag og fredag. Det er for tidlig for en detaljert dagsorden, fristen for å melde saker til årsmøtet er to uker før, det vil si seinest tirsdag 6. oktober. Vær obs på at styret ikke har anledning til å se bort fra denne fristen - har dere saker til årsmøtet, må de ankomme NRKJ-kontoret innen nevnte dato.

Ifølge vedtektene er fristen for å melde på representanter til årsmøtet to uker i forveien. Men for de som går i turnus, bør vi søke permisjon fire uker, seinest tre uker før møtet - det vil si at det haster!

Informasjon kommer

Permisjonssøknad ligger sammen med innkallingen til årsmøtet, og når vi får beskjed om hvem klubben har valgt, settes navnet på deltakerlista og vil få tilsendt alt nødvendig materiale i god tid før møtet.

Sterkest sammen

Fusjon og synergieffekt er veldig aktuelt for tida, og nå har det smittet over på NRKJ også. En rekke klubber har funnet det lurt å slå seg sammen, og flere går rundt med planer om det samme.

Klubben på Tyholt er plutselig NRKJs nest største - den raste forbi både P2 og Dagsnytt da Riksradioklubben og DK-klubben slo seg sammen denne uka.

Klubben i Alltid nyheter har vedtatt sammenslåing med klubben i Utenlandssendinga, og Utenlandssendinga behandler saken en av de nærmeste dagene. Blir det sammenslåing, blir den nye klubben trolig hetende Futurum-klubben.

Ny storklubb

Riksradioklubben på Tyholt og NRK Sør-Trøndelag er nå slått sammen. Navn og nytt styre blir valgt på et ekstraordinært felles årsmøte om kort tid, men det er vel ikke unaturlig at det blir noe med Tyholt. Til sammen blir klubben 105 medlemmer sterk.

Klubbene i Programpresentasjonen og Promoredaksjonen, FPRE og FPRO, slo seg sammen før sommeren. KINF-klubben i den sentrale informasjonsavdelingen vil gjerne slå seg sammen med Fjernsynets informasjonsavdeling FINA, men FINA er skeptisk til frieriet og teller foreløpig på knappene.

NYDI krever endringer

Omorganiseringa ellers tvinger fram endringer i klubb-strukturen vår. Klubbene i Dagsnytt, Dagsrevyen og Tekst-TV (Sentralredaksjonen) må omorganisere seg selv når samboerskapet i Nyhetshuset er et faktum på nyåret. Hvordan de vil gjøre det, er foreløpig uvisst. Inntil videre har vi fått gjennomslag for å stille med to representanter på instansledd 1-møter i NYDI Marienlyst.

P2-klubben må splittes opp når ROBA og ROKU går ut av P2 og forsvinner over i det bimediale sammen med FKUA-klubben. Derfor diskuteres ideen om en sammenslåing av P1-, P2- og P3-klubbene i Oslo til en Marienlyst riksradioklubb etter mønster av (det som inntil nå har vært) Tyholt-klubben.

Men aller først ute var Radiosporten og TV-sporten, som gjennomførte en vellykket konvergens allerede før snøen gikk.

Først forhandlinger - så videojournalist

Som mange trolig har sett av fagbladet "Journalisten", har vi en konflikt med ett av våre medlemmer som jobber som videojournalist. Vi ønsker å understreke to ting:

Saken dreier seg ikke om å stanse videojournalistikk, men å sikre oss at pålegg vi gir medlemmene i en forhandlingssituasjon, blir overholdt, og at ingen opptrer illojalt.

Vi er i prinsippet positive til nye produksjonsmåter og ny teknologi, og har ikke forsøkt å stanse innføringen av videojournalister i NRK.

Vi har hele tiden hatt håp om å få til en god avtale for videojournalister (VJ) i NRK, etter at det første forhandlingsforsøket strandet i midten av juni. Derfor ba vi medlemmene sitte helt i ro og la være å jobbe som VJ-ere før en avtale var i land.

I øyeblikket er vi for øvrig i ny dialog med ledelsen. Vi har blitt enige om at begge parter ønsker å få til en avtale, og at vi setter oss ned og får til det med det første.

Ja til utvikling

NRKJ-ledelsen har blitt kritisert fra flere hold, både av ledelsen og av NJ, for å opptre som "typografer" og være prinsipielt imot alle teknologiske framskritt. Nå er det nok ulike oppfatninger om hvor stort framskritt videojournalistikk er, men det har lite med denne saken å gjøre.

Utgangspunktet vårt har vært at ledelsen ønsker å lære opp - og bruke - VJ-ere, og at vi har medlemmer som er interessert i å jobbe på denne måten. Derfor har vi i samarbeid med ledelsen fått til et pilotkurs, en praksisperiode og en evaluering - det siste ble riktig nok aldri det vi avtalte. Forut for dette hadde vi Einar Førdes løfte om en sentral VJ-avtale før denne typen arbeid ble satt i gang.

Fiktive forhandlinger

Så satte vi oss ned til noen svært forsinkede forhandlinger 9. juni. Til vår store overraskelse ble tilbudene fra NRK provoserende dårlige utover dagen. Vi fikk en sterk mistanke om at de egentlig ikke ville ha noen avtale, og brøt derfor forhandlingene og ba medlemmene holde seg i ro. I tråd med uttalelser fra de to siste årsmøtene skal vi ha en sentral VJ-avtale først.

Så gikk enkelte NRK-ledere ut til folk som hadde gått pilotkurset og fristet dem med summer av ulik størrelse mot å gi blaffen i hva deres egen fagforening sa. Alle unntatt én sa klart nei til ledelsens fristelser. Derfor måtte vi sende et ekstra pålegg til Steinar i Kristiansund. Han valgte likevel å begynne som VJ, og derfor har NRKJ vurdert å be NJ om å ekskludere ham.
Nå har også NRKJs styre gitt ham et skriftlig pålegg om å avstå fra VJ-arbeid til en avtale foreligger.

Test deg selv:

Hvordan står det til med etikken?

Den første dagen av årsmøtet - onsdag 20. oktober - konsentrerer vi oss om journalistikken. Vi setter oss blant annet i en gruppe nyhetsjournalisters sted, og må takle etiske utfordringer under tidspress og på strak arm.

Seminaret innledes med en øvelse i det vi egentlig driver med: Journalistikk. Økt konkurranse og stadig mer avansert teknologi speeder opp tempoet i formidlingen og øker kravet til raske, men uhyre viktige, avgjørelser.

Presset øker

Radio- og TV-stasjoner verden over kan i dag dekke nyhetene direkte mens de skjer uten at redaktører eller seere og lyttere vet hvordan saken vil utvikle seg. Dette stiller særlig strenge krav til de journalistiske vurderingene, som ofte må tas under sterkt tidspress.
Når ny teknologi gjør at sendinger kommer på lufta raskere og billigere enn før, og konkurransen fra andre stasjoner skjerper beslutningspresset ytterligere, kan etikken fort bli spillets store taper.

Dilemmaer

Dette skal vi diskutere fra ulike vinkler gjennom den første dagen. Innledningsvis skal to lag dekke en tenkt hendelse på direkten. Lagene må fortløpende ta stilling til hvordan man forholder seg til stadig ny informasjon som tikker inn til redaksjonen. Opplysningene de mottar, kaster dem ut i stadig nye etiske dilemmaer, og utfordringen er å balansere mellom ledelsens og publikums krav til informasjon og gode sendinger, og Vær Varsom-plakatens og det etiske regelverkets retningslinjer.
Resten av dagen er ikke ferdig planlagt i detaljer, men vi følger samme spor som i innledningen, og i tillegg til diskusjoner og innspill fra sentrale personer i etikkdebatten, blir også hele salen trukket med og blir tvunget til å gjøre seg opp en mening: Hva ville du gjort - og hvordan vil du forsvare det?