Ny reiseavtale fra 1. oktober
Alt arbeid på reiser er heretter enten arbeidstid eller overtid. "Mertid på reiser" eksisterer ikke lenger. Men blir du satt på avspasering rett før og etter reisen, og dette er varslet minst tre uker på forhånd, kan avspaseringen gå inn som en del av reisens gjennomsnittsberegningsperiode. Dermed blir det mindre overtid. Dette krever imidlertid planlegging.
Alle klubblederne har fått tilsendt teksten til den nye og gamle reiseavtalen satt opp paragraf mot paragraf, slik at endringene kommer klart fram. Den nye reiseavtalen trådte i kraft 1. oktober.
Her er de viktigste endringene:
-All overtid på reiser betales med 50% overtidstillegg.
-Arbeid på helgedager - påske, pinse osv. - betales som på hjemstedet. Man får også ett reisetillegg på disse dagene.
-Arbeidstid på reiser er 35,5 timer pr uke for alle.
-Om du får årlig overtidsgodtgjørelse skal du likevel ha reisetillegg, med mindre du er leder med spesielt selvstendig arbeid.
-Jobber du mer enn 6 timer inn i reisens siste døgn, får du et ekstra reisetillegg (før: 10 timer).
-Det betales ikke lenger et ekstra reisetillegg etter midnatt.
-Du kan settes opp på avspasering rett før og/eller etter reisen og få regnet avspaseringsdagene inn i reisens gjennomsnittsberegningsperiode. Dermed blir det mindre overtid. Men slik avspasering må varsles seinest 3 uker i forveien.
-Fridager du skulle hatt etter hjemme-arbeidsplanen når du er på reise, skal du ha tilbake seinere. Slike dager må du få igjen i løpet av turnusperioden (gjennomsnittsberegningsperioden) din. Og som andre fridager må de varsles 4 uker før. Er ikke disse betingelsene oppfylt, får du 100% overtid i stedet.
-Det kan ikke planlegges arbeid på mer enn 6 av ukens dager.
-Hvis arbeidsdagen blir kortere enn varslet, regnes likevel tiden fullt ut.
Reise: Etterbetalt overtid fra 22. juni
Etter mye fram og tilbake gikk vi med på å utsette den nye reiseavtalen til 1.oktober. Men bestemmelsen om overtid på reiser gjelder fra avtalen ble undertegnet 22. juni.
For reiser i perioden mellom 22. juni og 1.oktober skal den gamle avtalen brukes. Men all mertid blir kompensert med 50 prosent overtidsbetaling, eller kombinasjonen fritid pluss betaling hvis den enkelte ønsker det.
Ingen gratis mertid
NRKs lønnsansvarlige skal gå gjennom alle reiserapporter fra denne perioden og etterbetale det de reisende har til gode siden sankthans. Men én ting må de som har vært på reise sjekke selv: Begrepet "mertid på reiser" er historie - inkludert de to timene "uforutsett mertid" som fantes i den gamle avtalen. Derfor skal alle ha etterbetalt overtid for eventuelle mertidstimer av dette slaget. Men slike "gratistimer" er ikke alltid synlige i reiserapporten.
Si fra til lønnsansvarlig i redaksjonen din hvis du har hatt noen slike timer uforutsett mertid mellom 22. juni og 1. oktober, slik at du får betalingen du har krav på.
Fordelingen av redaktørpotten
Potten er i overkant av 3 millioner kroner og skal være utdelt innen 1. november. NRKJ har ikke forhandlingsrett på pengene. Men vi har vært med på å lage retningslinjer for hvordan millionene skal brukes. Nå er tiden inne til å påvirke fordelingen lokalt: Klubben bør sjekke at ledelsen har sendt inn sine forslag over medarbeidere som bør få tillegg.
Under lønnsforhandlingene avtalte vi å sette sammen et utvalg med NAVO-direktør Lars Haukås, NRKs personaldirektør Einar Li, NJ-leder Olav Njaastad og NRKJ-leder Eva Stabell. Disse fire skulle enes om retningslinjer for fordelingen av funksjonstillegg og personlige tillegg fra potten.
Møtene er holdt, og vi er enige om prosessen. NRKJ har bedt om å få ta ut en del av potten før pengene blir fordelt på divisjonene, blant annet for å øke potten som skal fordeles på producerne.
Klubben kan påvirke
De enkelte sjefene skal nå sette opp lister over personer de mener bør få tillegg. Her kan vi påvirke - be gjerne om et møte med ledelsen og foreslå et samarbeid for å sette opp listene!
Når navnelistene kommer inn og pengene skal fordeles, skal instansledd 2-representantene inn for å gjennomgå dem sammen med direktørene. Målet er at både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden skal være fornøyde med prosessen når den er over. Pengene skal dessuten fordeles på en måte som virker rettferdig, og som ikke skaper tapere.
Så følger vi spent med på hvordan NRK-systemet klarer å håndtere dette.
- Og så samles vi på Vinger
NRKJs årsmøte blir også i år på Vinger hotell på Kongsvinger. Datoene er onsdag, torsdag og fredag 25. til 27. oktober. Alle klubbene skal nå ha avviklet sine årsmøter og valgt klubbleder, styre og delegat(er) til årsmøtet.
NRKJs redaksjonsklubber sender mellom én og fire delegater til årsmøtet, avhengig av størrelsen på klubben. Klubber med under 40 medlemmer - og det er langt de fleste - har en delegat. Så får klubbene en delegat til for hvert 40. medlem.
Tyholt og Dagsrevyen størst
Tyholt-klubben er nå den største klubben i NRKJ med ca 125 medlemmer. Dagsrevyen følger hakk i hæl med ca 120. Ingen andre når opp mot 4-delegatersgrensa. Klubben i Dagsnytt har 94 medlemmer og får 3 delegater, det gjør også klubben i NRK Kultur med sine 85 medlemmer. Resten av klubbene sender én eller to representanter.
I tillegg møter styret, valgkomiteen, NRK-styrets representant, NJs landsstyres NRK-folk og representanter fra NJ.
Forslag til saker på årsmøtet må være sendt inn seinest 2 uker før møtet. Det betyr at siste frist i år er onsdag 11 oktober. Dagen før årsmøtet holder styret sitt siste møte, som blant annet behandler alle innkomne forslag.
Vidunderlige nye verden?
På årsmøtets siste dag kommer Christian Thommessen fra NRKs nye styre for å legge fram sine vyer om NRKs mulige framtid. Styret har gått i tenkeboksen for å enes om en framtidsstrategi. I det arbeidet ønsker de også tilbakemeldinger fra oss. Derfor deler Thommessen sine egne tanker om NRK i en digital tidsalder med oss, og vi får muligheten til å spille inn våre reaksjoner og prioriteringer i dette arbeidet - i en lukket totimers seanse fredag morgen.
Også i år skal vi ha en dag med seminar under årsmøtet - lagt til den første dagen. NRKs og journalistenes og journalistikkens framtid er arbeidstittelen. Vi håper på en inspirerende dag med anledning til å løfte blikket og se litt lengre framover enn neste sending, neste forhandlingsmøte eller neste termin. Einar Førde - med flere - er invitert.
Kjøp og salg - men ikke fritt marked!
15 prosent av programbudsjettet lagt ut på anbud er mer enn nok til å få avdelingene til å gå på tærne! Det var konklusjonen til en av mellomlederne da styret sjekket ut erfaringene med intern konkurranse om programmene i Danmarks Radio.
Frislipp av markedsøkonomien er det likevel ikke. Det forutsetter at det ikke finnes monopoler. Og DRs kringkaster har faktisk monopol på å kjøpe programmer i Danmarks Radio.
Nordiske erfaringer
NRKJ-styret var i månedsskiftet august/september i København og Malmø for å snakke med de tillitsvalgte i radio- og TV-klubbene der og høre deres erfaringer med omorganisering, internhandel og intern og ekstern konkurranse. Danmarks Radio har gått mye lengre enn NRK planlegger å gjøre, og også lengre enn Sveriges Radio. Men det er mye å lære av de til dels smertelige erfaringene Sverige, og spesielt Danmark, allerede har gjort.
I Danmark var det først og fremst mangelen på samarbeid mellom de tillitsvalgte og ledelsen som vanskeliggjorde - og delvis ødela - omorganiseringsprosessen. Tilliten til sjefene har vært på et lavmål det siste året, men er nå langsomt blitt bedre. Først og fremst fordi ledelsen omsider innså at de ikke kom noen vei hvis de ansatte ikke var med på laget.
Reglene for handelen mellom kringkaster og programavdelinger er viktig for oss. Og nå legges siste hånd på regelverket som skal gjelde i NRK. Forslaget drøftes med fagforeningene i disse dager.
Spillereglene bestemmer hvor lang tid vi har til å områ oss når bestillinger endres, hvilken mulighet vi har til å forberede andre og bedre programmer vi kan selge i stedet for de kringkasteren ikke vil ha osv. Tydelige regler må til for å unngå konflikter. Det er et av rådene vi fikk i Sveriges Radio.
Kringkaster uten ansvar
Ansvarsfraskrivelse. Slik karakteriserte tillitsvalgte i Malmö radio systemet der personalansvaret ligger ett sted, pengene et annet sted. Hvis kringkasteren ikke lenger vil ha programmet, hvem er da ansvarlig for medarbeideren? Den med personalansvaret kan lite gjøre uten penger til lønn.
I Sverige har de kommet fram til et system der kringkasteren må avbestille et program/en programflate ett år i forveien. Overskrides fristen, er det kringkasteren som må betale lønningene det første året etter en avbestilling. Dette er én av flere endringer svenskene har foretatt underveis for å få systemet mer "menneskevennlig". Men verken de tillitsvalgte eller ledelsen er helt fornøyde med dagens internhandelsystem, som de har hatt - med jevnlige justeringer - siden 1993.
Omorganiseringen: NRKJs representanter
Disse representerer NRKJ i de ulike omstillingsgruppene:
NRK Program riks:
Sigmund Raanes, Tyholt
Geir Rommetveit/Egil Torheim, Hordaland
Sylvi Liljegren, Troms
(I tillegg representerer Einar Guldvog Staalesen riksmedarbeiderne på DK-ene)
NRK Program Oslo:
Bente Skjerven, ROFA/NRKJ
Bjørn Skjelstad (vara)
"Nedbemanningsgruppa":
Eva Stabell, NNSA/NRKJ
Prosjektgruppe Undervisning:
Audgunn Oltedal, Fakta
Kringkasterne har ennå ikke satt ned noen gruppe, men har etablert nye instansledd, der Øyvind Werner Øfsti og Arild Svalbjørg er våre menn.
I prosjektgruppe 1, som trakk grensene og la premissene for de nye divisjonene, satt Sigmund Raanes og Eva Stabell fra NRKJ. Gruppa var ferdig med sitt arbeid i midten av juli, men kan gå inn i omorganiseringsprosessen hvis det oppstår problemer underveis.
