I år møttes redaksjonelle ledere og ansatte fra internasjonal kringkasting for å diskutere journalistikk på NewsWorld for åttende gang. Vi kjenner ikke til andre fora som kommer i nærheten av den bredde og tyngde som NewsWorld har kunnet oppvise. NewsWorld har hatt stor innflytelse for faglig og etisk debatt og koordinering i internasjonale media.

Det er de store internasjonale engelskspråklige mediene som har hatt en ledende rolle i både å skape og holde liv i denne viktige årlige konferansen. BBC, ITN og CNN har i alle disse årene påtatt seg et ekstra ansvar for å holde dette nonprofitt-foretagenet flytende. Eneste oppgave er å spre journalistfaglig debatt basert på ytringsfrihet og demokratiske public service-idealer.

Selv om de engelskspråklige gentlemen of the press har dominert konferansene, har NewsWorld fra starten arbeidet meget aktivt for å få en så bred internasjonal deltakelse som mulig. Det har de stort sett klart. I år var det for eksempel 480 registrerte delegater fra mer enn 25 land!

Til tross for oppslutningen er det stadig noen som ikke er helt fornøyd. Det har gitt forskjellige utslag. Etter fire år i Barcelona holdt for eksempel hele konferansen på å prise seg fullstendig ut av mange trofaste deltakeres budsjetter. Årets nye tilværelse i Dublin har redusert kostnadene for deltakerne med minst en tredel. Det hjelper betydelig.

Den største utfordringen i år har delvis vært anstrengt økonomi og jobbetid i hele bransjen, og det faktum at kollegene i den europeiske kringkastingsunion (EBU) fant det opportunt å lage en konkurrerende konferanse som gikk av stabelen en måneds tid før NewsWorld. Denne EBU-satsingen på ?NewsExchange? i Ljubljana har nok kostet flesk for EBU. Det har også vært en betydelig rivalisering mellom de to arrangementene på forhånd.

Folk som hadde vært i Ljubljana hadde veldig god meldinger om arrangement og opplegg. Bransjen er imidlertid for liten for to konkurrerende opplegg av denne karakter. Det er avgjørende at et så viktig kontaktpunkt for internasjonale nyhetsformidlere ikke fragmenteres av rivalisering. Vi forsto det slik at NewsWorld og EBU hadde hatt kontakt med tanke på samordning. Hva dette innebærer vet vi ikke, men det burde bety en samling av krefter til en konferanse. La oss håpe fornuften seirer.

Det bør også legges til at alle som har meninger om hva NewsWorld mangler, eller ideer til temaer som bør behandles må engasjere seg med innspill til arrangørene. Tipsmailene blir lest grundig og kloke innspill akkumuleres alltid i planleggingen av neste konferanse. Denne muligheten er det viktig å være oppmerksom på, og benytte!

Ellers må det på ny fremheves at NewsWorlds sammensetning av publishere, sjefredaktører, redaktører og operative journalister ? samt en del tekniske tilretteleggere - er en miks som er helt avgjørende for arrangementets kvalitet og faglige betydning. Det er ganske uforståelig at verken NRK eller TV2 tar seg råd til bringe med seg noen av sine ressurssterke journalister i operativ tjeneste. Det kunne tilføre både NewsWorld, journalistene og hjemmeredaksjonene verdifulle ressurser.

Hvorfor var for eksempel ikke Hans Wilhelm Steinfeld der for å bidra med sine nyerhvervede erfaringer med russisk sensur i Tsjetsjenia? En vaktsjef. En utenriksreporter. En avvikler. En producer. En fotograf. Eller flere. For NewsWorld drøfter den uavhengige journalistikkens rolle som den fjerde statsmakt og en vesentlig byggestein i et demokratisk samfunn. Dialogen på konferansene vedlikeholder, videreutvikler og sprer disse dette verdigrunnlaget. Det er viktig å være med på.

Norge - et nyhetsmessig annerledesland

Norge fremsto som annerledesland nok en gang da publikumsoppslutningen om nasjonale nyhetssendinger ble drøftet på NewsWorld i Dublin. Mens seerutviklingen i Europa er katastrofalt dalende, synes det motsatte å være tendensen i Norge. De samme tendensene synes å gjelde nyheter i riksaviser.

Av Stein Svendsen ? ss@nj.no

(Dublin tirsdag 19. november 2002) Utgangspunktet for debatten var et forskningsprosjekt fra Universitetet i Cardiff hvor oppslutningen om nyheter ble studert på det britiske hjemmemarkedet. Ian Hargreaves som er en av forfatterne av rapporten ?New news, old news? presenterte en nedslående utvikling. Fra skyhøye seertall på rundt 90ï sekstiårene har for eksempel de som sier at de regelmessig ser på nyheter synket til under 20ïed årtusenskiftet. I tillegg uttrykker færre at de er fornøyd med nyhetstjenestene i både aviser og fjernsyn. Og det verste av alt er kanskje en gjennomgående trend til at ungdommen faller fra.

Et økende antall 24timers nyhetskanaler har ført til en viss økning i nyhetskonsumering, men ikke nok til å kompensere for den nedadgående trenden. Undersøkelsen viser at TV dominerer som nyhetskilde, men folks manglende interesse for politikk er nesten påfallende. ? Mange fremviser nesten en stolthet over sin forakt for politikk, sa Hargreaves i sitt innledningsforedrag hvor han også stilte spørsmålet om kravene til upartiskhet i allmennkringkastingen gjorde nyhetene så kjedelige at folk orket å følge med. Kanskje kunne man bli litt mer kontroversielle, sa Hargreaves.

I all denne europeiske frustrasjonen kunne NRKs nyhetssjef Annette Groth fra sin panelplass gi en beskrivelse av annerledeslandet Norge. ? Hos oss er trenden den motsatte. Det gjelder både fjernsyn og aviser. Både vi og våre konkurrenter i TV2 har gode seertall. TV2 har yngre seere, det er en utfordring for NRK, sa Groth.

Groths kollega Kjell Øvre Helland i TV2 satt ringside og fortalte hvordan hans kanal hadde forsøkt å legge opp en yngre profil på hele kanalen, og at det også reflekterte aldersoppslutningen om nyhetssendingene.

NewsWorld-veteran og tidligere sjefsredaktør i ITN Richard Tait var en av flere som reflekterte over spørsmålet som ble tatt opp i forskningsrapporten om upartiskhet som kjedelig. ? Bør vi gjøre noe med dette, spurte Tait, uten å komme med noen konklusjon. Hargreaves pekte på Sky Television som for eksempel nokså klart erklærer at de er for republikk.

Ellers mente sjefredaktør Hans Mahr i tyske RTL at dueller mellom politikere kan øke interessen for politikk. Ved kanslervalget i året gjorde man dette for første gang i Tyskland. Ved de britiske valgene gjøres dette ikke. En annen journalistikk-forsker, Alison Preston, mente kringkastingsnyhetene måtte bli flinkere til å fortelle gode historier for å få økt oppslutning.

CNN-sjef Chis Cramer var på sin side ikke så bekymret for sine seertall. Når det skjer noe så er publikum der. Da sitter de flokket foran fjernsynsapparatene. Mellom disse begivenhetene er det vår viktigste oppgave å drive god journalistikk som gjør at vi opprettholder vår kredibilitet, har folks tillit og opprettholder en god merkevare, sa Cramer.

Ian Hargreaves rapport kan du finne her

Krigsforbredelser på NewsWorld

Skjønner publikum at ?vår korrespondent i Bagdad? må utøve sterk selvsensur for ikke å bli utvist? Og hvor patriotiske skal journalister egentlig være når eget hjemland er part i en krig? Dette var sentrale emner på NewsWorld-konferansen i Dublin i forrige uke.

Av Stein Svendsen
ss@nj.no

(Dublin) BBCs Moskva-korrespondent Jacky Rowland var en av de mest markerte fotfolkene på den sjefstunge konferansen. Sammen med CNN-sjef Chris Cramer ledet hun an i en klar stemning for at korrespondenter i ?fiendeland? kunne levere viktige biter i medienes samlede rapportering fra en konflikt. Hun var selv korrespondent i Beograd under NATOs krig og hadde følt de etiske dilemmaene. Hun uttrykte det som en hårfin balansegang, som for hennes del førte til utvisning fra Pristina etter krigsutbruddet. Årsaken var et relativt forsiktig spørsmålstegn ved enkelte informasjoner fra myndighetene.

Til Journalisten sa Rowland at hun ikke kunne vært forsiktigere i sin journalistikk uten å få integritetsproblemer. Men det kostet henne skueplassen i fiendeland. Rowland har også tatt en annen kontroversiell avgjørelse da hun som første journalist stilte opp som vitne i Haag i rettssaken mot Milosevic. ? Å vitne var et spørsmål om personlig samvittighet, sa hun og avviste at dette ville føre til økt risiko for journalister i konfliktområder.

Parabol-apekatter

Hjemmeredaksjonenes press på korrespondentene i konfliktområder fikk også blinket ut som et område for særlig aktsomhet. Mange korrespondenter uttrykte sin frustrasjon over at ankerne hjemme ofte presset korrespondentene til å spekulere på direkten. Spørsmål som hva tror du?, hvordan føler du? og kan det tenkes at? ble stemplet som useriøse. Korrespondenter som ble presset til spekulasjoner de ikke hadde forutsetninger til å komme med etterrettelige svar på ble omtalt som ?dishmonkey? eller ?dishbitch? ? på godt norsk parabolapekatter eller parabolhorer. ? Man føler seg fullstendig som en idiot i slike situasjoner, var holdningen fra flere debattdeltakere. Særlig har et økende antall 24timers kanaler økt presset for stadig nye vinklinger.

Sentrale sjefer fra BBC News, ITN, CNN og Al Jazeera syntes å merke seg disse meldingene, først og fremst fra fotfolket i felten. Om det hjelper får vi vite i neste krig.

Kan patriotisme unngås?

?USA er fortsatt traumatisert etter 11. september. Det var sjokk for folk. Man må leve i USA for å kunne forstå dette. I en slik situasjon er det visse spørsmål man ikke stiller, sa CNN-sjef Chris Cramer, som allikevel mente at det var mulig å være patriotisk innenfor en akseptabel journalistfaglig ramme.

Flere amerikanske journalister beskrev imidlertid i debatten og etterpå en situasjon hvor publikums patriotisme ble en sperre. ? De som forsøkte å lage journalistikk på ?hvorfor? måtte være særdeles modige. Til dels risikerte de å bli karakterisert som upatriotiske, men mest fremtredende var at publikum ikke ville ha dette stoffet. De kjøpte ikke aviser med slikt stoff og slo av fjernsynsprogrammer. Om det da heter selvsensur når temaet blir droppet, kom det ingen svar på.

Er journalistene forberedt?

Fra første sesjon på den tre dager lange konferansen, lå forberedelse til en sannsynlig krig mot Irak vevd inn i programmet. Det førte til mange nyttige debatter som kan bringe den internasjonale konflktjournalistikken ett skritt videre i riktig retning. Men det er dessverre fortsatt god grunn for å refse et flertall av internasjonale nyhetsorganisasjoner for ikke å kurse sine journalister til konfliktområder godt nok. Chris Cramer har gjort dette til en fanesak. Han sier at nyhetsorganisasjoner som sender folk uten skikkelig kurs til konfliktområder bør ut av bransjen! Her er det sørgelig mange som ennå har svin på skogen. Også i Norge. For oppskriften er skikkelig kurs for å forberede sjel og sikkerhet før utreise og debrifing for alle som kommer hjem. Særlig er det siste vanskelig å få til i en så macho-orientert jobb som konfliktjournalist.

Stein Svendsen er fagansvarlig for kringkasting i Norsk Journalistlag

Alle foto uten annen kredittering er tatt av Stein Svendsen