Av Tine Holm, frilansjournalist

Ps. Advarsel: Teksten kan inneholde ironi.

Iallfall ifølge den svenske frilansjournalisten Kim Hall. Sammen med en svenske og en danske har hun skrevet bok om skandinaver og hva vi kan gjøre for å forstå hverandre og dermed samhandle bedre i jobbsammenheng.

Kim Hall. Foto: Otto von Münchow

Min første tanke er: ”Hvorfor fikk ikke en nordmann også være med å skrive boken?” når hun først skal fortelle om kulturforskjeller mellom skandinaver. Det virker da ganske urettferdig! Det er sikkert typisk norsk å tenke slik.

Hun har utelatt finnene, men forteller litt om de under foredraget siden det tross alt er finner tilstede under denne nordiske konferansen i Stockholm. På grunn av at noen av finnene og noen flerkulturelle journalister ikke skjønner svensk, må også alle foredragene foregå på engelsk! Litt synd, ettersom Kim Hall sliter med engelsken og sikkert hadde gjort seg bedre på morsmålet.

Typisk norsk?

Men er vi virkelig så forskjellige? Og har hun rett? Det må være nordmannen i meg som er så skeptisk. Ifølge Hall kan nemlig et svensk og norsk bedriftsamarbeid kun fungere dersom den norske lederen får være den øverste sjefen. Han eller hun vet nemlig alltid best.

Så det er nok min norske mentalitet som plager meg. Skjønt jeg er ikke helt sikker. For når hun forteller at svenskene er de eneste i Skandinavia som tar det som et kompliment hvis noen tror de ikke er fra det landet de er fra, så er jeg ikke med lenger. Som nordmann burde jeg da bli blodig fornærmet hvis noen sa ”du virker da ikke norsk!”

Men tvert imot, jeg blir stolt og glad hvis noen ser en mer internasjonal kvinne i meg. For eksempel var det en som trodde jeg var fransk.

– Mais oui! Svarte jeg stolt. Hvem vil vel ikke være noe mer enn en norsk, traust dame i bunad som aldri tør å prøve noe nytt, liksom?

Hun tar også feil når hun sier at alle nordmenn går på ski når de har fri og at det er derfor ingen får tak i oss etter klokken 16. Vi er ikke på ski, vi er på vei til hytta! Dette burde hun ha fått med seg.

Dejlige dansker

Når det gjelder finnene som ikke er med i boken, men som hun har fått satt seg littegrann inn i, så skjer alle viktige avgjørelser der i saunaen. Det er nå jeg begynner å lure på om jeg også har noen finske aner, langt, langt borte. Jeg er nemlig svært glad i badstu, eller sauna da.

Ikke for å ta avgjørelser, kanskje, men for å slappe av, få nye ideer, og ikke minst varme meg. Det er kaldt i Norge vet dere, og ikke bare når vi sitter og blåfryser på hytta og venter på at vedkubbene skal ta fyr. Nei, også når vi er på ski og diskuterer lønnsforhøyelse med sjefen. Vi har polvotter på da også.

Danskene er de som slipper billigst unna. De er ikke kontrollfreaker som svenskene, de er heller ikke bråsinte som finnene og ikke dårlige på å takle uforutsette ting som nordmennene. Nei danskene er fulle av humør og latter, de er impulsive, de improviserer, de har en ironi som ikke svenskene skjønner, de tar ting på sparket, de drikker vin og øl og schnaps og ler enda litt mer. Hvis de blir sure er det bare fordi de ikke liker alle svenskenes regler og lover.

Det høres da sgu dejlig ut å være dansk! Jeg tror det er det jeg velger i mitt neste liv, hvis franskkvinnen i meg ryker.

Les mer om boken "Skandigration - Så får vi samarbetet att fungera".på www.texthuset.se og www.skandigration.com