Den 14. april lanserte Universitetsforlaget firebindsverket Norsk presses historie 1660 - 2010. Verket er et resultat av flere års forskning. Det er ført i pennen av landets fremste historikere og pressens egne skribenter.

Omtalene i så vel pressen som i radio viser at verket både inspirerer og engasjerer. Det er et lenge etterlengtet historieverk som nå endelig er utkommet. Endelig har norsk presse fått sin egen historie samlet mellom stive permer.

"Eit banebrytande verk" kaller Bjørn Kvalsvik Nicolaysen sin omtale av verket i Dag og Tid, og fortsetter:
"Strevet etter å skape eit systematisert blikk på eit enormt og tilsynelatande kaotisk materiale er den store og banebrytande fortenesta til dette bokverket. Her teiknar det seg eit sjølvstendig felt for gransking og diskusjon, soga om rolla til pressa i det totale medie- og kulturlandskapet. Det er ikkje sjølvforståinga til journalistyrket som har regulert arbeidet, snarare viljen til å rekne inn alle grupper som har forma pressa ut frå historisk skapte utfordringar; dermed har ein fått soga om koss norsk presse sjølv vart ei kulturell drivkraft, med skrivande folk, typografar, illustratørar, annonsørar, marknad, pressgrupper og partivesen som del av eit vekslande, dagleg og uendeleg spel."

Verket gjengir presseprofesjonens historie og beskriver betingelsene, begivenhetene og menneskene som har bidratt til at denne profesjonen i dag fremstår som en selvstendig samfunnsmakt i dagens Norge. Verket gir oss også anledning til lettere å sette de utfordringer som pressen står overfor i dag i et mer riktig perspektiv:

"Den første samlende fremstillingen av den norske pressens historie er blitt en imponerende krønike over et stadig vaklende imperium" skrev Mode Steinkjer i Dagsavisen i forbindelse med lanseringen av verket.
I tillegg til bindenes egne redaktører, har nærmere 200 av pressens egne skribenter - i beste dugnadsånd - bidratt til verkets tilblivelse. Nils Øy har gjort en formidabel jobb som verkets billedredaktør - her finnes det en rekke perler.