VGs forside og oppslag onsdag 19. mai i forbindelse med drapet på danseren Barbro Zedini frambrakte en følelse av sterkt ubehag.
Forsiden viste Barbro Zedini og ektemann i 1994, da de kom smilende ut av Oslo Tinghus. Det samme bildet er onsdag 19. mai
trykket inni avisen sammen med tittelen "- Kvalte kona".
Som redaktør er du selvsagt suveren i å ta de redaksjonelle avgjørelsene i avisen din Bernt Olufsen. Redaktøren skal gjøre det redaktøren til enhver tid mener er riktig og bra for ytringsfriheten og samfunnet. Som journalister skal vi slå ring om redaktørene, om redaktørens rett til å mene og ta frie valg. På samme måte slår vi ring om redaktørinsituttet. Av denne grunn skal det finne sted en debatt om kontroversielle redaksjonelle valg i det samme offentlige rom som avisen presenterer sitt stoff i.
Etiske debatter starter gjerne etter følelsen av sterkt ubehag knyttet til redaksjonelle valg og presentasjonen av dem. Som journalister er vi ytterst avhengige av å ta og kjenne på dette ubehaget i den daglige strøm av redaksjonelle valg. Kanskje rommer færre enn 1 av 1.000 redaksjonelle valg så kontroversielle muligheter som i den aktuelle saken. VG definerer sin journalistiske profil som pågående og kritisk. Avisens redaksjonelle ledelse har lang trening i å foreta slike valg. Via intern debatt og høy bevissthet om kjørereglene, er den etiske bevisstheten i VG antakelig høyere enn i mange andre norske redaksjoner som ikke utsetter seg for denne type valg. Nettopp derfor er det viktig å stille spørsmål når VG flytter grenser.
I en radiodebatt i NRK lørdag formiddag framholder redaktør Bernt Olufsen klart og tydelig at han er stolt av oppslaget. I lignende saker har VG tidligere valgt å vente med identifisering; om det da har vært identifikasjon av siktede/tiltalte i det hele tatt før dom er falt. VGs praksis har til nå i hovedsak vært mer restriktiv. Valgene som ble foretatt av redaktøren den 18. mai 1999 framstår som annerledes. Siden sjefredaktøren er stolt av forsiden, kan det bety at VG har definert sine kjøreregler klarere enn før eller skiftet linje.
De etiske og prinsipielle spørsmål som er berørt i denne konkrete saken knytter seg til: - Bruk av arkivbilder i andre sammenhenger enn den opprinnelige. - Grad av identifikasjon med bilde og navn. - Tidspunkt for identifikasjon med navn og bilde. - Konkluderende titler ("-Kvalte kona") uten klar forankring i teksten eller åpen kilde.
Hva er VGs linje?
Olav Njaastad
Leder i Norsk Journalistlag
Som redaktør er du selvsagt suveren i å ta de redaksjonelle avgjørelsene i avisen din Bernt Olufsen. Redaktøren skal gjøre det redaktøren til enhver tid mener er riktig og bra for ytringsfriheten og samfunnet. Som journalister skal vi slå ring om redaktørene, om redaktørens rett til å mene og ta frie valg. På samme måte slår vi ring om redaktørinsituttet. Av denne grunn skal det finne sted en debatt om kontroversielle redaksjonelle valg i det samme offentlige rom som avisen presenterer sitt stoff i.
Etiske debatter starter gjerne etter følelsen av sterkt ubehag knyttet til redaksjonelle valg og presentasjonen av dem. Som journalister er vi ytterst avhengige av å ta og kjenne på dette ubehaget i den daglige strøm av redaksjonelle valg. Kanskje rommer færre enn 1 av 1.000 redaksjonelle valg så kontroversielle muligheter som i den aktuelle saken. VG definerer sin journalistiske profil som pågående og kritisk. Avisens redaksjonelle ledelse har lang trening i å foreta slike valg. Via intern debatt og høy bevissthet om kjørereglene, er den etiske bevisstheten i VG antakelig høyere enn i mange andre norske redaksjoner som ikke utsetter seg for denne type valg. Nettopp derfor er det viktig å stille spørsmål når VG flytter grenser.
I en radiodebatt i NRK lørdag formiddag framholder redaktør Bernt Olufsen klart og tydelig at han er stolt av oppslaget. I lignende saker har VG tidligere valgt å vente med identifisering; om det da har vært identifikasjon av siktede/tiltalte i det hele tatt før dom er falt. VGs praksis har til nå i hovedsak vært mer restriktiv. Valgene som ble foretatt av redaktøren den 18. mai 1999 framstår som annerledes. Siden sjefredaktøren er stolt av forsiden, kan det bety at VG har definert sine kjøreregler klarere enn før eller skiftet linje.
De etiske og prinsipielle spørsmål som er berørt i denne konkrete saken knytter seg til: - Bruk av arkivbilder i andre sammenhenger enn den opprinnelige. - Grad av identifikasjon med bilde og navn. - Tidspunkt for identifikasjon med navn og bilde. - Konkluderende titler ("-Kvalte kona") uten klar forankring i teksten eller åpen kilde.
Hva er VGs linje?
Olav Njaastad
Leder i Norsk Journalistlag
