• Hvordan beregnes timelønn for oss som opererer med fast årslønn ?
• Hva er avspasering?
• Hva skjer hvis jeg blir syk på en fridag?
• Har jeg krav på overtidsbetaling hvis jeg må jobbe på bevegelige helligdager?
• Gjelder de vanlige vaktplanene på bevegelige helligdager?
• Har jeg rett til både overtidsbetaling og ulempetillegg?
• Har frilansere rett til overtidsbetaling og ulempetillegg?

Hvordan beregnes timelønn for oss som opererer med fast årslønn ?

Det finnes flere beregningsmåter som kan gi svært ulike resultat. I forbindelse med de sentrale tariffoppgjørene regnes et årsverk som regel til 1950 timer. Dette innebærer 37 ½ timers arbeidsuke i 52 uker. Hvis man gjør fradrag for den lovbestemte ferien på 4 uker, blir et årsverk 1800 timer.

Hvis du jobber 35 ½ timers uke blir et årsverk 1846 timer i 52 uker, og 1704 timer med fradrag for ferie. Den mest vanlige måten å beregne timelønn på er å ta utgangspunkt i det timetallet man reelt jobber, så sant ikke annet er avtalt i tariffavtale eller lokalavtale.

Tariffavtalen mellom NJ og NAL, ATF og UA fastslår at timelønna ved overtidsarbeid beregnes ved å dividere månedslønna med 150. Samme avtale beregner timelønna for praktikanter fra journalistutdanningene ved å dividere årslønna med 1950 timer.

Ellers kan det være greit å merke seg at en måned beregnes som 4,33 uker.

Hva er avspasering?

Avspasering er kompensasjon for overtid gitt i fritid istedenfor penger. (Husk at du bare kan avspasere time for time, overtidstillegget skal utbetales.) Fri i vaktplanen som følge av gjennomsnittsberegnet arbeidstid, helgearbeid osv. er ikke avspasering, men rett og slett fritid.

Hva skjer hvis jeg blir syk på en fridag?

I redaksjoner med rullerende vaktplaner er det vanlige at vaktplanen følges uansett. Det betyr at du får fridagene dine slik de er satt opp i vaktplanen, selv om du var syk da du skulle ha jobbet de dagene eller timene som gir rett til fri.

På samme måte mister du da retten til nye fridager hvis du er syk på fridagene dine.

Har jeg krav på overtidsbetaling hvis jeg må jobbe på bevegelige helligdager?

Bare hvis du kalles ut på overtid. Hvis det står i vaktplanen at du skal jobbe, har du bare krav på skjermingstillegget som framgår av tariffavtalen eller lokalavtalen.

Gjelder de vanlige vaktplanene på bevegelige helligdager?

Hvis ikke annet er avtalt, gjør de det. De færreste redaksjoner har imidlertid behov for den samme bemanningen i høytidene som ellers, så det mest vanlige er å lage egne vaktplaner. Disse kommer da til erstatning for de rullerende vaktplanene, og bør settes opp over et helt år av gangen. På den måten får man en mer rettferdig fordeling av høytids- og helligdagsjobbingen.

Har jeg rett til både overtidsbetaling og ulempetillegg?

Det kommer an på ordlyden i avtalen. Som regel er det slik at vakttillegg av typen ettermiddags-, kvelds- eller nattillegg bare utbetales for faste vakter og ikke for overtid, mens skjermingstilleggene for arbeid i helg og høytid utbetales både for vakter og overtid (Jfr. NAL, ATF og UA-avtalene).

Har frilansere rett til overtidsbetaling og ulempetillegg?

Bare hvis de går inn i vikariater. Både arbeidsmiljøloven og tariffavtalene gjelder for arbeidstakere – ikke for frilansere og andre oppdragstakere. Dette må det i så fall inngås særskilt avtale om.