Av Arild D. Moe, streikende videoreporter i NRK

Jeg møtte to damer på torget på Finnsnes, to minstepensjonister.  Jeg sto i streike-T-skjorta med løpesedler om NRK-streiken. Den ene dama tok imot og leste høyt at NRK-journalister er på 43.plass blant norske journalister.  Men jeg fikk raskt vite at det var DE som burde fått mer lønn, eller minstepensjon.  For de hadde så lite at "nye" klær kunne de  bare kjøpe på Fretex. Vi skiltes noen minutter senere. Da ønsket ihvertfall den ene meg lykke til og var enig i at  noen må fortelle om de elendige minstepensjonene, også NRK-folk.

Etter flere dager på gata med løpesedler og i kontakt med lyttere og seere har det blitt noen slike diskusjoner. De aller fleste har vist forståelse og støtte, mange har vært forbaust over den store lønnsforskjellen mellom NRK og den andre store TV-kanalen, TV2. Og de har ønsket oss lykke til. Noen har fnyst og kommentert noe om lisensplikten og at de ikke ser på NRK. Og mange kommenterer det faktum at NRK-ledelsen sender musikk og gamle hørbare programmer som de liker. Men altså: Støtten og forståelsen for vår streik er stor.  Folk savner særlig nyhetene og lokalsendingene.

Jeg og mine kolleger sto på torget også i 1990, for 16 år siden.  Da var jeg nettopp begynt  i  NRK og gått ned i lønn da jeg skiftet fra Nordlys til NRK.  Dengang streiket vi i 25 dager og endte opp med et brukbart tillegg, men først og fremst med løfte om at NRK-lønna skulle nærme seg de andre ledende medier i Norge. DET løftet ble ikke holdt. Derfor en storstreik igjen.

Vi har en ledelse i NRK som mener at vi ansatte ikke trenger så høy lønn. Eller rettere; det er så mange som vil ha jobb i NRK at de trenger ikke betale så godt.  Nei vel; men hva slags logikk er det? For når jeg går på Prix på Silsand og handler melk og pålegg og middag; da bryr ikke Arnkjell i kassa seg om jeg betaler med NRK-penger.  Maten koster det samme for meg som for en Folkeblad-journalist på handletur. Eller for Balder-millionær Terje Johansen.  Eller for hun minstepensjonistdama for den del.

Jeg har noen kolleger i Oslo du kanskje har hørt om og som tjener fett.  Kanskje kan de smykke seg med ei årsinntekt på både 600 og 700 tusen kroner.  Men det er kjendisunderholderne i NRK. De er ikke ansatt og driver egne firma og kan derfor skrive regning med gaffel.

NRK har også en lønnspolitikk som gir småsjefene mulighet til å betale ekstra til noen få. Slike trynetillegg misliker vi sterkt. Våre yngste medarbeidere trenger også anstendig lønn.

Denne helga skulle jeg vært på Bøvær på Senja på jobb med kamera og mikrofon. Der går det en unik kulturfestival som jeg skulle rapportert fra. Til uka har fylkestinget samling på Finnsnes. Der diskuteres blant annet om videregående skoler i området skal bli lagt ned. Jeg skulle fulgt med, sjekket andre viktige nyheter og hendelser og fortalt dem i radiosendinger og Nordnytt.

Kanskje hadde vår redaksjon prioritert å sette fokus på økonomien til dama som må handle klær på Fretex.  For også hun har krav på solidaritet, på å få fortalt sin historie.  Hun har et pensjonistforbund som i ryggen, de kan være talerør.

Men inntil videre sender NRK musikk, repriseprogrammer og - trolig - timelange fotballkamper uten Arne Scheie bak mikrofonen.

De som hopper av så lenge får skru og trykke seg tilbake til NRK når vi har fått orden på lønn, ferie og vikarpolitikk.