For første gang har NRKs Journalistlag fått sin egen opphavsrettsavtale. Avtalen er tatt inn som en egen paragraf i Journalistavtalen i NRK, og gjelder fra 1. mai i år. Den gamle opphavsrettsavtalen i NRK er historie. Det samme er en årelang krangel om hvem som har opphavsrett i NRK. Den nye avtalen gir minimum 1500 kroner året til alle som har opphavsrett ? i utgangspunktet alle NRKJ-medlemmer som omfattes av Journalistavtalen.

Det er når NRK ønsker å utnytte medarbeidernes stoff til noe annet enn kringkasting at spørsmålet om opphavsrett kommer inn i bildet. Så lenge NRK betaler din lønn, har NRK full anledning til å bruke alt du produserer i sin ordinære virksomhet, det vil si radio, TV og tekst-TV. Men hvis NRK vil utnytte stoffet til andre formål, for eksempel gjennom videosalg, CD-produksjon eller hvis NRK vil opprette databaser som er tilgjengelig for utenforstående, da må NRK avtale det med stoffets opphavsmenn.

Felles avtale, individuell utbetaling

For å slippe å innlede forhandlinger med hver enkelt opphavsmann i hvert tilfelle, har Norsk Journalistlag inngått generelle opphavsrettsavtaler på vegne av sine medlemmer i en rekke mediebedrifter. I NRK betyr det at NRKJ på vegne av sine medlemmer overdrar medlemmenes opphavsrett til NRK til bestemte formål, mot kompensasjon.

Spørsmålet om opphavsrett er regulert i en egen lov, som også er utgangspunktet for opphavsrettsavtalen. Loven setter grenser for hvilke typer arbeider - åndsverk - som det er knyttet opphavsrett til. Ikke alt som produseres i NRK har like stor "verkshøyde". Men for å få en praktisk løsning på spørsmålet om hvordan pengene skal fordeles, har NRKJ og NRK blitt enige om at opphavsrettsmidlene skal utbetales med et like stort beløp til alle ansatte medlemmer av NRKJ som er omfattet av Journalistavtalen. Det betyr at noen få av våre medlemmer, som ikke har yrkestittel som programsekretær/filmfotograf/klipper eller er mellomledere i redaksjonelle stillinger, vil falle utenfor avtalen.

Nemnd avgjør tvilstilfeller

NRK har også anledning til å kreve at enkeltmedlemmer holdes utenfor avtalen, dersom de mener å kunne bevise at vedkommende aldri skaper noe som det er knyttet opphavsrett til. Hvis NRK og NRKJ er uenige i en slik sak, skal spørsmålet avgjøres av en uavhengig nemnd hvor det sitter eksperter på opphavsrett. Nemnda vil ha det avgjørende ordet.

NRKJ hadde under forhandlingene lange diskusjoner med NRK om hvem avtalen skulle omfatte. Skaper en vaktsjef opphavsrettsverk? Har nyhetsmeldinger "verkshøyde"?

For å skjære gjennom ble partene enige om å legge til grunn at alle journalister før eller siden i løpet av sin tid i NRK skaper verk det er knyttet opphavsrett til.

Ingen blanko-fullmakter

Opphavsrettsavtalen innebærer ingen blanko-overføring av opphavsrett fra NRKJs medlemmer til NRK. Avtalen gir bare NRK rett til å bruke stoffet til bestemte formål, som er nærmere spesifisert i avtalen. De viktigste områdene er filmvisning, salg og utleie av video- og lydkassetter, CD-rom og åpne databaser, herunder internett. Skal NRK bruke stoffet til andre formål, må avtalen reforhandles. Men NRKJ har stilt seg åpen for å utvide avtalen. Vi vil ikke stille oss i veien for NRKs muligheter til å skaffe seg inntekter på sekundærbruk av de verdiene som skapes. Her har NRKJ og NRK felles interesser.

1500 kroner - eller mer

Avtalens hovedprinsipp er at opphavsmennene skal dele 25 prosent av den fortjenesten NRK får gjennom videreutnyttelse av stoffet. Dersom NRK tjener mye på kommersiell virksomhet, blir det mye å dele. Hvis NRK tjener lite, blir det mindre. Summen på 1500 kroner til hver opphavsmann blir utbetalt uansett. Dette er et minstevederlag NRK betaler for i det hele tatt å få adgang til å benytte stoffet. Men blir fortjenesten høyere enn summen av minstevederlagene, skal vi ha 25 prosent av det overskytende.

Er så 1500 kroner en passende minstesum? Tja, 125 kroner måneden er ikke så mye å bli feit av. Og NRKJs utgangskrav var betydelig høyere. Men sammenliknet med den gamle opphavsrettsavtalen, som ga 500 000 kroner til samtlige organisasjoner i NRK, innebærer den nye avtalen at NRKJs medlemmer alene vil få rundt det tredobbelte. Det innebærer en betydelig utgiftsøkning for NRK, i en vanskelig økonomisk situasjon.

Når opphavsrettsmidlene tas av den fortjenesten NRK får på sekundærbruk av stoff, for eksempel gjennom NRK Aktivum, vil ikke opphavsrettsmidlene belaste NRKs ordinære budsjett. Men foreløpig sier NRK at inntektene er små, og at NRK Aktivum går med underskudd. Derfor har vi akseptert et så lavt standardvederlag inntil videre. Vi gikk også med på å sette virkningsdatoen for standardvederlaget til 1. januar 1999.

Individuelle vederlag

Opphavsrettsavtalen åpner også for individuelle avtaler i helt spesielle tilfeller. Dersom en bestemt opphavsmann kan påvise at hans eller hennes verk har særlig stor betydning for en helt bestemt salgssuksess, slik at det er åpenbart urimelig at opphavsmannen bare får standardvederlaget, kan det inngås avtale om individuelt vederlag. Dette skal være på minst 12 prosent av salgsinntektene.

Sluttbeløp for arkivstoff

Avtalen inneholder også en bestemmelse om at den som slutter i NRK, overlater opphavsretten til det stoffet hun etterlater seg i arkivene, mot et engangsbeløp. Beløpet tilsvarer standardvederlaget ganget med det antall år vedkommende har arbeidet som opphavsmann i NRK. En journalist som takker av etter 20 år i NRK, vil altså få et sluttvederlag på 30 000 kroner for at NRK skal kunne benytte det stoffet medarbeideren etterlater seg i NRKs arkiver.

Men også opphavsmenn som har sluttet, kan gjøre krav på individuelt vederlag i helt spesielle tilfeller.

Dersom en medarbeider dør, vil etterlatte få engangsbeløpet. Ordningen med sluttverderlag gjelder fra 1. mai 1998.

Den gamle avtalen historie

Den gamle opphavsrettsavtalen, som vi delte med de andre fagforeningene i NRK, er nå historie. Denne avtalen var for dårlig, både i kontruksjon og innhold. Det største problemet har vært at pengene ikke er kommet til utbetaling fordi de tre fagforeningene har kranglet i årevis om hvem som er opphavsmenn og hvordan pengene skal fordeles. Resultatet er at det står noen millioner kroner på en sperret konto som ingen får glede av. Etter at den nye opphavsrettsavtalen nå er i havn, vil organisasjonene møtes for å fordele pengene på den gamle opphavsrettskontoen.