Statoil og det store spillet om Kaspihavet

Er Statoil og den norske regjering i ferd med å sløse bort hundrevis av millioner av kroner på et prosjekt som i første rekke tjener amerikanske politiske interesser? Det dreier seg om en oljerørledning fra Kaspihavet til Tyrkia med en prislapp på minst 22 milliarder kroner. Den amerikanske boikotten av Iran gjør det umulig å velge billigste løsning, nemlig eksport av olje via Iran. Men det norske statsoljeselskapet opptrer mer USA-lojalt enn amerikanske Exxon.

Høsten 1994 undertegnet Statoil og ni andre oljeselskaper det som ble omtalt som "århundrets kontrakt" om utvinning av olje i den azerbajdsjanske delen av Kaspihavet. Med en andel på 8,5% var Statoil forberedt på å investere fem milliarder kroner hvis alt gikk etter planen.

Det har det ikke helt gjort. For det første har ikke det internasjonale konsortiet, AIOC, gjort så store funn som de hadde trodd og håpet på. For det andre har transporten av oljen ut fra Kaspihavet blitt en flaskehals som også har splittet konsortiet.

Russerne mener at mesteparten av oljen kan fraktes ut via russiske rørledninger til Novorossijsk ved Svartehavet. Men USA, som er representert ved flere oljeselskap i konsortiet, mener i likhet med Tyrkia og Azerbajdsjan at det bør bygges en 1800 kilometer lang rørledning fra Baku til den tyrkiske havnebyen Ceyhan ved Middelhavet. Prislapp: Mellom 22 og 30 milliarder kroner. Statoil støtter helhjertet opp om denne planen, som i prinsippet ble vedtatt høsten 1999.

For amerikanerne er dette en gylden anledning til å sikre seg en dominerende plass i det nye "great game" om Kaukasus og Kaspihavet, støttet av NATOlandet Tyrkia. Likevel sa amerikanske Exxon, og BP måtte som en av initiativtakerne til hele oljesamarbeidet trues med rettsak av den azerbajdsjanske staten før selskapet sa ja til BakuCeyhan. Russiske Lukoil sa også nei. Forprosjekteringen er nå i full gang, og skal pågå i 18 måneder framover. Først sommeren 2002 vil det være klart om det er mulig å få finansiert BakuCeyhanledningen. Mange tror at det blir en ny flaskehals.

Situasjonen vil dessuten endre seg dramatisk dersom USA vedtar å oppheve den økonomiske boikotten av Iran. Det kan skje allerede i august, da sanksjonspolitikken skal opp til ny vurdering.

Det iranske alternativet

Vi kan bygge ledninger til våre iranske raffinerier til under halvparten av prisen for BakuCeyhan, sier Irans viseoljeminister Hossein Kazempour Ardebili. Vi sitter på hans sparsommelig innredede kontor i Teheran, og han tegner og forteller.

Saken er, sier Ardebili, at flesteparten av våre oljeraffinerier ligger i det folkerike nordlige Iran, mens oljefeltene ligger i sør. Det finnes ingen rørledning mellom nord og sør. Derfor er vi interessert i å bytte olje. Vi tar imot olje fra AIOCkonsortiet ved våre raffinerier, mens konsortiet får vår olje levert til skip i Persiabukta. Det finnes to mulige ruter. Vi kan finansiere rørledningen fra Baku til Tabriz i nordvest, samt utvide eksisterende ledninger i nordøst. Det vil gavne alle.

Ingen bestrider at det iranske alternativet er billigere enn BakuCeyhan. Men så langt har Statoil vært lojal overfor USAs standpunkt. Vil de forbli det om sanksjonene, som også rammer tredjeland, heves? Se det vil ikke statsoljeselskapet svare på i dag.

Av Gro Holm, NRK

Gro Holm ble på OJs årsmøte tildelt Ragnhild Hvals reisestipend for 2000. Dette er en del av rapporten. Hele rapporten fra hennes reise vil senere bli lagt ut på OJs hjemmsider.

OJs tradisjonelle julegløgg på Tostrup torsdag 14. desember 2000 kl. 17.00

Tradisjonen tro inviterer Oslo Journalistklubbs styre til et hyggelig kollegatreff med servering av julegløgg og julekake i førjulsstria.

"Är vi lurade???"

Denne beskjeden gikk ut til de ansatte i Aftonbladet fra lederen av redaksjonsklubben.
Hva de ansatte hadde blitt "lurt" med? ? Opsjoner.
Våre svenske kolleger solgte deler av opphavsretten sin for å få opsjon på aksjer i Aftonbladets datterselskap; Hierta Venture. Nettfeberen raste, nesten samtlige journalister betalte i underkant av 5.000 kroner for retten til å kjøpe aksjer på et senere tidspunkt. Og feberen holdt seg, for det så det ut til at de hadde gode muligheter til å gjøre store penger. Verdien gikk bare oppover, godt hjulpet av Aftonbladets egne journalister som skrev om lag ti rosende artikler om selskaper som Hierta Venture hadde eierinteresser i. (Hierta Venture bytter annonseplass mot eierskap i andre selskaper, og journalistene blir dermed eiere i en rekke andre selskaper.)

Så kom høsten. ITfeberen har roet seg. Opsjonene var tilbake på nullpunktet ? ingen stor gevinst i sikte. Aftonbladets journalister hadde i tillegg fått så mye pepper for uetisk journalistikk at de hadde sluttet å omtale aksjer de ellers ville skrevet om.

I dag sier klubblederen i Aftonbladet at de var tankeløse og forblindet da de takket ja til opsjonene.

Nå har 220 av de ansatte i Aftonbladet sagt fra seg opsjonene. Klubbstyret har vedtatt at samtlige styremedlemmer skal kvitte seg med sine opsjoner, på grunn av alle de etiske problemstillingene et slikt eierskap reiser.

Ennå har ikke opsjons og aksjefeberen tatt norske medier for fullt. Spørsmålet er om vi ikke bør se på svenskene, og lære. Og merke oss en av grunnene til at Schibsteds konserndirektør Kjell Aamot ser på opsjoner og bonusordninger som en fascinerende løsning: Det kan redusere de faste lønnskostnadene.

Debatten fremover vil dreie seg om etikk. Og om hvor gunstig opsjoner egentlig er. For å sitere vår fagforeningsleder, Olav Njaastad, det vil handle om hvordan vi i den nye økonomien kan sikre oss "opsjon på troverdighet."

Ingunn Saltbones Leine
Nestleder i Oslo Journalistklubb og klubbleder i VG

Stillferdig tv-suksess

En gammel nordmann som rusler rundt i danske hager er siste nytt på TV fronten i Danmark. OJs styre møtte mannen bak "Helges skønne haver." På styreseminar i Århus fikk styret se en ennå usendt episode av det stillferdige programmet som har blitt en stor suksess i Danmark.

Programmet er bygget rundt den utvandrede nordmannen Helge Petersen. Helge har en mangeårig karriere i Det jydske Haveselskap bak seg, og han har de siste sju årene svart på spørsmål om hagedrift på Danmarks Radio (DR). Det siste året har han også vært TVhelt.

? Jeg har 40 års erfaring på dette feltet. Ingen når meg til knærne når det gjelder kunnskap, sier han.

Produksjonen er eksepsjonelt enkel. Det eneste som behøves er Helge, én til å filme, og én programansvarlig som selv redigerer på data.

? Det er billig, billig, billig, sier programansvarlig Pia Kjeldsen fra Danmarks radio.

Programmet blir sett av om lag 200.000, og hvert program sendes hele fire ganger. Kanskje dette er noe for norske programskapere?

Av Ingunn Saltbones Leine

Kjør forsiktig ? aksjehandel pågår

Skal aksjer eller eventuelle opsjoner være betaling for utført jobb? Dette ble en av de viktigste sakene da OJstyret diskuterte viktige arbeidsområder på et seminar i Århus.

For både skepsisen og usikkerheten rundt disse spørsmålene er store. Fra bedriftenes side er det billigere å gi de ansatte opsjoner enn penger i lønnsoppgjørene. Det i seg selv tilsier at journalister kan komme dårligere ut ved å takke ja til opsjoner/aksjer enn økning i lønna. Erfaringene fra Aftonbladet der de ansatte fikk opsjoner tilsier heller ikke at dette er noen gullgruve. Snarere tvert i mot. Verdiene på opsjonene steg kort tid etter at de var utdelt, men begynte så å falle raskt. Etter seks måneder var de ingenting verdt.

Og at forslagene om opsjoner kommer etter initiativ fra ledelsen tyder på at man skal spare på lønnsbudsjettene. Et annet problem er at journalistikken kan endre seg når kursutviklingen på enkelte aksjer blir viktigere enn etikken. For vi lar oss påvirke enten vi vil eller ikke. Sitter vi på aksjer er det selvsagt spennende å følge med i utviklingen. Fokus for interessen forskyves fra tidligere. Historier fra aksjemarkedet blir både viktigere og får mer plass i redaksjonene som følge av at flere deler denne interessen.

Fordelingen av aksjer/opsjoner til de ansatte kan også bli et problem. Hvem skal få hvor mange til hvilken pris? Men realiteten er at penger i aksjer kan være mer lønnsomt enn penger i banken. Derfor er det mange som vil vite hva dette innebærer. For hvis bedriftene vil dele ut verdipapirer vil det være dumt å takke nei. Og interessen for verdistigningen kan føre til økt arbeidsinnsats og mer omtanke for bedriftens framtid. I et mediemarked der nedleggelser og oppsigelser truer er det naturlig at også journalister tenker på framtida. OJstyret bestemte seg derfor for å følge opp saken. I første omgang skal NJ sentralt kontaktes og det ble luftet tanker om egne kjøreregler for dette i regi av NJ. Et forslag om at NJ utarbeider et "værvarsommed aksjer"regelverk tas opp på neste tillitsråd om saken.

Det andre store temaet på OJseminaret var forholdet mellom redaksjonene og de nye websidene. Skal disse organiseres som en del av butikken eller skal de skilles ut i egne selskap? Erfaringene her er forskjellige. Noen webredaksjoner var skilt ut som egne selskap, mens andre var del av redaksjonen. Hva som fungerer best er det fremdeles for tidlig å konkludere med. Men problemene med å organisere dette på en fornuftig måte er relativt like. Skal man levere til webdesken før man skriver sin egen historie? Skal egne nyheter legges ut på nettet før avisa presenterer de samme nyhetene? Denne diskusjonen fortsetter og det blir viktig å høste erfaringer med ulike modeller.

Av Finn Ove Hågensen
TV 2 og OJstyret

Seminar om Offentlighetsloven

? døråpner til godt stoff!

«Hvordan finne interessant stoff og hva gjør du når du nektes innsyn?»
står på plakaten torsdag 18. januar 2001 fra 9.00 til 15.00
Sted: Oslo Forum, Nedre Slottsgt. 8 (ved Steen & Strøm)

Program:

Gjennomgang av offentlighetsloven, Ina Lindahl, Norsk Presseforbund.
Hvordan jobber du journalistisk i forhold til offentlighetsloven og postlistene og hvordan spore opp de gode sakene?
Ved journalist Per Anders Johansen, Aftenposten.
Hva gjør du når du nektes innsyn. Gjennomgang av OJs verktøy på internett -
OFFSIDE. Journalist Kjell Vesje, Østlandssendingen og journalist Erik Hollie, Aftenposten.
Seminaret er praktisk rettet. Deltakerne disponerer hver sin PC og er koblet
til Internett.

Meld deg på innen 10. januar
til NJs sentralbord 22 05 39 50, faks 22413370
eller aslaug@nj.no Oslo Journalistklubb,
boks 8793 Youngstorget, 0028 Oslo.

(Hvis det blir fullt, vil de først påmeldte bli prioritert. Melding gis 12. januar)