Overtid er bare tillatt når det er oppstått uforutsette begivenheter, forfall blant arbeidstakerne (sykdom el. lign.) eller ekstraordinært arbeidspress (AML § 10-6). Det innebærer at man ikke kan bruke overtid på ting som er fastsatt lang tid i forveien, eller som fast ordning. Overtidsbetaling kan heller ikke inkluderes i den faste lønna, men betales særskilt. Arbeidsgiver har plikt til å føre lister over medgått overtid (§ 10-7). Så vidt mulig skal arbeidsgiver også drøfte nødvendigheten av overtid med de tillitsvalgte før overtidsarbeid igangsettes.

Hva med faste overtidstillegg?

Flere av NJs tariffavtaler åpner adgang til å avtale faste årlige overtidstillegg. Er disse i strid med loven? De beveger seg nok i gråsonen, men en forutsetning for at faste overtidstillegg skal være lovlige er at de knyttes opp til et fastsatt timetall og at tillegget skal gi minst så god kompensasjon som fastsatt i lov eller avtale. Fast overtidstillegg fratar ikke arbeidsgiver plikten til å føre oversikt over medgåtte overtidstimer, og det fratar heller ikke arbeidstakeren rett til å be seg fritatt for overtidsarbeid.

Mertid

Når deltidsansatte pålegges arbeid ut over sin avtalte arbeidstid, kalles dette mertid. Vilkårene for å nytte mertid er de samme som for overtid, men mertid gir ikke rett til overtidsbetaling før den deltidsansatte passerer timetallet for full tid.

Rett til fritak

Du har som arbeidstaker rett til å be deg fritatt fra overtidsarbeid/mertidsarbeid av helsemessige årsaker eller vektige velferdsgrunner, og arbeidsgiveren plikter å gi fritak. Arbeidsgiveren plikter også å frita arbeidstakeren for overtid/mertid av andre (mindre vektige) personlige grunner, når arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre.

Overtidsbetaling

Overtid og mertid kompenseres time for time med den enkeltes timelønn. For overtidsarbeid skal det også utbetales et overtidstillegg per time. Dette tillegget kommer ikke til utbetaling for deltidsansatte før de har passert timetallet for full tid.

I følge loven skal ikke overtidstillegget være mindre enn 40% av timelønnen. Alle NJs tariffavtaler har høyere prosentsats. I tariffavtalene med MBL for avis, digitale medier og ukepresse og P4 er overtidsprosenten fastsatt til 70.

I TV 2-avtalen er satsen også 70, men det betales 100% tillegg på søn- og helligdager.

I NRK er tillegget 50%, men for overtidsarbeid mellom kl. 20.00 og 07.00 og på lørdager, søndager og høytidsdager er tillegget 100%.

I tariffavtalen mellom NJ og MBL for etermedier, er overtidsprosenten 50 for de to første timene, deretter 100.

Avspasering

Hovedregelen er at det skal betales ekstra tillegg for overtidsarbeid. Man kan imidlertid avtale avspasering. Avspasering kan avtales for den enkelte anledning, eller det kan være nedfelt i en lokal avtale. Bruk av avspasering krever enighet. Det kan ikke innføres ensidig av en av partene. Hvis avspasering ikke er nedfelt i lokalavtalen kan enkeltmedarbeidere motsette seg avspasering som betalingsform. De tillitsvalgte kan imidlertid inngå avtale om å benytte avspasering i stedet for økonomisk kompensasjon. Men OBS!: Overtidstillegget kan ikke avspaseres. Man avspaserer altså bare time for time, mens tillegget skal komme til utbetaling.

Overtid på reise

Reisetid regnes i utgangspunktet ikke som arbeidstid eller overtid i loven, men her har tariffavtalene bestemmelser. Ettersom reise kan være en vesentlig del av en journalists arbeidstid har tariffavtalene tatt høyde for dette. I avtalene både med MBL, TV 2, P4 og TVNorge er det fastslått at nødvendig reise i forbindelse med journalistisk arbeid gir grunnlag for overtidsbetaling på lik linje med den tiden som faktisk medgår til journalistisk arbeid. Overnatting under reise regnes ikke med.

I NJs tariffavtale med NRK finnes det et mer utførlig regelverk om arbeidstid og overtid på reise.

Lengden på overtidsarbeid

Moderne arbeidsmiljøforskning har vist at overtidsarbeid er belastende, og at utstrakt overtidsbruk i det lange løp innebærer en ganske stor helserisiko. I den forbindelse ser man både på den belastningen som ligger i det uforutsigbare, at du ikke kan planlegge arbeidstid eller fritid, og ikke minst belastningen med stor arbeidsmengde og for lite tid til rekreasjon. Loven opererer derfor med grenser for hvor mange overtidstimer du har lov til å jobbe både per uke, måned og år.

Du har ikke lov til å jobbe mer enn 14 timer noen enkelt dag. Dette gjelder samlet arbeidstid, fast arbeidstid og overtid til sammen. I bedrifter som er bundet av tariffavtale, kan bedriften og de tillitsvalgte avtale inntil 16 timer på en enkelt dag, dersom den enkelte medarbeider sier seg villig til det.

Grensen for overtidsarbeid i en enkelt uke er på 10 timer. Arbeidsgiveren og den tillitsvalgte kan avtale inntil 15 timer for medarbeidere som sier seg villig til det.

I løpet av en fireukersperiode er grensen 25 timer. Arbeidsgiveren og den tillitsvalgte kan avtale inntil 40 timer for medarbeidere som sier seg villig til det.

På årsbasis må overtiden ikke overstige 200 timer. Arbeidsgiveren og den tillitsvalgte kan avtale inntil 300 timer for medarbeidere som sier seg villig til det.

Avtaler om utvidet overtid kan ikke gjøres gjeldende for mer enn 3 måneder sammenhengende.

Arbeidstilsynet kan i særlige tilfeller gi tillatelse til inntil 20 timer overtid per uke og inntil 200 timer i løpet av en seksmånedersperiode.

Alle andre unntak fra dette vil bli vurdert av arbeidstilsynet etter søknad.

OBS! Alle lovens timegrenser for overtid baserer seg på lovens maksimumsgrenser for normalarbeidstid. Ettersom den tariffestede arbeidstiden er 2 ½ time kortere per uke enn den lovfestede, må denne differansen legges til. Det vil for de fleste av oss innebære at vi kan jobbe inntil 12 ½ time per uke, 35 timer i en fireukersperiode og 320 timer i året uten skriftlig avtale eller dispensasjon.