Norsk Presseforbund vedtok den første Vær Varsom-plakaten i 1936. Deretter gikk det 20 år før den ble revidert. Fra 1956 og fram til i dag, har Vær Varsom-plakaten blitt revidert omtrent hvert 10. år. Jevnlige revisjoner er uttrykk for at de presseetiske normer ikke er statiske. Endringene i samfunnet og pressen selv, journalisters oppfatning av egen yrkesrolle og publikums orientering mot nye verdier, må nødvendigvis også ha virkninger på normenes innhold til enhver tid.

De etiske normene og den selvjustis som pressen driver, har historisk lagt hovedvekt på å beskytte enkeltpersoner mot krenkende og skadelig publisitet. Derfor har pressen hele tiden beholdt "Vær Varsom" som overskrift på plakaten. Men Vær Varsom-plakaten uttrykker også pressens samfunnsrolle og de rettigheter og forpliktelser pressen har i et fritt samfunn. Pressens innsats i enkeltsaker har i mange tilfeller vært en utløsende faktor for å hindre urett og rette opp feil i samfunnet.

En ansvarlig presseetisk vurdering betyr derfor at det rettes et kritisk lys ikke bare mot offentlige handlinger eller institusjoner, men også mot personer som i kraft av sin stilling eller sitt tillitsverv, må regnes som offentlige personer.

Det gis ikke noe fasitsvar på alle spørsmål av presseetisk karakter. Diskusjonen som pressen og andre må føre om massemedienes rolle og ansvar, kan aldri avsluttes. Her er det mange meningsberettigete - både innenfor og utenfor pressens rekker. Men til sjuende og sist er det pressen selv som må trekke grensene for hva den finner etisk forsvarlig. Det er en del av den frie og uavhengige presses natur.

I tillegg til Vær Varsom-plakaten har vi følgende dokumenter som danner grunnalget for de presseetiske normer: Tekstreklameplakaten tar for seg tekstreklame og sponsing, og NJs etiske husregler er et utkast til etikkregler for den enkelte redaksjon.

Det er Pressens Faglige Utvalg som håndhever de presseetiske normene.

Retningslinjer for redaktørene finner du i Redaktørplakaten.