Fra årsskiftet trer en ny lov om offentlighet i forvaltningen i kraft. Loven er viktig, fordi den gir innbyggerne rettigheter som er helt sentrale i et demokrati, nemlig muligheten til å kikke den offentlige makt i kortene, påvirke beslutningsprosesser og etterprøve beslutninger og saksbehandling.

I forbindelse med forslaget til forskrifter til den nye loven har imidlertid regjeringen unnlatt å oppfylle intensjoner og klare føringer fra et samlet Storting. Da loven ble vedtatt i juni i fjor, ba Stortinget regjeringen vurdere å innføre en forskriftshjemmel som pålegger forvaltningen å journalføre organinterne dokumenter. Journalføring er selve nøkkelen til bruk av innsynsretten, noe også flertallet i justiskomiteen understreket, blant annet ved å påpeke at ”…journalen er et viktig arbeidsredskap for den som vil finne frem til saker i forvaltningen som vedkommende vurderer som interessante og dermed vil kreve innsyn i. En stor grad av innsyn i journaler er derfor en viktig forutsetning for et velfungerende offentlighetsprinsipp.”

Uten journalføring er det ofte umulig å vite at dokumenter overhodet finnes, langt mindre spore dem opp. Et av de viktigste elementene da offentlighetsloven ble vedtatt i 1971 – og som Stortinget selv sørget for – var gjennomføring av innsyn i arkivjournalene. Stortinget kalte selv journalene for ”nøkkelen til arkivet”. I 1999 besluttet regjeringen Bondevik å fjerne plikten til å journalføre organinterne dokumenter. Fra det tidspunktet mistet Norge sin posisjon som et av de fremste land i verden med hensyn til åpenhet og innsyn, fordi publikum i praksis ble nektet innsyn i store deler av arkivdokumentene.

Regjeringen har dessverre ikke grepet sjansen til å rette opp dette feilgrepet. Tvert imot, i samråd med de andre departementene har man funnet ut at journalføring av interne dokumenter ikke er ”hensiktsmessig”. Departementet mener det vil være vanskelig å avgrense hvilke av de interne dokumentene som skal journalføres. Det er ikke riktig. Det er svært enkelt å avgrense dette. Alle dokumenter som arkiveres på en saksmappe skal journalføres, slik det ble gjort i den offentlige journalen før 1999, og slik det gjøres i den interne journalen i dag. Justisdepartementet har for øvrig selv valgt en praksis hvor man journalfører de organinterne dokumentene. Vanskeligere er det ikke.

Vi som undertegner dette oppropet mener justisministeren og regjeringen nå må snu, slik at man følger opp Stortingets vedtak og sørger for at forvaltningen får plikt til å journalføre også organinterne dokumenter, og at man dermed også oppfyller det som var intensjonen da offentlighetsloven ble vedtatt.

Per Edgar Kokkvold, generalsekretær, Norsk Presseforbund
Nils E. Øy, generalsekretær, Norsk Redaktørforening
Arne Jensen, ass. generalsekretær, Norsk Redaktørforening
Even Trygve Hansen, adm. direktør, Den Norske Fagpresses Forening
Martin Eide, professor ved institutt for informasjons- og medievitenskap, Univ i Bergen
Berit Nyman, redaktør redaksjonell kompetanse, Fagpressen
Ina Cath. Lindahl, advokatfullmektig, advokatfirmaet Hjort
Erik Boe, professor i offentlig rett, Universitetet i Oslo
Trine Østlyngen, instituttleder, Institutt for journalistikk
Helge Rønning, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon, Univ i Oslo
Anine Kierulf, advokat, advokatfirmaet Schjødt
Jahn-Arne Olsen, generalsekretær i Norsk Journalistlag
Sigurd Allern, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon, Univ i Oslo
Elin Floberghagen, leder i Norsk Journalistlag
Kurt Willy Oddekalv, leder, Norges Miljøvernforbund
Eivind Smith, professor ved Institutt for offentlig rett, Univ i Oslo
Olav Mugaas, styreleder i Mediebedriftenes Landsforening
Helge Østby, professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Univ i Bergen
Marit Aschehoug, styreleder i Den Norske Fagpresses Forening
Jan Borgen, generalsekretær, Transparency International Norge
Lars Haltbrekken, styreleder i Norges Naturvernforbund
Frode Elgesem, partner, advokatfirmaet Hjort
Arvid Sand, adm. direktør, Mediebedriftenes Landsforening
Cato Schiøtz, partner, advokatfirmaet Schjødt
Jan Fridthjof Bernt, professor ved Juridisk fakultet ved Univ i Bergen