Det begynte med at studentene til Hanse vant priser for sine "skolearbeider" på kortfilmfestivalen i Grimstad. Og så kom Stavanger-bølgen med en voldsom kraft. Detektor og Mongoland åpnet opp for et nytt filmspråk her i landet.

Et poetisk hverdagsspråk, ekte, ramsalt, på dialekt, som den største selvfølge! Og det var ikke lenger Oslo som ikke forstod, snarere tvert imot: Stavanger-bølgen fornyet norsk film. Pål Jackmann, Arild Østin Ommundsen, Tore Rygh fant "tonen" med unge skuespillertalenter på utestedet Cementen: Kristoffer Joner, Pia Tjelta, Marco Kanic, Vegard Hoel og Silje Salomonsen ble stjerner.

Og nå venter vi på flere filmer. Monstertorsdag er like rundt hjørnet. Det samme er Alt for Egil, der Tore Rygg og Tore Renberg samarbeider. Og manusene "tikker" inn på Hanses pc. "Elevene" holder fortsatt kontakt med sin læremester og gudfar.

Hanse har fått både Amandapris og Aftenbladets kulturpris. Så vi er ikke først ute. Men det passet nå å hedre en bakmann for det som har vært et norsk filmår.

Dessuten kan han lage film selv, skape debatt og forandre virkeligheten. I Hus med veranda satte han søkelyset på de lobotomerte og presset fram erstatning til ofrene. I Blåveispiken fortalte han om den psykisk utviklingshemmede Sauda-jenten, som et helt liv var feilplassert på Dale, og som ingen hadde plass til, da Dale skulle nedlegges.

En film-mann, som har så stor spredning, at han inspirerer til norske "feel-good" filmer og lager kritiske dokumentarfilmer om hverdagsmennesker i Rogaland- er verd en Siddis-pris.

I tillegg er han en fargerik importartikkel fra det høye nord, som har forstått at han ikke skal praktisere nordlending i Stavanger!

Gratulerer, Hanse!