FNs spesialrapportør for vold mot kvinner, Yakin Ertürk, oppfordrer FNs medlemmer om å registrere og informere om kvinnevold. IFJ har laget retningslinjene. (FN-foto: D. Berkowitz)

Voldtekt av kvinner brukes som våpen i væpnede konflikter som i Colombia, Darfur og Kongo. Trafficking er blitt et globalt fenomen der seksuell utnyttelse, tvangsarbeid og mishandling er satt i system. Vold innad i familien er fortsatt fullt lovlig i store deler av verden.

Nesten hver fjerde kvinne opplever seksualisert vold i løpet av livet, viser tall fra Verdens helseorganisasjon. I USA voldtas en kvinne hvert 6. minutt, og en kvinne blir slått hvert 15. sekund. Men i mediene er vold mot kvinner underrapportert.

Derfor har IFJ utarbeidet retningslinjer i håp om mer realistisk, rettferdig og nøyaktig rapportering om dette temaet. Det trengs mer profesjonalitet, menneskelighet og respekt i journalistikken rundt vold mot kvinner, hvis volden skal kunne bekjempes og ofrene ikke skal påføres ekstra lidelser.

IFJ: Tips når du skriver om vold mot kvinner

• Identifiser vold mot kvinner presist. Bruk de internasjonalt aksepterte definisjonene fra FN-deklarasjonen fra 1993 om stans av vold mot kvinner: "Enhver handling som resulterer i, eller sannsynligvis resulterer i fysisk, seksuell eller psykisk skade eller lidelse for kvinner, inkludert trusler om dette, tvang eller vilkårlig innskrenking av frihet."
• Bruke et presist og nøytralt språk. For eksempel må voldtekt og seksuelle overfall aldri bli forvekslet med normal seksuell aktivitet. Trafficking av kvinner må ikke blandes sammen med prostitusjon. Vurdér nøye hvor mange og hvilke detaljer du tar med. For mange kan gjøre saken spekulativ, for få kan svekke ofrenes sak. Språket som brukes må ikke antyde at ofrene kan ha noe av skylden, eller på noen måte være ansvarlig for overgrepene mot dem.
• Mennesker som er utsatt for overgrep vil kanskje ikke ønske å bli stemplet som ofre. Ikke bruk ordet om de ikke bruker det selv. Bruk av merkelapper kan gjøre skade.
• Ta hensyn til den voldsutsattes behov når du avtaler intervju. Husk at det kan være sosialt stigmatiserende å ha vært utsatt for overgrep. En kvinnelig journalist bør være til stede, og settingen må være trygg og skjermet. Mediene må gjøre det de kan for å unngå å påføre intervjuobjektet flere prøvelser. Styr unna alt som kan føre til redusert livskvalitet og undergrave deres stilling i samfunnet.
• Behandle de voldsutsatte med respekt. Respekter deres privatliv, klargjør for kildene hvilke deler av intervjuet som skal brukes og hvordan dette vil bli presentert. Ofrene har rett til å la være å svare på spørsmål, og å ikke avsløre mer enn de føler seg komfortable med. Journalister bør gi intervjuobjektene mulighet til å kontakte dem senere om de skulle ønske eller trenge det.
• Bruk statistikk og samfunnsfakta for å plassere det som skjer inn i en større sammenheng. Publikum trenger å bli informert om det store bildet. Å innhente uttalelser fra eksperter på vold mot kvinner vil gi relevant bakgrunnsinformasjon og en dypere forståelse. Det vil også sørge for at temaet vold mot kvinner ikke blir framstilt som uforklarlige tragedier som ikke kan hindres eller stanses.
• Fortell hele historien. Av og til fokuserer mediene bare på enkeltepisoder og de tragiske følgene av disse. Men journalister bør forsøke å vise at overgrepene bare er én side av et større, sosialt problem, av en konflikt eller en del av den lokale historien.
• Sikre kildevernet. Mediene må verne sine kilder og passe på at verken navn eller steder blir identifisert slik at ofrenes liv eller sikkerhet settes i fare. Dette er spesielt viktig når de som står bak volden er politi, soldater i en konflikt, representanter for myndighetene eller personer med forbindelser til mektige organisasjoner.
• Bruk lokale kilder. Kontakt gjerne eksperter, grupper og organisasjoner på grunnplanet for å få råd om problemstillinger og lokale forhold for å gjøre et best mulig arbeid og unngå situasjoner som kan skape forlegenhet eller fiendtlighet. For eksempel kan mannlige fotografer eller journalister sette kilder i forlegenhet. Det er viktig å sette seg inn i kulturelle koder og respektere disse.
• Gi nyttig tilleggsinformasjon. Artikler som inneholder detaljer som kontaktinformasjon til lokale støttegrupper og liknende, kan være viktig for andre overgrepsutsatte og vitner, deres familier og andre involverte.