Lengst til venstre sitter leder i Nord-Trøndelags Journalistlag, Lene Mari Prøven.

Omdals utgangspunkt er at den siste tidens overgang til nett og opplagsnedgang for papiravisene viser at viljen til å betale for journalistikk ikke er særlig stor. Samtidig mener han at samfunnet trenger en viss mengde journalistikk, av en viss kvalitet, for å avdekke kritikkverdige forhold og for å mobilisere folket politisk.

- Antallet enkeltjournalister er trolig et viktigere parameter for å måle kvalitet enn antallet titler. Det er summen av antall journalister, deres kompetanse, arbeidsvilje, kvaliteten og uavhengighet til å jobbe fritt som er viktig, sier han.

Omdal spør om hva som skjer om antallet journalister nå reduseres varig. Hans eget svar er at garantilønn og arbeidsstipender kan være et alternativ. Garantilønn ser Omdal for seg som en lønn som tilsvarer kanskje en halv stilling, som man gis fram til man pensjonerer seg. Resten av inntektene må man skaffe seg ved å selge journalistisk stoff. Et arbeidsstipend mener Omdal kan gis for en periode på f.eks. tre år.

Omdal mener at det er erfarne journalister som skal kunne motta slik statslønn, og presiserer at dette ikke skal være noen lærlingeordning. Og han er opptatt av at det ikke bare er gravejournalistikk, men alminnelig nyhets- og registreringsjournalistikk som skal kunne bedrives på statslønn. Han mener de som mottar slik lønn må ha en form for "public service"-forpliktelse. 

Et slikt system vil gi et nytt marked for mediene. - Disse journalistene kan ta mindre økonomisk hensyn enn dagens frilansere. Det vil gi rimeligere innkjøp for redaksjonene, sier Omdal.

Men tidligere NJ-leder Sven Egil Omdal vet at forslaget har blitt negativt mottatt av dagens politiske ledelse i NJ. - Garantilønn ikke er en bedre ordning enn fast ansettelse, bare et mulig mottrekk mot en utvikling selv ikke NJ klarer å motvirke, avslutter han.

Journalist Harald Birkevold, også han fra Stavanger Aftenblad er også skeptisk til Omdals ideer. - Forslaget er prematurt, overoptimistisk og farlig. Det er prematurt, fordi Omdal forskutterer en medieutvikling vi ikke har oversikt over, mener han.

- 2010 og 2011 vil gi oss flere svar om muligheten til å finansiere journalistikk på nye medier. Slaget står ikke i "Akersgata", men i USA. Der arbeides det med betalingsmodeller for elektroniske medier. At det er en varig svekkelse av antall journalister bygger også på en fortutsetning om at ansvarliggjørende journalistikk er dyrere enn annen journalistikk, sier Birkevold.

- Forslaget er videre overoptimistisk fordi modellen gir ikke journalistiske kraftsentre eller tyngdepunkt. Hvem er det som vinner SKUP? Det er VG, NRK, Dagens Næringsliv og Aftenposten. Det er de store redaksjonene som kan jobbe systematisk over tid. Slik er det ikke bare i Norge, men også i utlandet. Det er vanskelig å se for seg at andre enn disse journalistiske kraftsentrene kan drive journalistikk som ansvarliggjør. Uavhengige journalistiske miljøer kan lett feies vekk.

- Til sist er forslaget farlig. Fordi det blir en sovepute for redaktører som er late, feige og konfliktsky. Det sier at undersøkende journalistikk er noen andres problem. Vi kan "please" annonsørene. Mens den journalistikken som stiller folk til ansvar, er det noen andre som holder på med. Det er i hvert fall lett å falle for fristelsen.

Harald Birkevold mener også at forslaget er faglig problematisk. - Ordningen vil kaste kolleger ut i en situasjon med stor usikkerhet. Garantilønnen vil ikke være stor nok til å gi et skikkelig levebrød, pensjonspoeng, osv. Det er ikke formålstjenelig å kaste folk ut i denne usikkerheten, mente han.