Årsberetning NRKs Journalistlag
oktober 2002-oktober 2003
NRKJs styre:
Sigmund Raanes (Musikkredaksjonen Tyholt) leder, Leif-Kjartan Bjørsvik (Dagsnytt, Marienlyst) nestleder, Berit Rekaa (Sporten, Marienlyst), Sidsel Avlund (Dagsrevyen/ENG, Marienlyst), Mona Solbakk (Samiradio, Tromsø), Synnøve Hole (NRK Møre og Romsdal) og Håkon Haugsbø (Fakta, Marienlyst).
Vararepresentanter:
Stein Eide (Kultur, Marienlyst) har møtt fast, Arild Nybø (NRK Sogn og Fjordane), Nina Eriksen (NRK Østlandssendingen), Knut Haarvik (NRK Nordland) og Bente Skjerven (Fakta, Marienlyst).
Mona Solbakk gikk ut av styret i sommer da hun ble ansatt som redaksjonssjef i Samiradio. Stein Eide rykket opp til fast plass i styret som følge av det med Arild Nybø som fast møtende på varaplass.
Valgkomiteen:
Britt Holm (Kringkaster, Marienlyst), Erik Skarrud (NRK Trøndelag), Astri Husø (Dagsnytt/Dagsrevyen, Marienlyst) og Jan Børge Leirvik (NRK Hordaland).
Erik Skarrud gikk ut av valgkomiteen da han ble ansatt som redaksjonssjef i Her og Nå på Tyholt.
Forhandlingsutvalg:
Lønnsoppgjøret:
Sigmund Raanes (leder), Leif-Kjartan Bjørsvik, Berit Rekaa, Sidsel Avlund, Pål Hansen og Bente Skjerven. Fra NJ: Ketil Heyerdahl og Hilde Tretterud.
Nytt kompensasjonssystem:
Sigmund Raanes (leder), Leif-Kjartan Bjørsvik, Berit Rekaa, Sidsel Avlund, Pål Hansen, Tane Høisæter og Bente Skjerven. Fra NJ: Ketil Heyerdahl og Hilde Tretterud.
Hovedavtalen:
Sigmund Raanes (leder), Leif-Kjartan Bjørsvik, Sidsel Avlund og Bente Skjerven. Fra NJ: Ketil Heyerdahl og Hilde Tretterud.
NRKs styre:
Geir Helljesen ble i forrige periode gjenvalgt som representant for de ansatte i styret i NRK AS. I denne perioden har det vært frafall på varanplassene. Sidsel Avlund er nå vara for Geir. Det er valg på ansatte-representanter til NRK-styret til våren igjen.
Representasjon:
Etter NJs landsmøte i mai har NRKJ tre fast møtende representanter i NJs landsstyre: Eva Stabell, Sigmund Raanes og Leif-Kjartan Bjørsvik. Raanes sitter også i NJs arbeidsutvalg og Stabell i styret i den internasjonale
journalistorganisasjonen IFJ.
En rekke NRKJ-medlemmer sitter dessuten i andre NJ-organer i lokallagene og som representanter for NJ i styrer og utvalg.
Styrets arbeid:
Styret har hatt seks styremøter i perioden. I tillegg er det avviklet to telefonmøter.
Styret har blant annet diskutert og behandlet vårens lønnsoppgjør, Hovedavtalen, nytt system for ulempekompensasjon, bruk av opphavsrettspotten på sju millioner kroner (reisestipend), problemer knyttet til vikarer og tilkallingsvikarer, omorganisering av ressursdivisjonen på regionsentralene og av enkamera på Marienlyst. Styret i NRKJ har også diskutert ledelsens arbeid med ny programstrategi for virksomheten utenfor Marienlyst ? en strategi som kan medføre flytting av enheter/program mellom Program Oslo og Program riks.
I september gjennomførte styret et tre dager langt seminar. I tillegg til ordinært møte besøkte styret representanten for de nordiske allmennkringkasterne i Brussel. Hensikten var å bli oppdatert på deres arbeid og allmennkringkasterens posisjon i EU-systemet. I Brussel deltok også styret på et to dager langt seminar om lausmedarbeidere i regi av den europeiske journalistføderasjonen. Seminaret var svært relevant da vilkårene for denne gruppen har vært noe styret og NRKJ-ledelsen har jobbet mye med, og kommer til å jobbe mye med i kommende periode.
Nytt lønnsoppgjør:
Årets lønnsforhandlinger var et såkalt mellomoppgjør og ga ikke mulighet til å endre på noe i Journalistavtalen bortsett fra tallstørrelser. Tekstendringer i avtalen er forbeholdt hovedoppgjørene hvert andre år. Riktignok var det en protokoll fra hovedoppgjøret i 2002 om at reisebestemmelsene skulle forhandles i år, men partene ble enige om å vente enda et år for å få tid til å gjøre et skikkelig forarbeid.
Mellomoppgjørene er altså ikke tidspunktet for systemforbedringer og omfattende reformarbeid. Dessuten er spørsmålet om lønnsøkninger vanligvis begrenset til justeringer i forhold til lønns- og prisveksten i samfunnet det siste året.
Hovedoppgjøret i fjor
Det var ved lønnsoppgjøret i 2002 at NRKJ startet reformprosessen og gikk inn på et nytt minstelønnssystem. Hovedgrunnen var at 40 prosent av våre medlemmer ?stanget i taket? og hadde en betydelig dårligere lønnsutvikling enn de som fortsatt klatret på den gamle lønnsstigen.
Det ble også ryddet opp i en lang rekke funksjonstillegg, noen av dem var høyst uoffisielle. Disse ble konvertert inn i den individuelle lønna. Et nytt tillegg ble innført, prosjektledertillegget på 20.000 eller 40.000 kroner. De to andre ansvarstilleggene som nå gjenstår i Journalistavtalen er vaktsjeftillegget og regitillegget.
Ved 2002-oppgjøret ble dessuten bestemmelsene om personlige tillegg betydelig skjerpet i forhold til tidligere. Det nye var at vi satte en nedre grense for hvor mange som skulle ha tillegg og at det bare skulle være to nivå. Helt siden ordningen ble innført i 1998 har en del av rammen for lønnsoppgjøret vært avsatt til personlige tillegg
Mellomoppgjøret i år
Denne gangen var det viktig for NRKJ og forhandlingsutvalget å holde på brøken 1/3 og på de to nivåene 5000 kroner og 10.000 kroner om ordningen med personlige tillegg skulle oppnå ønsket legitimitet. Det ble drøftet både på medlemsmøter, årsmøtet i NRKJ og på tariffsamlingen med klubblederne før forhandlingene.
Signalene fra medlemmer og tillitsvalgte var også klar på at våre medlemmer i tillegg måtte sikres en lønnsvekst som både tålte sammenligning med det andre yrkesgrupper i NRK fikk og med oppgjørene i mediebransjen/samfunnet ellers.
Sett i lys av at dette var et mellomoppgjør , ble forhandlingsresultatet noe bedre enn mange fryktet. Vi fikk 9.100 kroner flatt til alle. I snitt ble lønnsøkningen 11.322 kroner.
Forskjellen mellom det flate beløpet og den gjennomsnittlige lønnsøkningen, 2222 kroner, gikk til personlige tillegg. Tilsvarende beløp ble avsatt til personlige tillegg ved hovedoppgjøret i 2002. Det betyr at 1/3 av våre medlemmer får en lønnsøkning på enten 14.100 kroner eller 19.100 kroner i år.
|
|
2002 |
2003 |
|
Tils |
|
|
|
|
flatt |
snitt |
flatt |
snitt |
flatt |
snitt |
|
NRKJ |
14000 |
19500 |
9100 |
11322 |
23100 |
30800 |
|
KL/TF |
12500 |
17800 |
6500 |
7700 |
19000 |
25500 |
Vi mener årets lønnsoppgjør tåler sammenligning med andre grupper i samfunnet, i forhold til kolleger i avisene og andre yrkesgrupper i NRK. Vi har likevel en lang vei å gå før den gjennomsnittlige årslønna for journalister i NRK er på et akseptabelt nivå. Det kreves en gjennomtenkt strategi og velutviklet samhold framover for å rette opp skjevheter og sikre en lønnsvekst som tar høyde for at vi skal komme opp til nivået for sammenlignbare grupper på kortest mulig tid.
Erfaringer med personlige tillegg
I oktober/november 2002 ble det gjort individuelle vurderinger av alle journalister og gitt personlige tillegg til 1/3 av disse etter at Journalistavtalen ble endret på våren. Det var diskusjon rundt ordningen og en grundig evaluering ble foretatt. De fleste klubbledere gav tilbakemelding på et utarbeidet skjema. I tillegg var vi i muntlig kontakt med både tillitsvalgte og enkeltmedlemmer. Vi fikk således et godt bilde av situasjonen.
Hovedkonklusjonen er at det nye systemet ikke hadde den legitimiteten vi håpet på etter første runde med tildelinger. En av grunnene til dette er at ledere ikke var særlig opptatt av dialog og samspill med tillitsvalgte. Klubbledere opplevde derimot enkelte sjefer som lite fleksible. De var ikke innstilt på å tolke Journalistavtalen med likeverdige parter på samme måte som avtalen ble inngått mellom likeverdige parter. Møtene som er hjemlet i avtaleteksten ble oppfattet som rene informasjonsmøter der kommunikasjonen bare gikk en vei.
Både tillitsvalgte og ansatte har etterlyst mer åpenhet. Folk spør seg om de er vurdert og hvordan vurderingen er utført. Fjorårets årsmøte ba styret jobbe for mer åpenhet rundt tildelingene. Det har vi gjort. Ved alle formelle og uformelle møter der individuelle lønn har vært tema, har vi tatt opp dette og argumentert for vårt syn. Før årets tildelinger fikk vi beskjed om at ledelsen likevel står på sitt standpunkt og vil ikke ha større åpenhet rundt hvem som får tillegg.
De generelle tilbakemeldingene på systemet og prosessen ved tildelingene har vi tatt opp i et møte der ledelsen og vi utvekslet erfaringer. Våre erfaringer er dessuten gjentatt i mer uformelle sammenhenger. Målet har selvsagt vært å forbedre årets prosess.
Da lønns-statistikk for 2002 forelå, undersøkte forhandlingsutvalget om det var skjevheter i fordelingen av individuelle tillegg. Det viste seg at fordelingen mellom kjønn og mellom aldersgrupper er tilfredsstillende.
Opphavsretten i Journalistavtalen
Etter hovedoppgjøret i 2002 ble partene enige om å utbetale pengene som sto på konto i NRK for opphavsretten. Hoveddelen av disse pengene ble utbetalt på desemberlønna i fjor og for mange medarbeidere ble det et betydelig beløp.
Vi ble også enige med ledelsen om at det årlige beløpet på 3000 kroner som skal utbetales etter avtalen skal fordeles månedlig og være en egen post på lønnsslippen.
NRKJ har anket en tvist om beregningsgrunnlaget inn for NAVO. Det gjelder de som har hatt et avbrekk i tjenesteforholdet. NRK har valgt å utbetale opphavsrettspenger bare fra den siste datoen de ble ansatt. Det mener vi er et brudd på avtalen og forfølger saken.
Opphavsrettsavtalen slår også fast at overskudd NRK har på opphavrettslig materiale skal fordeles mellom NRK og journalistene etter en bestemt nøkkel. Regnskapsoversikten for 2001 viste at salget ikke var stort nok til at det kan foretas fordeling. Vi har purret på regnskapstall for 2002. Når tallene for 2003 også foreligger, vil vi vurdere behovet for å engasjere ekspertise for å sikre at beregningsgrunnlaget er riktig.
Nytt system for arbeidstid og ulempekompensasjon:
Etter lønnsoppgjøret ble det innledet forhandlinger om en ny, felles arbeidstidsavtale i NRK. Samtidig ble det utarbeidet like regler for kompensasjon i form av penger og fritid for jobbing utenom normalarbeidstiden kl. 07 ? 17. Dessuten ble ordningen med kompensasjon for ulempearbeid utvidet til også å gjelde helgene.
Den nye arbeidstidsavtalen avløste om lag 50 lokale avtaler med varierende innhold og ytelser. Disse avtalene ble sagt opp av NRK før forhandlingene startet og ville falle bort fortløpende om de ikke ble erstattet av en ny avtale.
Den nye ordningen er taksert til å koste NRK mellom 5 og 10 millioner mer enn utbetalinger etter den gamle ordningen. Anslagsvis 90 prosent av våre medlemmer tjente på omleggingen. 5 prosent fikk uendret kompensasjon og 5 prosent tapte noe på ordningen i form av penger/fridager.
De som tapte får konvertert halvparten av tapet inn i den individuelle lønna og beholder tillegget hele NRK-karrieren. Dessuten får de hele tapet i år kompensert.
Medarbeidere i Alltid Nyheter får i tillegg kompensert for tapet av en ekstra avspaseringsuke som de hadde i sin lokale avtale med 4100 kroner. Også det beløpet blir lagt til den individuelle lønna og beholdes resten av NRK-karrieren. Dessuten får de 8125 kroner som et engangsbeløp.
Partene ble også enige om å etablere et samarbeidsforum for å føre tilsyn med at regelverket overholdes lokalt og praktiseres i samsvar med de personalpolitiske føringene som er nedfelt i avtalen. NRK vil dessuten opprette et senter for arbeidstid for å kvalitetssikre ordningen,
Den nye avtalen er en prøveordning fram til lønnsoppgjøret til våren. Det innebærer at ordningen kan innarbeides i en ny Journalistavtale slik at vi får streikerett på arbeidstidsavtalen også. Det innebærere videre at det vil være mulig å forbedre avtalen under lønnsoppgjørene. Muligheten til å vrake den nye ordningen etter prøveperioden vil også være tilstede.
Den nye arbeidstidsavtalen og kompensasjonsordningen ble organisasjonsmessig behandlet både før og etter forhandlingene. Det ble blant annet tatt opp i forbindelse med årsmøtet i fjor, på en egen klubbledersamling, på kurs for tillitsvalgte, det ble arrangert medlemsmøter i enkelte klubber, det ble utarbeidet flere presentasjoner og e-postforsendelser som tillitsvalgte og medlemmer kunne benytte seg av og våre nettsider tok opp saken.
Forhandlingsresultatet ble lagt ut til uravstemning. I den forbindelse ble det utviklet en kalkulator slik at hvert enkelt medlem kunne se hvordan nyordningen ville slå ut. 89 prosent stemte ja.
Etter at den nye kompensasjonsordningen tok til å virke fikk vi gjennomslag for å kjøre et felles opplæringsopplegg med ledere og tillitsvalgte betalt av NRK. Over 350 har til sammen deltatt på disse kursene.
Samarbeidsforumet mellom ledelsen og foreningene er også blitt opprettet, retningslinjer diskutert og de første sakene er allerede innmeldt fra lokale ledere og tillitsvalgte.
Hele dette hovedkapitlet om lønn og kompensasjon for ulempe debatteres som egen sak under årsmøtet med tanke på innretninger framover.
Ny Hovedavtale:
Forhandlingene om revisjon av den lokale tilpasningsavtalen til Hovedavtalen startet i forrige periode. Vi ga tidlig uttrykk for at vi ønsket å utsette forhandlingene til hovedorganisasjonene og NAVO hadde ferdigstilt den overordnede avtalen. NRK på sin side krevde forhandlinger igangsatt.
Forhandlingene viste seg å bli svært komplisert og tunge, og ble ikke avsluttet før i mars. NRK ville stort sett fjerne det meste av rettigheter, noe som var en kraftig provokasjon for alle fagforeningene. Tiden i forhandlingsrommet ble derfor i hovedsak brukt til å forsvare opparbeidede rettigheter.
De vesentligste endringene kom på to områder: Muligheten til å anke vedtak ble fjernet og erstattet med et klageorgan. Fagforeningenes mulighet til medvirkning i ansettelsesprosesser ble også noe svekket. Men vi mener den nye teksten på dette punktet sikrer våre behov dersom paragrafen brukes aktivt av alle tillitsvalgte.
Ny korrespondentavtale:
Ledelsen tok initiativ til reforhandling av denne avtalen allerede i forrige periode. Målet var forenkling og økonomiske besparelser. Etter noen innledende runder ble vi enige om å utsette forhandlingene.
På forsommeren kom NRK til oss med et nytt, revidert forslag til avtale. Forslaget var mer spiselig for oss enn i forrige runde - blant annet fordi målet ikke lenger var innsparing. Det ble for eksempel gjort noen endringer i hvordan de ulike ytelsene skal utbetales. I den nye avtalen er det også gjort noen endringer i teksten. Den nye korrespondentavtalen er enklere og mer oversiktlig. Forhåpentligvis er den også lettere å forstå og dermed lettere å praktisere både for korrespondenter og ledelse/administrasjon.
I forhandlingsrunden fikk NRKJ gjennomslag for at korrespondentenes totale arbeidssituasjon og arbeidsmiljø skal kartlegges grundig i løpet av 2004. Resultatet av undersøkelsen kan danne grunnlag for nye krav til innhold i korrespondentavtalen fra vår side.
Jan Espen Kruse og Gunnar Myklebust fra utenriksredaksjonen bisto NRKJ-ledelsen under forhandlingene i sommer.
Omorganiseringer i NRK:
Heller ikke denne perioden ble vi spart for nedskjæringer, sammenslåing av enheter og omorganisering. I år gjelder det:
- sammenslåing av distriktskontor
- innsparing ved og utflytting fra sentrale nyhetsredaksjoner
- omorganisering av ressursdivisjonen
- flytting av arbeidsoppgaver mellom Program Oslo og Program riks.
DK-sammenslåing
Første runde ble gjennomført ved årsskiftet 2001/2002 og ble begrunnet med den vanskelige økonomiske situasjonen i NRK. Da ble NRK Hedmark og Oppland og NRK Sør-Trøndelag / Nord-Trøndelag slått sammen. I juli 2002 foreslo styreflertallet i NRK å slå sammen administrasjon og ledelse ved NRK Buskerud, Vestfold og Telemark. Troms og Finmark skulle utgjøre én enhet og Sogn og Fjordane og Hordaland skulle bli ett distriktskontor. I administrasjonens forslag forut for styrebehandlingen inngikk også NRK Nordland i planene for sammenslåing.
Etter forrige årsmøte i NRKJ er sammenslåingene gjennomført i tråd med styrevedtaket ? med unntak av NRK Sogn og Fjordane som ble opprettholdt som eget distriktskontor.
Nyhetsredaksjonene Marienlyst
Også de sentrale nyhetsredaksjonene på Marienlyst har fått merke innstramningene. Til sammen 11 årsverk over en toårs-periode er tenkt flyttet fra Oslo til distriktskontorene.
Både klubbene det angikk og NRKJ sentralt har brukt mye tid og krefter på å få fram våre synspunkter på sammenslåingene og nedskjæringene i NYDI denne perioden, både overfor ledelsen og i den offentlige debatten. Selv om ledelsen begrunnet sammenslåingene med innsparinger på administrasjon og ledelse, ble det viktig for oss å påse at den journalistiske slagkraften ikke ble svekket. I en tøff konkurransesituasjon har vi forfektet at NRKs fortrinn fortsatt må være å speile hele landet, fra hele landet.
Ressursdivisjonen
I perioden ble det bestemt at enkamera skulle føres tilbake fra NRK Ressurser til programdivisjonene. NRKJ har deltatt i de gruppene som har utarbeidet forslag til
hvordan dette skal gjennomføres og har ikke hatt sterke prinsipielle innvendinger til omorganiseringen. Den nye ordningen skal iverksettes til neste år. Vi vil da følge opp den bemanningsmessige situasjonen slik at fotografene sikres best mulig arbeidsforhold.
Program riks og Program Oslo
I perioden ble det klart at NRK-ledelsen ønsket å se nærmere på erfaringene med to konkurrerende programdivisjoner. Hans-Tore Bjerkaas ble bedt om å foreta evalueringen. NRKJ har ikke fått se disse vurderingene. Direktørmøtet bestemte i høst å nedsette en prosjektgruppe ledet av Kari Werner Øfsti som skal utarbeide ny programstrategi. Rapport fra gruppa ventes i november. Da vil NRKJ i henhold til Hovedavtalen kreve at vi blir representert i en referansegruppe. I mandatet for prosjektgruppas arbeid forutsettes det en flyt av programproduksjon både til og fra Marienlyst uten at nødvendige fagmiljø blir nedlagt i Oslo eller at produksjonen i resten av landet blir svekket. NRKJ har allerede kommet med innspill og synspunkter overfor prosjektgruppa ettersom gruppas veivalg vil få konsekvenser både for ansatte og for NRK som allmennkringkasting. Blant annet har vi påpekt at ønsket om å konsentrere flerkameraproduksjonen til Marienlyst i hvert fall ikke må føre til at de redaksjonelle miljøene rundt omkring i landet blir vingeklippet eller blir ekskludert fra muligheten til å utvikle program som krever flerkameraløsninger.
I spørsmålet om å flytte program ut fra Oslo har vi påpekt at dette kan få kritiske konsekvenser for ansatte i divisjonen. Utflytting av program vil nemlig komme på toppen av NRKs forpliktelser om å sette ut 10 prosent av programproduksjonen til private produksjonsselskaper ? noe som vil ramme Program Oslo spesielt hardt. NRKJ har derfor bedt om en analyse av bemanningsbehovet i årene framover og konsekvensene som utsetting og utflytting av program vil få for ansatte.
"Laushundene" fritt vilt i NRK?
Arbeids- og lønnsvilkårene for midlertidig ansatte i NRK blir stadig forverret. Det er også en bekymringsfull økning i bruken av ikke-fastansatte for å opprettholde ordinær drift. NJ og NRKJ har det siste året lagt stor vekt på å utarbeide en strategi for å hindre at vi kommer i samme situasjon som i enkelte europeiske land hvor det ikke er uvanlig at opptil 30 ? 40 prosent av journalistene i en bedrift ikke er fast ansatte.
Som det heter i en NJ-brosjyre: Midlertidig ansatte er våre kolleger. Vi skal ikke finne oss i at de blir snytt for rettigheter og goder de har krav på, og som vi selv nyter godt av. Ikke minst kan det være verdt å tenke på at underbetalte kolleger setter våre egne arbeidsplasser i fare. Arbeidsgiverne er blitt mer kyniske og regjeringen vil nå åpne slusene for enda hyppigere bruk av midlertidig ansatte framfor å sikre flest mulig en trygg og fast arbeidsplass. Derfor er det viktig at journalistene står samlet. NRKJ sentralt og klubbene har ofret mye tid på å sikre rettighetene til vikarer og tilkallingsvikarer, men i tiden framover må vi ha en felles, aksjonsrettet innstilling til oppgaven. Dette temaet vil bli viet stor oppmerksomhet på årsmøtet som eget tema på dagsorden. Vi har også utarbeidet en temapakke som tillitsvalgte kan ta med tilbake til klubbene. Her gjelder det å jobbe sammen, på hver vår kant, og sørge for at vi i sum oppnår resultater.
Nedbemanning/tilbud om pensjon:
Nedbemanningen i NRK startet høsten 2000 på grunn av den økonomiske krisen i bedriften. Dette medførte at kolleger måtte slutte i jobben mot et tilbud om individuell gavepensjon, sluttvederlag, utdanningsstøtte og karriererådgivning. Nedbemanningsperioden varte fram til sommeren 2002. Etter den tid har NRK praktisert en frivillig ordning, foreløpig for 2003 som inneholder de samme elementene som sluttpakkene hadde. NRK har i denne perioden redusert antall årsverk med vel 400. Dette har vært en tragisk periode, både for dem som har måttet slutte ufrivillig og for dem som er blitt igjen. Arbeid med slike saker har også opptatt mye av fagforeningens tid og krefter. Dessuten har det hatt stor innvirkning på arbeidsmiljøet og arbeidsbelastningene i ettertid, det er blitt færre ansatte å fordele stadig økende arbeidsbyrde på. Økningen i antall sendetimer på radio og fjernsyn de siste 10 årene illustrerer godt det økende arbeidspresset: Radio har økt fra 30.000 til nærmere 80.000 timer i perioden, mens fjernsyn har gått opp fra 3000 til 8000 sendetimer.
NRKs økonomi:
NRKJ engasjerte seg sterkt for at NRK skulle få nedsatt moms i forbindelse med statsbudsjettet for 2003. Vi deltok også i den offentlige debatten om de økonomiske rammene som staten som eier var villig til å gi NRK og hadde sammen med NJ-ledelsen møter med Stortingsrepresentanter og komitémedlemmer. Statsbudsjettet ble vedtatt like før jul hvor blant annet momsen ble halvert til 12 prosent og rammene økt slik at NRK i realiteten oppnådde å få et netto tilsig på 120 millioner kroner i 2003.
Nå foreligger regjeringens forslag til statsbudsjett for 2004. Her går de inn for å fryse lisensen på årets nivå uten noen som helst kompensasjon for pris- og kostnadsutviklingen det kommende året. Dette innebærer en reell svekkelse av NRK på om lag 100 millioner kroner i forhold til årets budsjett. Dette kan få dramatiske følger både for programtilbudet og arbeidsplassene. NRKJ har sammen med de andre foreningene protestert mot forslaget og vært synlige i den offentlige debatten i form av innlegg, intervjuer og så videre.
Et felles åpent brev til kulturministeren er sendt, og NRKJ/NJ har sammen vært i møte med medlemmer av kulturkomiteen og har bedt om å bli innkalt til høring for en samlet komité like etter årsmøtet vårt. Klubbene er også blitt oppfordret til å engasjere seg for å redde arbeidsplasser, unngå nye nedbemanningsrunder og sikre et konkurransedyktig programtilbud til publikum. Det er avsatt tid til debatt om NRKs framtid med hensyn til økonomi og vedtekter som egen post på dagsorden.
Arbeidsmiljø:
Vi ser at NRKs medarbeiderundersøkelse har klare mangler. Det er et godt redskap for å måle om ledere oppnår målsettingene i mål- og strategiplanen, men forteller lite om hvordan medarbeiderne har det. Arbeidsforskingsinstituttet (AFI) gjennomførte i fjor en stor arbeidsmiljøundersøkelse på oppdrag fra Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag. Svarprosenten i NRK var bra, både fra redaktører og NJ-medlemmer. AFI har nå sett nærmere på både tallene og svarene for NRK spesielt. NRKJ har samarbeidet med AFI for å bruke materialet i oppfølgingsarbeidet som vi håper å få til sammen med ledelsen. Resultatene vil bli lagt fram på årsmøtet.
Etiske retningslinjer i NRK:
NRKJ har gjennom flere år vært pådriver både internt og i den offentlige debatten om et klarere etisk regelverk i NRK og en mer entydig praktisering. Nye retningslinjer ble innført like etter årsmøtet i fjor. NYDI har dessuten utarbeidet en veiledning for ledere når de skal avgjøre hva som er journalistetisk gangbart eller ikke. Likevel har praktiseringen av regelsettet til dels vært forvirrende. Utgangspunktet for vårt engasjement i denne debatten har vært medienes felles etiske regelverk om at journalister må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig. Det har derfor vært uheldig både for NRK-journalistene og institusjonen hver gang det sås tvil om habiliteten på grunn av bindinger eller dobbeltroller. De etiske retningslinjene for redaksjonelle medarbeidere inviterer i vesentlig grad til å utvise godt skjønn. Det vil derfor være viktig å skape en åpen atmosfære omkring slike spørsmål. Bare på den måten kan det skapes en felles forståelse av hvordan regelsettet skal tolkes. NRKJ vil derfor advare mot en praktisering av regelsettet som ikke gir rom for debatt og tvil og at avgjørelser som blir tatt får et preg av diktat. Trusler om personalmessige konsekvenser om den enkelte har et annet syn på praktiseringen av retningslinjene vil også være ødeleggende for det holdningskapende arbeidet framover.
Reisestipend:
Penger fra den gamle kollektive opphavsrettsavtalen fra 1990 til 1998 har ligget urørt på konto i mange år fordi fagforeningene ikke har blitt enige om hvordan de skulle brukes. I år ble vi endelig enige om å dele ut reisestipend til de med opphavsrett som hadde jobbet i NRK denne perioden. Om lag sju millioner kroner ble delt ut til 355 reisestipend på 20.000 kroner. Det var IJ som administrerte ordninga. Pengene gikk både til pensjonister, arvinger til NRK-ansatte i perioden, til folk som har sluttet og folk som fremdeles jobber her. De aller fleste stipendene gikk til NJ-organiserte.
Kurs:
Det ble holdt et grunnkurs 9. til 11.desember 2002. Videregående kurs vår 2003 ble holdt på Gardermoen 24. og 25. mars i år. I stedet for et grunnkurs i vår brukte vi penger fra NRKJs kursbudsjett i NJ på tariffsamling før oppgjøret og en klubbledersamling før forhandlinger om ny arbeidstidsavtale. Det overskytende på NJs budsjett for NRKJ-aktiviteter blir brukt på å ha et grunnkurs med flere deltakere enn vanlig i november i år.
Klubbledersamlinger:
9. april var klubblederne samlet til tariffsamling på Gardermoen, og 20.juni til en klubbledersamling i forbindelse med forhandlingene om ny arbeidstidsavtale.
Medlemsutvikling:
NRKJ har ligget i underkant av 1400 medlemmer det meste av året. Frilansere og studentmedlemmer som er NJ-medlemmer, men ikke egentlig i NRKJ utgjør en del av disse. Etter en grundig gjennomgang av listene har vi akkurat nå 1365 medlemmer. Av disse har vi litt over 1200 på fast lønnstrekk. De andre er enten frilansere, tilkallingsvikarer som ikke kan trekkes, eller folk som er i permisjon.
NRKJs innflytelse:
NRKJ er fortsatt den toneangivende fagforeningen i NRK. Også dette året har vi holdt en høy medieprofil, vært synlig i den offentlige debatt og har hatt god innflytelse i NJ-systemet. Også overfor ledelsen på alle nivåer har vi inntrykk av at NRKJs meninger og holdninger blir tillagt stor vekt og tillitsvalgtes innsats blir lagt godt merke til og verdsatt.
Marienlyst 21. oktober 2003
Sigmund Raanes Leif-Kjartan Bjørsvik Berit Rekaa Håkon Haugsbø
Leder (sign) Nestleder (sign) (sign) (sign)
Synnøve Hole Sidsel Avlund Stein Eide Arild Nybø
(sign) (sign) (sign) (sign)
