Kristian Skårdalsmo 

Kristian Skårdalsmo (NTB), Tine Faltin (Dagbladet) og Anbjørg Bakken (Aftenposten) fikk OJs stipend for å besøke russiske avisredaksjoner. I oktober kommer tre russiske journalister på gjenbesøk til Oslo.

Ytrings- og pressefriheten har trange kår i et stadig mer autoritært Russland, men et møte med fryktløse Novaja Gazeta-journalister og den seriøse avisen Kultura gir et glimt av håp.

 

Tidligere president Vladimir Putin sørget for å ta kontroll over alt av TV-kanaler, og rommet for meninger som går mot myndighetenes versjon, skal ha blitt enda mindre etter Georgia-krisen.

 

Men i aviser og særlig på internett er det fortsatt mulig å kritisere myndighetene. Novaja Gazeta, hvor Anna Politkovskaja jobbet før hun ble drept, er fortsatt den mest kjente opposisjonsavisen. Den kommer ut to ganger i uka og er kjent for å ha en svært kritisk, nærmest aktivistisk, holdning til det meste myndighetene foretar seg.

 

Kommersant går for å være den mest pålitelige, seriøse og balanserte avisen, mens Rossijskaja Gazeta og i noe mindre grad Izvestija er myndighetenes talerør.

 

Selvsensur

 

Kultura, som var en stor og innflytelsesrik avis i Sovjet-tiden, skriver stort sett det den vil, ifølge journalist Boris Falikov, som jobber med internasjonale kulturbegivenheter.

 

-Vi skriver bare om kultur, og det bryr ikke myndighetene seg noe særlig om, sier han.

 

Falikov erkjenner likevel at selvsensuren sniker seg inn. Kultura tjener nemlig penger på å leie ut lokaler avisen eier i Moskva. Men hvis myndighetene ønsker å stanse avisen, har de sine metoder. De kan blant annet stille spørsmål ved hvordan lokalene leies ut og bruke rettsapparatet for å tvinge gjennom sin vilje, mener han.

 

Kultura har et opplag på 29.200, men tjener lite på annonser og abonnenter.

 

-Folk vil ikke lenger betale for kultur, sier Falikov, som selv egentlig er religionshistoriker, men tjener mer penger på å skrive for Kultura og Russlands største nettavis Gazeta.ru.

 

Fryktløs avis

 

Novaja Gazeta ligger i konstant konflikt med myndighetene og har til enhver tid flere rettssaker gående. Avisen journalister reiser jevnlig til svært urolige områder i Kaukasus og hevder de ikke er redde for represalier fra myndighetene på grunn av sin rapportering.

 

Olga Bobrova (26) har vært med på avisens dekning av gisseltragedien i Beslan og granskningen av hendelsen i etterkant. Der bidro avisen blant annet til å avsløre hvilke våpen de russiske spesialstyrkene hadde brukt under aksjonen for å befri gislene.

 

-En kollega av meg ble angrepet, og vi ble oppringt og truet i Beslan. Men dette stanset ikke granskningen vår, sier Bobrova.

 

Også provinsmyndighetenes kritiske gjennomgang av gisselaksjonen og de føderale myndighetenes mer ukritiske granskning ble behørig fulgt opp av avisen.

 

-Ulike vinklinger

 

Også avisen Djelovoj Vtornik bidrar til litt større mediemangfold i Russland. Avisen har et opplag på hele 1,8 millioner og distribueres sammen med over 40 lokalaviser over hele landet. Redaktør Fjodor Sizij sier avisen har et kritisk blikk på det myndighetene gjør, men "uten å være ufine".

 

-Vi har hatt ulike vinklinger på krigen i Georgia - vi har sagt at det ikke er riktig, og at det gjør vondt. Ulike journalister i avisen har ulike meninger, sier han.

 

Men Djelovoj Vtornik har dårlig økonomi og problemer med å betale sine bidragsytere lønn. Avisen er ansvarlig og kritisk, men ønsker ikke å havne i en svært kostbar rettslig tvist med myndighetene, slår Sizij fast.

 

Tine Faltin (Dagbladet), Anbjørg Bakken (Aftenposten) og Kristian Skårdalsmo (NTB) fikk OJs stipend for å besøke tre russiske avisredaksjoner i september. I slutten av oktober kommer tre russiske journalister på gjenbesøk til Oslo. I oktober kommer Boris Falikov (Kultura), Jelena Badjakina (Djelovoj Vtornik) og Viktoria Ivleva (Novaja Gazeta) på gjenbesøk til Norge.