Årets pressepris på Agder 2011
Innledning
Juryen har hatt en omfattende oppgave. Det kom inn svært mange forslag til presseprisen i år, en del av dem utgjorde lengre
artikkelserier. Juryarbeidet er dermed i grenselandet for det overkommelige for folk som må innom jobben under juryarbeidet.
Statistikken ser slik ut:
|
Kategori: |
Bidrag: |
Store red |
Små red |
Andre red* |
Menn |
Kvinner |
|
Årets sak |
15 (66 art.) |
14 |
1 |
0 |
14 |
2 |
|
Feature |
36 (54 art.) |
18 |
10 |
8 |
13 |
12 |
|
Årets foto |
13 (35 bilder) |
14 |
15 |
6 |
10 |
3 |
|
Sum: |
85 bidrag - 155 art., foto, innslag |
46 |
26 |
14 |
37 |
17 |
*”Andre red” er medier med hovedredaksjonene utenfor Agder.
Styret i AJ bør overveie å innføre et slags tak på antallet forslag fra hver redaksjon. Taket må være så høyt at det bare vil ”ramme” de store redaksjonene i landsdelen, men ikke ha noen betydning for de små. Med et tak vil redaksjonene selv måtte gjøre en første silingsprosess. Det vil lette juryens arbeid og sikre gode forslag. Et slikt tiltak kan muligens oppmuntre de små redaksjonene til å sende inn flere forslag. De drukner ikke helt, og sjansene til å vinne blir bedre – i alle fall matematisk sett.
Dagens mulighet for at hver journalist kan bidra med opp til tre bidrag, virker også kandidat-genererende. Kanskje to bidrag kunne være taket?
Andelen bidrag fra menn er høyere enn fra kvinner, bortsett fra feature-sjangeren. Kvinner skriver fremdeles flest ”myke” artikler. Vi foreslår ikke kjønnskvotering, og juryen har overhodet ikke skjelet til kjønn i sine vurderinger av de innsendte bidragene, men AJ-styret bør ideligen minne sine medlemmer på at mange av dem faktisk talt er kvinner, og redaksjonene må se på hvordan de disponerer journalistene.
Årets jury fant klassen ”Årets sak” vanskelig å forholde seg til. En feature – eller preg-artikkel – bæres av noen formmessige krav. Også nyhetsartikler kan defineres ut fra visse krav og kriterier. Men ”sak”? ”Årets sak” kan like gjerne være en feature-artikkel hvis en for eksempel regner ”sak” som den viktigste i landsdelens journalistikk i den aktuelle perioden. ”Sak” må med andre ord tenkes innenfor nyhetsbildet. Vi foreslår at kategorien bør hete årets ”nyhetssak”. Nyhetsverdien må stå frem som et viktig parameter.
Så er vi ankommet en verden med nye plattformer, som det heter. Vi har vurdert artikler og bilder i papiraviser i det uendelige, og noen fjernsynsprogrammer, men radio og de nye medieplattformene er nesten fraværende. Det var uventet, men det vil endre seg. Mye er usikkert når det gjelder fremtidens løsninger på distribusjonssiden, men skreddersydd stoff for ulike plattformer, som nettaviser, lesebrett og telefoner, og gjennom sosiale medier, og ikke minst samspillet mellom dem, vil bli utfordrende for fremtidige juryer. Kanskje bør AJ i fremtiden dele ut én pris, en pris for den beste journalistikken i landsdelen.
Rent formelt: Det er naturlig at stauttene for presseprisen endres slik at jurymedlemmene har sin egen rett til å foreslå kandidater til prisen. Juryen bør også få mer tid til juryeringen.
Når alt dette er sagt, juryen hadde en både morsom og utfordrende oppgave og måtte på et dagslangt møte friskt diskutere seg frem til løsninger i haugen av bidrag med imponerende høy kvalitet. Vi mener selvsagt vi har kåret de beste bidragene som vinnere, men alle som ikke nådde opp, skal vite at de lager mye god og relevant journalistikk. Jeg tør ikke tenke på hvordan vår lille bit av verden hadde sett ut uten landsdelens journalister, skrivende, snakkende og fotograferende, i små og store redaksjoner! Alle ære, og stå på!
Kristiansand, 21. oktober 2011
Alf Kjetil Igland
På vegne av komiteen, som videre besto av: Arne Ingmar Eggen (leder), Marianne Drivdal, Kristin Ellefsen og Reidar Mosland.
 |
Alf Kjetil Igland og Reidar Mosland
Foto: Jan Jørg Tomstad
