Stemningsrapport fra den 22. fotofestivalen Visa pour l’image

Wenche Gerhardsen (tekst og foto)

Reportasjer og bilder fra ulike dagsaviser ble stilt ut i Arsenal des Carmes. Flere skandinaviske aviser, som Aftonbladet, Dagens Nyheter, Ekstra Bladet og Politiken, var representert. Ingen norske aviser deltok.

Pressefotografenes store, internasjonale fagtreff har de siste 22 årene funnet sted i denne sørfranske byen. Festivalen melder om et oppmøte på rundt 3000 akkrediterte fotografer og 280 pressebyråer fra 50 land. I tillegg er det fullt av besøkende som ikke er akkreditert, ettersom selve utstillingene er gratis og åpne for alle. Bildene henger i rustikke lokaler, blant annet i en dunkel kirke, et lite borgtårn og et gammelt fengsel, sentralt i den sjarmerende gamlebyen.

Et gammelt fengsel fungerer utmerket som galleri for sterke bilder.

Fotojournalist Andrea Gjestvang, vanligvis stringer for VG i Berlin, er på oppdrag for Pressefotografenes Klubb i Perpignan. Hun jakter på kjente og ukjente fotografer. I tillegg får hun sporadisk promotert seg selv.

– Uansett om du har internasjonale ambisjoner eller er i fast jobb, så er dette en mulighet til å vise seg frem til en rekke dyktige folk. Her er alle de internasjonale magasinene og byråene. Det gjelder å tørre å spørre om tilbakemelding, sier Gjestvang.

 

 

 

Andrea Gjestvang viser frem sitt nye prosjekt ”Everybody knows this is nowhere”, om ungdommer i Finnmark, til Anders Kjellesvik, Håkon Eikesdal, Anne-Stine Johnsbråten og Monica Larsen.

Årets festival dempet temaene krig og katastrofe en smule sammenliknet med tidligere år, og ga mer plass til fotografi fra hverdagen i miljøer få kjenner fra innsiden. Den amerikanske fotografen Stephanie Sinclairs dyptgående reportasje om flerkoneri i en mormonsk sekt i USA ble årets snakkis. Sinclair vant også Visa d’or featurepris for reportasjen. Den kan sees i National Geographic: http://ngm.nationalgeographic.com/2010/02/polygamists/sinclair-photography

 

Couvent des Minimes rommer flest utstillinger, over to etasjer. Her henger også Stephanie Sinclairs reportasje.

Noen nykommere er også å finne på veggene i år. Thailandske Athit Perawongmetha står rolig ved sin utstilling i den store kirken, ved siden av det enorme bildet av redwoodtreet til fotograf Michael Nichols. Folk kommer opp til ham, klemmer hånden hans, sier at bildene er flotte. Han smiler og takker. På spørsmål om hva det betyr for ham å være med i Perpignan, svarer han kontant.
– Dette er  min store drøm! Det er første gang jeg får slike gode tilbakemeldinger. Jeg er stolt av dette.

Perawongmethas reportasje er fra to måneder da Bangkok ble tatt av volden mellom rødskjortene og myndighetene. Han er selv fra Bangkok. At han kjente byen og språket, lot ham komme ekstra tett på, men det gjorde også jobben følelsesmessig tøff. Et fotografi av en kvinnelig rødskjorte som får brystet blottet av smilende politifolk, treffer en nerve.

– Dette er en høflig versjon. Jeg viser bare ett bryst. De dro opp skjorta hennes mye mer, mens hun skrek at hun ikke hadde våpen.
Perawongmetha var nominert til årets nyhetspris, som til slutt gikk til Damon Winter, for en reportasje fra jordskjelvet på Haiti. Et utdrag av bildene fra Bangkok kan sees på http://www.visapourlimage.com/exhibition/4617.do De vil også komme på Perawongmethas hjemmeside http://www.kanoknanphoto.com

Athit Perawongmetha i kirken der utstillingen hans ”Bangkok Dangerous” henger.

De to parallelle kveldsvisningene er populære, og fyller to store plasser i byen. Mange av de norske fotografene samler seg på den åpne visningen på Place de la République, der festivalens utstillinger vises på storskjerm, med kommentarer på fransk. Ingen grunn til bekymring for de mindre frankofile. Årets bilder taler stort sett for seg selv.

 

 

 

 

  

De åpne kveldsvisningene på Place de la République gikk samtidig med fulle visninger på den akkrediteringstribunen Campo Santo.

 

 

 

 

 

 

 

 

Arne Adli med sitt Leica M9, på kveldsvisning på Place de la République. Han er i Perpignan for å lære mer om foto av fotograf Torkil Færø, som arrangerer fotokurs under festivalen. Som mange andre hobbyfotografer i Perpignan, er Adli oppdatert på det nyeste innen kamerautstyr.

 

 

 

 

 

 

Scener fra den fattigere delen av gamlebyen, som ligger rett ved hovedområdet for utstillingene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Den avsluttende champagnefesten på Couvent des Minimes var til manges skuffelse ikke gratis i år. Isteden hadde arrangøren et opplegg med lapper, såkalte visas, som man måtte stå i kø for å kjøpe cash, for så å veksle inn i baren. Mye tid i kø, mye cash ut av lomma.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Artikkelforfatteren har fått reisestøtte fra FJ og har skrevet dette som en stipendrapport.