Journalisten på nett åpnet forrige uke for debattinnlegg uten at de er gjennomgått av redaksjonen før de legges ut. Dette er i strid med det NJ mener bør være god presseskikk. Ettersom Journalisten eies av Norsk Journalistlag, ble saken derfor gjenstand for en frisk debatt på landsstyrets møte 28. oktober.

• Journalisten er NJs medlemsblad.

• Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag, og er organisert som et selskap med begrenset ansvar.

• Selskapets styre er direkte utgiver for medlemsbladet.

• Styret velges av generalforsamlingen, som er NJs landsstyre.

• Journalistens formål er å "drive kritisk og uavhengig journalistikk. Bladet skal drive nyhetsformidling, dekke journalistenes faglige og sosiale kår, følge NJs virksomhet og være et forum for mediefaglig debatt. Journalisten har ikke erverv som formål".

• Journalisten ledes av en redaktør som forutsettes å dele NJs grunnsyn slik det fremkommer gjennom NJs formålsparagraf: "Norsk Journalistlag skal - arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår - arbeide for medlemmenes sosiale, journalistfaglige og ideelle interesser - ivareta medlemmenes opphavsrettsinteresser - arbeide for høyest mulig etisk standard og integritet blant medlemmene - verne ytringsfriheten - påvirke samfunnets mediepolitikk - drive internasjonalt samarbeid og støttearbeid for forfulgte og vanskeligstilte kolleger"

• Journalisten redigeres i samsvar med Redaktørplakaten og norske mediers felles etiske regelverk, slik det blant annet er nedfelt i Vær Varsom-plakaten.

NJ er opptatt av en best mulig nettdebatt der flest mulig deltar og der det åpenbart skal være langt lavere terskel for å komme til orde enn på medieplattformer med begrenset plass. Samtidig er vi opptatt av at redaktøransvaret også skal gjelde for nettdebatten, både etisk og juridisk, samt av å forhindre sjikane og ærekrenkelser på nettstedene. Det finnes dessverre flere eksempler på at navngitte personer har blitt beskyldt for kriminelle handlinger, er blitt erklært døde eller er sjikanert over lengre tid på nettdebattene.

To eksempler:
For snart ett år siden sa tidligere Start-trener Stig Inge Bjørnebye at han fryktet de anonyme nettdebattene ville ta liv. Han sa det i et møte i Oslo Redaktørforening. Bakgrunnen var at han selv var utsatt for omfattende sex-sjikane på nettet.

For et halvt år siden fortalte Madeleine Cederström på Skup-konferansen om hvordan det var å bli hengt ut i debattene i Nettavisen etter at hun mistet jobben i P4. Hun ble kalt "pakkishore" og kunne lese at hun burde "ende opp som Olof Palme, i en pøl i Sveavegen".

Så til Journalisten og debatten på journalisten.no. Når NJ mener det er presseetisk viktig å redigere debatt på nett, så mener vi selvfølgelig også det i forhold til vårt eget blad. Alt annet er å tale med to tunger. NJs landsstyre har selvfølgelig aldri diskutert å gripe inn overfor redaktøren. Vi er svært opptatt av å opprettholde redaktøransvaret og de formelle spilleregler som gjelder i forholdet mellom eier og redaktør. I tillegg har NJ lenge etterlyst sterke og tydelige redaktører som tør si hva de mener. Det har Journalistens redaktør gjort i denne saken. Men samtidig må NJs landsstyre og andre tilkjennes den samme retten til å ytre seg.

Til slutt - kort om den praktiske løsningen Journalisten har valgt for nettdebatten. Jan Omdahl skrev i Dagbladet i går at "For oss som kjenner Øgrims engasjement for en mest mulig fri og åpen nettdebatt fra hans tid i Dagbladet.no, er det nok riktig å si at Journalistens redaktør med disse tiltakene allerede har strukket seg ganske langt for å imøtekomme eiernes ønske om en mest mulig regulert debatt."

Tiltakene Omdahl refererer til er krav til registrering av debattdeltakerne, oppfordring til å bruke fullt navn, at det går en sms til redaksjonen når det kommer nye innlegg, samt at nettdebatten stenges på natten. Dette er tiltak jeg tror vil gjøre debatten bedre, i tillegg til at redaksjonen tar ansvaret for å lese nye innlegg raskt. Derfor mener jeg at Journalisten har valgt et system som er langt bedre enn mange andres.