Det er selvfølgelig sterke følelser som settes i sving når NRK-ledelsen igjen forsøker å tukle med dk-sjela. Det blir som
å få beskjed som å bryte et kjærlighetsforhold. Det rører ved identiteten og tilhørligheten til folk. Å bryte slike bånd er
en sjanseseilas og fører som regel til sterke reaksjoner ? både fra ansatte og publikum. Det virker som om ledelsen ikke har
skjønt dette.
Men som ved ethvert forslag om omorganisering i NRK som omfatter flere enn en redaksjonsklubb, har vi også denne gangen opplevd at klubbene ser ulikt på forslagene. Den takhøyden må vi innrømme hverandre. Men en slik frihet er samtidig krevende. Det bør vi ta oss tid til å tenke over før vi gjør oss opp en endelig mening om forslagene til sammenslåing av administrasjon og ledelse. Og ikke minst bør hver og en ha lest rapporten grundig før det konkluderes. NRKJ sentralt har altså ikke til hensikt å legge lokk på eller undertrykke eventuell uenighet klubbene i mellom. Vi ønsker bare å lose organisasjonen gjennom en vanskelig prosess på en mest mulig vellykket måte.
Det alle kan enes om er at ethvert forslag til omorganisering som er tuftet på behovet for økonomisk innstramning aldri kan bli en fullgod løsning. Det må de som er enige i forslagene fra NRK-ledelsen også skjønne. Om de selv ikke blir like hardt rammet, må vi i det minste ikke miste evnen til å sette oss inn i situasjonen til de som føler størst ubehag ved forslagene. Det bør vårt reaksjonsmønster bære preg av.
Det kan være nyttig å minne om noen prinsipper vi som fagforening må holde høyt. Vi har nettopp avsluttet en periode med unntakstillstand. Vi hadde et underskudd på over 100 millioner kroner for et par år siden som førte til at nesten 500 årsverk ble fjernet. Det var en smertelig prosess som ble avsluttet for et par dager siden. NRKJ må ha som overordna mål at historien ikke skal gjenta seg. Til det har vi opplevd altfor mange personlige tragedier. At ledelsen har en økonomistyring som innebærer budsjettbalanse kan en fagorganisasjon vanskelig være uenig i.Vi kan aldri gå inn for bruke penger vi ikke har. NRK fikk lov av eieren til å gå 90 millioner kroner i underskudd i år mot å love å komme i balanse i 2003.
For å få dette til må alle divisjoner i NRK spare penger. NYDIs bidrag til å oppnå balanse i regnskapet neste år er satt til 10 millioner kroner. Det skal tas inn med en like stor prosentvis andel både i NYDI Marienlyst og ved distriktsvirksomheten. Det betyr 2,5 millioner på Marienlyst, 7,5 millioner på dkene.
Men forslaget om sammenslåing er ikke bare økonomisk begrunnet fra ledelsens side. Trass i innsparingene, frigjør sammenslåingen i følge ledelsen 23 årsverk som skal brukes til å styrke den journalistiske aktiviteten landet rundt. Og journalistikken trenger å styrkes (dette er grundig behandlet i rapporten). Sett med ?faglige briller? er det derfor ikke helt uten betydning at frigjorte midler går til journalistisk satsing. Som det går fram av rapporten skal innsparingene skje gjennom sammenslåing av ledelse og administrasjon. Det ville ha vært betydelig verre om det var journalistene som ensidig måtte blø igjen. Det blir selvfølgelig vår jobb å vokte at innsparingene blir gjort på de områder ledelsen lover i tida framover om de vinner fram med sitt endelige forslag til NRK-styret.
Vi har tre - fire måter å løse prosessen videre på: Enten respektere meningsforskjellene eller senke takhøyden og trumfe igjennom ett syn alle i organisasjonen skal ha. Det tredje alternativet er å si alt skal være som før ? vi tar ikke 7,5 millioner i kutt. Det må ledelsen hente inn ved å knegå politikerne om økte bevilgninger/økt lisens eller ta innsparingene fra andre formål som du mener ikke er viktig eller er en del av allmennkringkasteroppdraget.
Uansett hvilke alternativer vi velger er det eieren som fastsetter rammene, NRK-styret som vedtar budsjettene, NRK-ledelsen som har styringsretten mens vi som fagorganisasjon står igjen med hørings- og drøftingsretten. Dette maktforholdet er grunnleggende og svært lite vi kan gjøre noe med på så kort sikt at det kan endre på beslutningsprosessen i denne saken.
Da blir oppfølgingsspørsmålene: Hvilke av disse alternativene kan NRKJ overleve med uten å sprenges? Hvilke alternativ gir oss størst innflytelse og mulighet til å påvirke ledelsen i en akseptabel retning?
Den nåværende politiske ledelsen i NRKJ er ikke i tvil. Å gå inn for det tredje alternativet er å melde seg ut av debatten når vi bare har 1 måned på oss til å komme med en uttalelse. Det fører bare til at vi som journalistlag mister muligheten til å påvirke resultatet.
Heller ikke alternativ to er særlig smart om vi skal overleve som organisasjon. Da står vi igjen med det første alternativet som eneste farbare vei slik vi ser det: At klubbene får frihet under ansvar til å meisle ut en ansvarlig holdning som de kan leve og overleve med ut fra sitt ståsted.
Men det er noen forutsetninger vi legger til grunn når vi anbefaler en slik løsning. At våre innspill ikke medfører svekkelse av NRKs journalistiske slagkraft eller at arbeidsbetingelsene for journalistene forringes. Dessuten at vi respekterer at andre klubber har en legitim rett til å ha en annen mening enn din egen klubb. At vi legger bånd på oss og ikke bruker tiden og kreftene på å polemisere mot andre klubber og at vi heller konsentrerer oss om å ha solid bakgrunn for egne meninger. Husk at de er dine kolleger som du kan risikere å måtte samarbeide med rundt neste sving.
Vegen videre: Alle må lese rapporten grundig, prøve å forstå og diskutere. Klubblederene må gjerne arrangere allmøter i klubbene. Klubbleder registrerer synspunkt, skriver en kort høringsuttalelse og sender den til NRKJ innnen 1. august. NRKJ-ledelsen lager en høringsuttalelse med en del generelle og overordnede problemstillinger. Dersom det er mulig å forene synspunkt fra flere klubber, blir disse skrevet sammen. Hvis ikke blir de i sin helhet lagt ved den generelle delen. Tips: For å nå fram hos ledelsen bør argumentasjonen være kort, presis og saklig.
Fire kontor har allerede vært gjennom en tilsvarende prosess. Bruk gjerne de fire klubblederne i Trøndelagsfylkene og Hedmark/Oppland som ressurspersoner i tiden framover.
NRKJ sentralt tar sikte på å samle alle klubblederne i NYDI til høsten for å møte ledelsen, gå gjennom situasjonen og utvikle en strategi på hvordan vi kommer ut av denne prosessen på en best mulig måte.
Sigmund Raanes
Leder
Leif-Kjartan Bjørsvik
Nestleder
Men som ved ethvert forslag om omorganisering i NRK som omfatter flere enn en redaksjonsklubb, har vi også denne gangen opplevd at klubbene ser ulikt på forslagene. Den takhøyden må vi innrømme hverandre. Men en slik frihet er samtidig krevende. Det bør vi ta oss tid til å tenke over før vi gjør oss opp en endelig mening om forslagene til sammenslåing av administrasjon og ledelse. Og ikke minst bør hver og en ha lest rapporten grundig før det konkluderes. NRKJ sentralt har altså ikke til hensikt å legge lokk på eller undertrykke eventuell uenighet klubbene i mellom. Vi ønsker bare å lose organisasjonen gjennom en vanskelig prosess på en mest mulig vellykket måte.
Det alle kan enes om er at ethvert forslag til omorganisering som er tuftet på behovet for økonomisk innstramning aldri kan bli en fullgod løsning. Det må de som er enige i forslagene fra NRK-ledelsen også skjønne. Om de selv ikke blir like hardt rammet, må vi i det minste ikke miste evnen til å sette oss inn i situasjonen til de som føler størst ubehag ved forslagene. Det bør vårt reaksjonsmønster bære preg av.
Det kan være nyttig å minne om noen prinsipper vi som fagforening må holde høyt. Vi har nettopp avsluttet en periode med unntakstillstand. Vi hadde et underskudd på over 100 millioner kroner for et par år siden som førte til at nesten 500 årsverk ble fjernet. Det var en smertelig prosess som ble avsluttet for et par dager siden. NRKJ må ha som overordna mål at historien ikke skal gjenta seg. Til det har vi opplevd altfor mange personlige tragedier. At ledelsen har en økonomistyring som innebærer budsjettbalanse kan en fagorganisasjon vanskelig være uenig i.Vi kan aldri gå inn for bruke penger vi ikke har. NRK fikk lov av eieren til å gå 90 millioner kroner i underskudd i år mot å love å komme i balanse i 2003.
For å få dette til må alle divisjoner i NRK spare penger. NYDIs bidrag til å oppnå balanse i regnskapet neste år er satt til 10 millioner kroner. Det skal tas inn med en like stor prosentvis andel både i NYDI Marienlyst og ved distriktsvirksomheten. Det betyr 2,5 millioner på Marienlyst, 7,5 millioner på dkene.
Men forslaget om sammenslåing er ikke bare økonomisk begrunnet fra ledelsens side. Trass i innsparingene, frigjør sammenslåingen i følge ledelsen 23 årsverk som skal brukes til å styrke den journalistiske aktiviteten landet rundt. Og journalistikken trenger å styrkes (dette er grundig behandlet i rapporten). Sett med ?faglige briller? er det derfor ikke helt uten betydning at frigjorte midler går til journalistisk satsing. Som det går fram av rapporten skal innsparingene skje gjennom sammenslåing av ledelse og administrasjon. Det ville ha vært betydelig verre om det var journalistene som ensidig måtte blø igjen. Det blir selvfølgelig vår jobb å vokte at innsparingene blir gjort på de områder ledelsen lover i tida framover om de vinner fram med sitt endelige forslag til NRK-styret.
Vi har tre - fire måter å løse prosessen videre på: Enten respektere meningsforskjellene eller senke takhøyden og trumfe igjennom ett syn alle i organisasjonen skal ha. Det tredje alternativet er å si alt skal være som før ? vi tar ikke 7,5 millioner i kutt. Det må ledelsen hente inn ved å knegå politikerne om økte bevilgninger/økt lisens eller ta innsparingene fra andre formål som du mener ikke er viktig eller er en del av allmennkringkasteroppdraget.
Uansett hvilke alternativer vi velger er det eieren som fastsetter rammene, NRK-styret som vedtar budsjettene, NRK-ledelsen som har styringsretten mens vi som fagorganisasjon står igjen med hørings- og drøftingsretten. Dette maktforholdet er grunnleggende og svært lite vi kan gjøre noe med på så kort sikt at det kan endre på beslutningsprosessen i denne saken.
Da blir oppfølgingsspørsmålene: Hvilke av disse alternativene kan NRKJ overleve med uten å sprenges? Hvilke alternativ gir oss størst innflytelse og mulighet til å påvirke ledelsen i en akseptabel retning?
Den nåværende politiske ledelsen i NRKJ er ikke i tvil. Å gå inn for det tredje alternativet er å melde seg ut av debatten når vi bare har 1 måned på oss til å komme med en uttalelse. Det fører bare til at vi som journalistlag mister muligheten til å påvirke resultatet.
Heller ikke alternativ to er særlig smart om vi skal overleve som organisasjon. Da står vi igjen med det første alternativet som eneste farbare vei slik vi ser det: At klubbene får frihet under ansvar til å meisle ut en ansvarlig holdning som de kan leve og overleve med ut fra sitt ståsted.
Men det er noen forutsetninger vi legger til grunn når vi anbefaler en slik løsning. At våre innspill ikke medfører svekkelse av NRKs journalistiske slagkraft eller at arbeidsbetingelsene for journalistene forringes. Dessuten at vi respekterer at andre klubber har en legitim rett til å ha en annen mening enn din egen klubb. At vi legger bånd på oss og ikke bruker tiden og kreftene på å polemisere mot andre klubber og at vi heller konsentrerer oss om å ha solid bakgrunn for egne meninger. Husk at de er dine kolleger som du kan risikere å måtte samarbeide med rundt neste sving.
Vegen videre: Alle må lese rapporten grundig, prøve å forstå og diskutere. Klubblederene må gjerne arrangere allmøter i klubbene. Klubbleder registrerer synspunkt, skriver en kort høringsuttalelse og sender den til NRKJ innnen 1. august. NRKJ-ledelsen lager en høringsuttalelse med en del generelle og overordnede problemstillinger. Dersom det er mulig å forene synspunkt fra flere klubber, blir disse skrevet sammen. Hvis ikke blir de i sin helhet lagt ved den generelle delen. Tips: For å nå fram hos ledelsen bør argumentasjonen være kort, presis og saklig.
Fire kontor har allerede vært gjennom en tilsvarende prosess. Bruk gjerne de fire klubblederne i Trøndelagsfylkene og Hedmark/Oppland som ressurspersoner i tiden framover.
NRKJ sentralt tar sikte på å samle alle klubblederne i NYDI til høsten for å møte ledelsen, gå gjennom situasjonen og utvikle en strategi på hvordan vi kommer ut av denne prosessen på en best mulig måte.
Sigmund Raanes
Leder
Leif-Kjartan Bjørsvik
Nestleder
