Av Bård Bjerkholt, OJ-styret/DN
Tidligere VG-journalist Erik Tumyr ga i høst ut Journalistjævler, en bok om livet som reporter i Akersgata, mens Frode Grytten har skrevet romanen Flytande Bjørn fra hjembygda Odda.De to fant hverandre i bekymringen for journalistikken i en stadig mer kommersialisert mediehverdag.
-Når VG midt i valgkampen slår opp at Aylar har vondt i puppene sine, sier det litt, sa tidligere VG-journalist Erik Tumyr.
Tumyr, som nå jobber i Se og Hør, ledet blant annet teamet som jobbet med Orderud-saken i VG. Han anslo at VG har hatt minst 150 oppslag om drapene på Orderud gård, og at de mange oppslagene kun skyldtes henynet til løssalget.
- Du skal være temmelig tjukk i hodet hvis du setter noe som ikke selger på førstesiden. Men nå slår Akersgata opp det de
tror selger mest hver eneste dag. Da har det kanskje gått for langt, sa den tidligere VG-journalisten.
Han stilte seg også kritisk til satsingen på sportsbilag og prosjekter som VGs vektklubb.
Det er neppe noe som fører til bedre journalistikk, mente Tumyr.
Frode Grytten savnet på sin side en større forskjeller i det journalistiske uttrykket i avisene.
- Nå må man jo ha bilde byline for at leserene skal skjønne at journalister faktisk er forskjellige individer, sa forfatteren,
som mener at norske journalister må tørre å være mer tydelige når de skriver sine historier.
- Det er det som skaper troverdighet, sa Grytten.
Forfatteren etterlyste også en vilje til å gå mot mediestrømmen og ikke la seg styre av den til enhver tid ”store saken”.
- Hadde du foreslått å lage en reportasje om hvordan det sto til med innvandrerungdom i forstedene til Paris for to måneder
siden, hadde du garantert fått nei, nei, nei. Nå er svaret like sikkert ja, ja, ja.
Også blant redaktørene savnet Grytten et større mangfold.
Den eneste forskjellen på dagens redaktører er hvorvidt de jogger eller ikke jogger, sa Grytten som selv har bakgrunn som journalist i Bergens Tidende.
Selv om hovedpersonen i Gryttens bok Flytande Bjørn er en BT-journalist, handler ikke boken egentlig om journalistikk, forsøkte Grytten å formidle til tilhørerne på Presseklubben.
- Det handler egentlig om plassen Odda. Det er en undergangsroman, der både hovedpersonen og Odda går under. Forskjellen er at når en person blir drept, kommer alle journalistene. Men når en plass blir drept kommer ingen, sa Grytten.
