Bestemmelsene om verneombud arbeidsmiljøutvalg og bedriftshelsetjeneste finnes i lovens kapittel 6 og 7. Det er også laget forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg som regulerer detaljene.

I Lars Holo og Jan Fougners kommentarer til arbeidsmiljøloven presiseres det at den organiserte vernetjenesten i bedriften skal være et supplement til det planmessige verne- og miljøarbeidet som ledelsen skal drive på alle nivåer i virksomheten. Vernetjenesten skal ikke overta ansvaret for at lovens arbeidsmiljø blir gjennomført. Ansvaret for dette ligger hos toppledelsen og kan delegeres til linjeledelsen i bedriften. Det er en forutsetning at vernearbeidet skal inngå i de daglige rutinene og vurderes på lik linje med økonomiske faktorer. Vernetjenesten spiller likevel en viktig rolle for å sikre at arbeidsmiljøkravene blir gjennomført, og skal arbeide for å styrke bedriftens innsats for å utvikle et bedre arbeidsmiljø.

De som er gitt ansvar og arbeidsoppgaver i henhold til arbeidsmiljøloven er.

• Arbeidsgiveren (ledelsen, linjeledelsen))
• Arbeidsmiljøutvalget
• Verneombudene
• Verne- og helsepersonell (bedriftshelsetjenesten)
• Den enkelte arbeidstaker

Som vi har utdypet tidligere, ligger ansvaret for arbeidsmiljøet hos ledelsen. Det er en del av arbeidsgivers styringsrett å organisere HMS arbeidet på bedriften, men arbeidsmiljøloven, forskriftene til loven og tariffavtaler griper i sterk grad inn i styringsretten, og setter klare rammer som styringsretten skal utøves innenfor.

Den makt og myndighet som lov og forskrift gir til bedriftens arbeidsmiljøutvalg, innebærer et stort inngrep i styringsretten, og var i sin tid ikke ukomplisert å få regulert i lovs form da arbeidsmiljøloven ble endelig vedtatt i 1977.

Arbeidsmiljøutvalget (AMU)

er bedriftens øverste organ i arbeidsmiljøsaker. Det er dels et rådgivende organ (fagutvalg) for bedriftsledelsen, dels et vedtaksført organ som fatter avgjørende beslutninger. Et vedtak her kan ikke overprøves av bedriftens styre, men må eventuelt ankes til arbeidstilsynet.

Det skal være AMU på alle bedrifter med minst 50 arbeidstakere, og det skal også opprettes i bedrifter med mellom 20 og 50 arbeidstakere dersom en av partene krever det. (AML § 23.1).

Hvis en bedrift har flere driftsenheter, kan arbeidsmiljøutvalget vedta å opprette lokale arbeidsmiljøutvalg. (Forskr. §7.1). AMU kan også opprette rådgivende underutvalg.

Ved beregning av antall arbeidstakere regnes alle med som arbeider minst 20 timer i uka. (Forskr. § 6.1) Arbeidsgiveren og arbeidstakeren skal ha like mange representanter i utvalget (AML § 23.2).

Valg

Reglene for valg av AMU står i forskriftens § 6. Medlemmene velges for to år av gangen. Lederen velges for ett år, og arbeidsgiver- og arbeidstakersiden alternerer om ledervervet.

Arbeidsgiveren utpeker sine medlemmer av AMU. Arbeidsgiveren, eller den daglige lederen av bedriften, eventuelt et medlem av bedriftens toppledelse, skal alltid være med i utvalget. Hovedverneombudet skal alltid være en av de ansattes representant i AMU. Hvis det er flere hovedverneombud i virksomheten, velger de en felles representant. Ved valg av AMU har alle ansatte, med unntak av daglig leder stemmerett. (§6.3)

De øvrige ansatterepresentanter velges vanligvis ved flertallsvalg. De kan også utpekes av lokal fagforening som organiserer flertallet av arbeidstakerne, eller av fagforeningene i fellesskap hvis det er flere fagforeninger (§6.6).

Verneleder og bedriftslege skal være med i utvalget, men har ikke stemmerett.

AMUs oppgaver

er regulert i AML kapittel 7 og forskr. § 9. Og i Forskr. § 9 er det formulert i klartekst: Arbeidsmiljøutvalget er et besluttende og rådgivende organ som skal virke for gjennomføringen av arbeidsmiljølovgivningen i virksomheten. Utvalget skal drøfte saker med sikte på å oppnå enighet. Hvis dette ikke lykkes skal det holdes avstemming, og ved stemmelikhet avgjøres saken med lederens dobbeltstemme.

Utvalget har også myndighet til å pålegge arbeidsgiveren å gjennomføre tiltak hvis utvalget finner det nødvendig for å verne arbeidstakernes liv eller helse. Et slikt vedtak kan ikke overprøves av bedriftens ledelse eller styre. Dersom arbeidsgiveren vil gjøre innsigelser mot et slikt vedtak, må det forelegges arbeidstilsynet for endelig avgjørelse.

Utvalget skal behandle alle spørsmål og planer om:

• bedriftshelsetjeneste og den interne vernetjenesten
• opplæring, instruksjon og opplysningsvirksomhet som vedrører arbeidsmiljøet
• byggearbeider, innkjøp av maskiner, rasjonalisering, arbeidsprosesser, og forebyggende vernetiltaketablering og vedlikehold av internkontrollsystemer
• helse- og velferdsmessige spørsmål knyttet til arbeidstidsordninger.

Utvalget kan også behandle spørsmål om arbeid for yrkeshemmede arbeidstakere.

Dessuten skal AMU i følge forskriftene

• delta i å utarbeide et handlingsprogram for verne- og miljøarbeidet i virksomheten.
• foreta befaringer i virksomheten for å kartlegge og vurdere behovet for verne- og miljøtiltak.
• gi råd om prioritering av virksomhetens planer i arbeidsmiljøspørsmål og selv ta opp spørsmål om nye tiltak,
• fastsette retningslinjer for introduksjon av nye tilsatte arbeidstakere om det som gjelder verne- og miljøarbeidet i virksomheten og se til at arbeidsgiveren sørger for opplæring av nye tilsatte så snart som mulig etter tilsettingen,
• arbeide for at de tilsatte i virksomheten får innsikt i arbeidsmiljøproblemer og søke deres medvirkning i verne- og miljøarbeidet.

AMU bestemmer selv når de skal ha møter, men det skal normalt være fire i året. Dersom minst to utvalgsmedlemmer krever det, skal det holdes møte.

Taushetsplikt

Både verneombud og medlemmer av AMU har taushetsplikt når det gjelder saker som angår personlige forhold eller forretningshemmeligheter. (Forskr. § 11) Taushetsplikten gjelder ikke når bedriften eller den saken angår gir sitt samtykke, eller det er nødvendig å informere berørte arbeidstakere om ulykkes- eller helsefare i virksomheten. Her kan bedriftens og arbeidstakernes representanter ha ulik oppfatning, og her må både utvalget og de enkelte verneombud bruke sitt skjønn for å vurdere behovet for informasjon.

Verneombud

Verneombudene har ikke noe selvstendig ansvar eller myndighet til å fatte bindende avgjørelser, men har en viktig rolle i helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet i bedriften. Verneombudet skal være vaktbikkja som skal observere og rapportere til AMU og arbeidsgiver, som så skal sette i verk nødvendige tiltak. For at verneombudet skal være i stand til å utføre jobben er det viktig at vedkommende sikres god opplæring, og har tilgang på opplysninger som gjør vedkommende i stand til å utføre oppgaven tilfredsstillende. Verneombudene må også få den nødvendige tid – på betalt arbeidstid – både til opplæring, holde seg oppdatert, og rent praktisk utføre sitt arbeid.

Det skal være verneombud ved alle bedrifter som er omfattet av loven. Men hvis det er mindre enn 10 ansatte ved bedriften kan partene skriftlig avtale en annen ordning. F. eks. at verneombudets oppgaver skal ivaretas av en tillitsvalgt, eller at man ikke skal ha verneombud. Hvis virksomheten har mer enn ti ansatte, kan det velges flere verneombud, og hvis det er flere enn ett verneombud, skal det velges et hovedverneombud blant verneombudene.

Valg

Verneombudene velges for to år, blant anerkjent dyktige arbeidstakere, og skal fortrinnsvis ha vært ansatt i bedriften i minst to år (forskr. §2). Hvor mange verneombud som skal velges, vil avhenge av virksomhetens størrelse, arbeidets art og arbeidsforholdene for øvrig, Hvis bedriften består av flere avdelinger eller skiftlag, skal det normalt være ett verneombud for hver avdeling eller hvert skift. Det er viktig at verneområdene ikke er større enn at verneombudet kan ha full oversikt og ivareta oppgavene på en forsvarlig måte.

Det er arbeidsmiljøutvalget som deler inn bedriften i verneområder. Hvis bedriften ikke har AMU er det de lokale fagforeningene som har dette ansvaret. Arbeidsgiveren skal uttale seg før avgjørelse fattes. Hvis det ikke finnes lokale fagforeninger skal representanter som er utpekt av arbeidstakerne gjøre dette – etter at arbeidsgiver har uttalt seg.

Verneombudene skal velges av og blant arbeidstakerne i virksomheten. Ved valgene har alle, så nær som bedriftens øverste ledelse stemmerett. Verneombudene kan også utpekes av lokal fagforening som organiserer flertallet av arbeidstakerne, eller av fagforeningene i fellesskap hvis det er flere fagforeninger. Ellers velges verneombudene ved flertallsvalg.

Hvis arbeidstakerne motsetter seg å velge verneombud, kan arbeidsgiveren utpeke. (Forskr. § 2).

Normal funksjonstid for verneombud er to år (Forskr. § 3). Og resultatet av valget skal meddeles bedriften skriftlig. Bedriften vil forholde seg til tidligere valgte personer inntil melding om nyvalg er sendt.

Verneombudets oppgaver

er fastsatt i AML kapittel 6 og forskriftens § 4. I AML § 26.1 heter det:

Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i denne lov.

Verneombudet skal påse at både utstyr, arbeidsprosesser og tilrettelegging av arbeidet er av en slik art at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske og psykiske belastninger i arbeidet.

Hvis et verneombud blir kjent med forhold som kan medføre ulykkes- og helsefare, skal vedkommende straks varsle arbeidstakerne, og arbeidsgiveren skal gjøres oppmerksom på forholdet dersom verneombudet selv ikke kan avverge faren. Hvis det ikke innen rimelig tid tatt hensyn til meldingen, skal verneombudet underrette Arbeidstilsynet eller arbeidsmiljøutvalget.

Verneombudet skal også tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet innenfor ombudets verneområde. Internkontroll og etablering og vedlikehold av internkontrollsystemer, ligger også innenfor verneombudets kompetanseområde, og verneombudet skal ta aktivt del i, og konsulteres i dette arbeidet.

Verneombudet skal holdes oppdatert om alle forhold som berører arbeidsmiljøet, og forhold som har betydning for arbeidstakernes helse-, miljø og sikkerhet. De skal orienteres om alle yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker innenfor sitt område, om yrkeshygieniske rapporter og målinger, og om eventuelle feil eller mangler som er påvist.

Verneombudet plikter å gjøre seg kjent med verneregler, instrukser, pålegg og henstillinger som er gitt av Arbeidstilsynet eller arbeidsgivere, og skal delta ved Arbeidstilsynets inspeksjoner i virksomheten.

I bedrifter som ikke har arbeidsmiljøutvalg, kan verneombudet utføre en del av de oppgavene som normalt tilligger AMU, men verneombud kan ikke fatte vedtak, slik AMU kan.

Men selv om verneombudene ikke er gitt vedtaksmyndighet, har lovgiverne gitt dem stort ansvar, og forutsatt at dette er tillitsvalgte som skal ha stor kompetanse. I § 6-3 er verneombudet gitt rett til å stanse farlig arbeid.

Dersom verneombudet mener at det foreligger en umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, og faren ikke straks kan avverges på annen måte, kan arbeidet stanses inntil Arbeidstilsynet har tatt stilling til om arbeidet kan fortsette. Arbeidet må bare stanses i det omfang verneombudet anser er nødvendig for å avverge fare.

Stansingen og grunnen til den skal omgående meldes til arbeidsgiveren eller dennes representant.

Verneombudet er ikke erstatningsansvarlig for skade som påføres virksomheten som følge av at arbeidet stanses i henhold til bestemmelsen i første ledd.

Både AMU-medlemmer og verneombud er gitt stort ansvar og stor innflytelse i følge lov og forskrifter. Det innebærer at det er stort behov for opplæring av verne- og miljøtillitsvalgte. For at disse skal kunne inneha den kompetanse som skal til for å utføre disse vervene, kreves det skolering, og utgiftene til denne skoleringen skal selvfølgelig bæres av arbeidsgiveren. Det er fastslått i AML § 6-5. Utgifter, opplæring m.m.

Det er arbeidsgiverens ansvar å sørge for at verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg kan få den opplæring som er nødvendig for at de kan utføre sine verv på forsvarlig måte.

Verneombud og medlemmene av arbeidsmiljøutvalg har også rett til å ta den nødvendige opplæring ved kurs som arbeidstakernes organisasjoner arrangerer.

I forskriftens § 12 stilles kravene til opplæring, og det er fastslått at opplæringen skal være på minst 40 timer, men at partene kan avtale kortere varighet. Her understrekes også arbeidstakernes rett til å ta kurs som arrangeres av egen fagforening.

Formen for arbeidsmiljøopplæring skal avklares mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte, og opplæring kan også avtales i sentrale eller lokale tariffavtaler mellom partene.

Bedriftshelsetjenesten

Arbeidsgiver plikter å knytte bedriftshelsetjeneste til virksomheten dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det.

heter det i § 3-3 - Bedrftshelsetjeneste. Der fastslås det også at bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål. De skal bistå både arbeidsgiveren, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalget og verneombudene i deres arbeid for å skape sunne og trygge arbeidsforhold, og de skal bistå og samarbeide med arbeidstilsynet.

Hvem bestemmer om det skal være bedriftshelsetjeneste?

Spørsmålet om bedriftshelsetjeneste er et arbeidsgiveransvar. Loven er såpass vag som at det skal være bedriftshelsetjeneste der det er nødvendig. Og hvor er det? Dersom partene på arbeidsplassen ikke blir enige, kan arbeidstilsynet i det enkelte tilfelle gå inn og vurdere situasjonen, og eventuelt pålegge arbeidsgiveren å opprette bedriftshelsetjeneste.

Lovgiverne har forutsatt at dette er et spørsmål som skal avklares i samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere, og behandles i AMU.

Men det er enkelte bransjer hvor bedriftshelsetjeneste er påbudt. F. eks, i grafisk industri. Vi i NJ mener at alle journalistiske arbeidsplasser trenger bedriftshelsetjeneste. Vi tilhører en bransje hvor gjentatte arbeidsmiljøundersøkelser med all mulig tydelighet viser at vi er utsatt for helseskader på grunn av jobben. Og at vi følgelig er en gruppe som har behov for ekstra oppfølging. Den hyppige forekomsten av psykosomatiske lidelser, og den lave gjennomsnittlige dødsalderen blant NJ-medlemmer (58 år), viser at dette er en bransje som trenger ekstra oppfølging.

Hvilke krav skal vi stille til en bedriftshelsetjeneste?

Her er meningene delte. Noen ønsker seg en gammeldags personallege. En man kan gå til for å få en resept til seg selv eller familiemedlemmer, en rekvisisjon eller en sykemelding. Det er ikke det en moderne bedriftshelsetjeneste ser på som sin primære oppgave. Det kan naturligvis være en utvidet del av et bedriftshelsetilbud, men det er ikke det som skal være primæroppgaven.

En bedriftshelsetjeneste skal forebygge helseskade, og delta i det forebyggende helsearbeidet i bedriften. Det er all grunn til å sette spørsmålstegn ved verdien av den årlige ”kjøttkontrollen” som mange bedrifter betaler i dyre dommer for.

Det har begrenset verdi å undersøke friske mennesker en gang i året. Det man greier å avdekke gjennom slike undersøkelser er beskjedent, i forhold til de ressursene som brukes for å gjennomføre undersøkelsene. Det bedriftshelsetjenesten først og fremst skal benyttes til, er å forebygge helseskade. Den skal delta aktivt i utforming av arbeidsplassen, vurdere rutiner og tilrettelegging av arbeidet, slik at arbeidstakerne ikke får helseproblemer. Bedriftshelsetjenesten spiller også en viktig rolle dersom det oppstår problemer eller konflikter som rammer arbeidsmiljøet. Da kan bedriftshelsetjenesten gå inn som nøytral faginstans og bistå med å løse problemene.

Arbeidstakere eller grupper av arbeidstakere som er i risikosonen, må naturligvis følges opp med regelmessige helsekontroller og eventuelt oppfølging av spesialist.