Ina Lindahl og Kjetil Haanes (Foto Kathrine Geard)

NJ var på høringen representert ved advokat Ina Lindahl og nestleder Kjetil Haanes.

Lindahl la vekt på konsekvensene av at departementet går inn for at det særlige redaktøransvaret i straffeloven fortsatt ikke skal gjelde for nettaviser.

Lindahl streket under at de fleste nettstedene som driver redaksjonell virksomhet som kan sammenlignes med tradisjonelle massemedier, er i dag mediehus som gjerne omfatter avis, radio og TV. Mange journalister produserer dermed saker til alle plattformer. Lindahl etterlyste dermed en lovgivning som er i takt med den nye medievirkeligheten, slik at journalister får jobbe under de samme rammevilkårene.

”Konsekvensen av igjen å utsette reguleringen av redaktøransvaret for nettavisene, er at vi i norsk rett ikke vil ha et logisk samsvar mellom reglene som gir redaktørene redaksjonell frihet og reglene som gir redaktørene ansvar”, sa Lindahl som la til at dette redaktøransvaret bør reguleres i en samlet medieansvarslov.

”Av hensyn til nettavisenes troverdighet og pressens samfunnsrolle bør definisjonen av redaktørrollen også klargjøres i forhold til redaktøransvaret for debattfora på disse nettavisene, slik at det i denne sammenheng kan gjennomføres en grenseoppgang mot ansvar hos såkalte nettverter,” sa Lindahl og oppmodet departementet umiddelbart starte arbeidet med en prinsipiell gjennomgåelse av redaktørinstituttet på nett og arbeidet med en samlet medieansvarslov.

Kjetil Haanes slo under høringen til orde for at journalister og redaktører skal være av de yrkesgrupper som skal ha et særskilt vern mot trusler i straffelova i forbindelse med sin yrkesutøvelse. I forslaget til ny straffelov er helsepersonell, personer som forestår persontransport og lærere i grunnskole og videregående skole foreslått gitt slikt særskilt vern.

Haanes redegjorde for utviklingen av trusler mot journalister, og mente at av hensyn til pressefrihet og demokratiutvikling var tiden var inne til at journalister og redaktører også fikk et særskilt vern.

”Problemet er omfattende og økende. Truslene gjelder like mye journalister i lokalmedia som i riksmedia”, sa Haanes

Norsk Redaktørforening hadde i forkant av møtet foreslått skriftlig til komiteen at journalister og redaktører får spesielt vern. I høringen støttet NJ de andre presseorganisasjonenes argumentasjon for å fjerne blasfemiparagrafen, for å presisere taushetspliktsbestemmelsene og for endringsframleggene rundt privatlivets fred. Alle presseorganisasjonens sa seg samtidig svært tilfreds med at regjeringen legger opp til å fjerne ærekrenkelser frå straffeloven.