Rett til fri

I lovens kapittel 12 reguleres retten til fri av sosiale og velferdsmessige årsaker. Det er her vi finner retten til fri ved svangerskap og fødsel, barns sykdom og også retten til å få fri fra jobben for å ivareta offentlige verv. Det er verd å merke seg at loven bare regulerer retten til fritid. Eventuell rett til lønnskompensasjon sier loven ingenting om. Dersom det finnes rett til lønnskompensasjon er denne fastslått i andre lover eller i tariffavtaler.

Fødselspermisjon

Gravid arbeidstaker har rett til permisjon i inntil 12 uker under svangerskapet, og hun skal ha fri minst seks uker etter fødselen, med mindre legeattest fastslår at det er bedre for henne å komme i arbeid.

Bestemmelsene om fødselspenger står i folketrygdlovens kapittel 14, og det er gjennom reguleringen av disse bestemmelsene de forbedringer som har vært gjort når det gjelder utvidelser av omsorgspermisjoner, har skjedd.

Vi skal ikke gå inn på detaljene i folketrygdloven her, bare kort nevne at det i 2006 betales fødselspenger for 44 uker, inkludert seks ukers fedrekvote. Foreldrene kan velge å utvide permisjonen til 54 uker ved å redusere kompensasjonen til 80%. Også ved 80%-alternativet er fedrekvoten seks uker.

Foreldrene kan også ta ut deler av fødselspermisjonen som deltidspermisjon, såkalt tidskonto. Denne er beskrevet i § 12-6 – Delvis permisjon. Da arbeider man deltid, og går på en kombinasjon av lønn og fødselspenger. Denne ordningen har vist seg å være såpass komplisert i praksis at den er lite brukt.

Alle NJs tariffavtaler gir bedre vilkår ved svangerskap og fødsel enn arbeidsmiljøloven og folketrygdloven gir. Det viktigste punktet i så måte, er at tariffavtalene gir rett til full lønn under slik permisjon, uavhengig av lønnsnivå. Folketrygden gir bare full lønnskompensasjon opp til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet reguleres av Stortinget en gang i året, og er fra 1.5.2006 62 892 kr. Ifølge folketrygdloven har man bare rett til feriepengeopptjening for tre måneder av permisjonstiden. Når man mottar full lønn fra arbeidsgiver har man rett til feriepengeopptjening på hele lønna. Det er verd å merke seg at full lønn innebærer alle faste og variable tillegg til lønna. Både vakttillegg, fototillegg og ulempetillegg regnes inn i permisjonslønna. Det er bare overtidstillegg som holdes utenfor. Lønn under omsorgspermisjon beregnes, som sykelønn, av gjennomsnittslønna de siste fire ukene før permisjonen tar til. Hvis denne lønna ikke er representativ for det vanlige inntektsnivået, beregnes den av lønna siste kalenderår.

I NJs tariffavtaler er fedre og mødre likestilt ved fødselspermisjoner. Her har fedrene rett til å få full lønn i hele den tiden de tar ut omsorgspermisjon.

Folketrygdloven diskriminerer fedrene i den forstand at de bare har rett til fulle fødselspenger dersom moren er i full jobb. Jobber moren deltid, beregnes farens fødselspenger ut fra hennes stillingsbrøk.

§ 12-3 fastslår farens rett til to ukers omsorgspermisjon i forbindelse med fødselen. Vilkåret er at han bor sammen med moren og nytter tida til omsorg for familien. Disse to ukene kommer i tillegg til omsorgspermisjonen. Lovverket gir ikke rett til lønn, men alle NJs tariffavtaler inneholder bestemmelser som gir faren rett til full lønn i disse to ukene.

I tillegg til den permisjonen det utbetales fødselspenger for, har foreldrene rett til ytterligere ett års permisjon for hvert barn. Denne permisjonen er ulønnet. (§ 12-5)

Den som skal benytte seg av disse permisjonsrettighetene må varsle arbeidsgiveren snarest mulig. Når det gjelder fødselspermisjon av mer enn to ukers varighet er varslingsfristen 1 uke. For permisjoner ut over 12 uker er varslingsfristen 4 uker. (§ 12-7)

Permisjon ved adopsjon

Foreldres rettigheter ved adopsjon er fastsatt i § 32. Ved adopsjon av barn under 15 år gjelder de samme bestemmelser som ved fødsel med hensyn til omsorgspermisjon. Her er fedre og mødre likestilt i alle NJs tariffavtaler. Den av foreldrene som til enhver tid har permisjon, har rett til full lønn.

Fri ved amming

§ 12-8 gir mødre som ammer rett til den fritid hun trenger, og minst to ganger en halv time per dag. Hun kan eventuelt redusere den daglige arbeidstiden med en time. Alle NJs tariffavtaler gir nå rett til lønn under ammefri.

 

Barns sykdom og pleie av pårørende

I § 12-9 fastslås retten til fri ved barns- og barnepassers sykdom. Ved barns sykdom har man rett til lønnskompensasjon – ikke ved barnepassers. Denne retten gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år, 16 år hvis barnet er funksjonshemmet eller har kronisk sykdom.

Permisjonsrettighetene begrenser seg til 10 dager i året for hver av foreldrene, 15 dager hvis de har omsorg for flere enn to barn, og 20 dager hvis de har omsorg for funksjonshemmet eller kronisk sykt barn. Enslig forsørger har rett til det dobbelte.

§ 12-10 gir rett til permisjon i inntil 20 dager for pleie av nære pårørende som er døende.

Utføring av offentlige verv

Ved lovendring i 1995 ble det fastslått at arbeidstakere har rett til fri for å ivareta offentlige, lovbestemte verv. Dette er en lovregulering av noe som lenge har vært regulert i hovedavtaler mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene.